For siste gang før vi tar noen ukers siesta, har jeg og mine fem medmusikknerder snekret sammen en låtliste til avspilling i bloggen til Louis.
Mine valg er Beck, Thelma & Clyde, Neko Case, Brendan Benson og Richard Cheese. Brenson-låten er allerede en liten sommerhit her i huset, og Thelma & Clydes splitter nye vinylsingel/CD-EP blir også flittig spilt.
Dette er ikke et skrapelodd. Det er bankkortet ditt. Og når bankkortet ditt ser slik ut, kan det by på problemer både å ta ut penger og å betale for seg. Jeg snakker da ikke bare om den reduserte magnetstripen, men også om fotoet - som anslagsvis ble tatt i 1992.
At sommeren er kommet til Sørlandet har på ingen måte påvirket mine valg til denne ukens spilleliste borte i bloggen til Louis. Neida, her begynner vi i sepiatoner og ender i det mørkeste mørke: Richmond Fontaine, The Dead Weather, Dinosaur Jr., Iggy Pop og - for virkelig å holde eventuelle teenyboppers på noen armlengders avstand - Sunn O))).
Klikk her for umiddelbar avspilling av ukens håndplukkede låter.
Og bry dere for all del ikke om meg. Flere av låtene de andre har valgt er riktig så sommerfriske.
I går kveld, mens jeg jobbet meg gjennom en sixpack Tuborg, kastet jeg meg på den siste store Internett-bølgen: Sjirafftegning. Glem opptøyene i Iran og verdens nært forestående undergang - nå er det sjirafftegning som gjelder.
Bakgrunnen for dette etter hvert verdensomspennende fenomenet er selvsagt et veddemål. Ola, kanskje bedre kjent som Idioten Ola, veddet på at han kunne samle inn en million sjirafftegninger innen 1. januar 2011. Kompisen Jørgen vedddet i mot. Innsatsen var en kasse pils. I skrivende øyeblikk har Ola fått inn 3088 sjiraffer og mangler altså bare 996 912. Antallet øker for hvert minutt.
Min tegning har jeg kalt "Sjiraffen - Afrikas svøpe".
Her fremstiller jeg sjiraffen som akkurat det den er: En langhalset, blodtørstig drapsmaskin med kjeften full av sylskarpe, dødbringende tenner. Dette er den sanne sjiraffen. Ikke la noen lure deg til å tro noe annet. Sjiraffen er et nådeløst rovdyr som patruljerer savannen i store, brautende flokker. Mennesker og dyr går lange omveier for å unngå den. I sjiraffens kjølvann finner man ikke annet enn sprengte postkasser, veltede telefonkiosker og blomsterbed fulle av sneiper.
Alle som har tegnet nusselige plysj-sjjiraffer med store, snille øyne er åpenbart ofre for villedende sjiraffpropaganda.
Og nå er det din tur. Tegn en sjiraff (alt unntatt datategning er godtatt), scan eller fotografer den og last opp til Onemilliongiraffes.com. Enklere kunne det ikke ha vært.
Det gleder meg å se at Ingve Aalbu, en kompis jeg har aldri har møtt, har begynt å blogge. På Mekkagubberock republiserer den selverklærte gubberockeren artikler fra det dypt savnede nettstedet Pstereo.no.
Pstereo hadde en hel gjeng dyktige skribenter, men Ingve var nok den som i størst grad fikk innflytelse på mine egne forsøk. Ikke bare hadde han nesten like god smak som meg, men tekstene hans var også uvanlig fengende, elegante og pasjonerte. Etter endt lesning fant jeg gjerne meg selv mysende inn i platehyllene eller på vei til nok et kostbart besøk i platebutikken. (Pstereo eksisterte på den tiden man fremdeles gikk til platehyllene eller platebutikken for å finne musikk).
Artiklene på Mekkagubberock er altså noen år gamle. Men de handler om musikk av det tidløse slaget, og er derfor ikke merkbart preget av tidens tann.
Ingves introduksjonstekster, som noen ganger truer med å bli like lange som selve artiklene, røper dessuten at trangen til å skrive om musikkopplevelser ikke er blitt helt kvalt av voksenlivet. En dag tar han forhåpentligvis til vettet og begynner skrive om ordentlige ting igjen.
Jeg mener, hvem andre skal skrive for oss gubberockere? Tom Skjeklesæther?
Denne uken er jeg igjen blant de stolte bidragsyterne til spillelisten i Louis-bloggen. Med unntak av en sedvanlig melankolsk Magnolia Electric Co-låt, ble det mye garasjerock-aktig fra meg denne gangen: The Dead Weather, Eels, Jay Reatard og The Vaselines.
Sistnevntes låt er vel forresten rundt 20 år gammel, men blir nyutgitt i disse dager og holder seg dessuten svært godt. Det holder for meg.
Hele listen finner du her. Spilleren ligger oppe til venstre på siden, og du kan spille av enkeltspor ved å klikke på artistnavnene.
Dette er gårsdagens nyheter, men visse ting kan ikke få passere ubemerket bare fordi jeg har hatt mye å gjøre de siste dagene.
Det handler selvsagt om kultur-Norges aller mest skrikende urettferdighet: Hvorfor blir ikke norske tegneserier tilgodesett med annet enn glansbilder og lommerusk på statsbudsjettet?
Bevilgningen til tegneserier i 2008 var på litt over 1,5 millioner kroner, noe som til sammenligning er 6,3 prosent av hva Oslo-Filharmonien fikk eller 0,5 prosent av hva Filmfondet mottok samme år.
Slikt kan selvsagt ikke voksne mennesker finne seg i, så Flu Hartberg tok for noen uker siden initiativ til å lage et opprop stilet direkte til kulturminister Trond Giske. I tegneserieform, naturligvis. 23 serietegnere, deriblant jeg, ble bedt om å bidra med en rute hver etter Flu sitt manus.
Dagsavisen var til stede da den ferdige serien ble overrakt til Giske på tirsdag, og ABC Nyheter har laget sin egen versjon av Dagsavisens sak.
Og, som antatt, er Giske svak for smisk. Han har allerede gitt klar melding om at noe vil bli gjort:
Gjennom kulturløftet har vi programfestet en innkjøpsordning for tegneserier, det skal innføres. Tegneserier er like høyverdige som andre kulturuttrykk. Vi var opptatt av å innføre en ordning for innkjøp av sakprosa først. Nå er den på et brukbart nivå, da er tegneserier det neste som innkjøpsordningen skal omfatte.
Dette gir håp. Når man ser hvilke resultater man har oppnådd med småpenger de siste årene, burde ordentlige summer og seriøs satsing åpne mulighetene for virkelig store ting.
Siden den nå så berømte Giske-serien allerede flyter fritt på nett, publiserer jeg like godt hele greia her. Navnene på alle som bidratt står i siste rute. De fortjener en klem, alle som én. Ikke minst Flu, all-round kjernekar som han er.
