7.8.03
Som kjent er det her i Kristiansand alle de kristne holder til. De finnes i alle avskygninger og de er overalt. For ikke så lenge siden, på en solvarm ettermiddag, lå jeg i gresset nede ved Nupen-anlegget og slappet av etter et eller annet slitsomt. På en gressbakke like bortenfor satt en ung mann i pene sommerklær han hadde kjøpt på Dressmann. I en halvsirkel rundt seg hadde han disiplene sine, og han talte engasjert til dem. De kunne vel være en ti-femten stykker, flertallet jenter. Jeg fikk ikke noen sammenheng i det fyren snakket om, men det gikk på dårlig engelsk og ordene "God" og "Djeezus" gikk mye igjen. Etter at han hadde snakket lenge og uavbrutt, tok han fram gitaren og alle stemte i en sang om nettopp Djeezus. Noen av disiplene hadde med seg afrikanske trommer som de trommet litt forsiktig på.
Noen dager senere var jeg på vei gjennom parken da jeg fikk øye på denne fyren og disiplene hans igjen. De satt i en halvsirkel og koste seg med noe godt fra bakeren. Flokken var nå bare halvparten så stor som forrige gang, men til gjengjeld hadde de begynt å uniformere seg. Alle gikk med gilde, røde t-skjorter.
Jeg kunne bare nikke anerkjennende til Dressmann-fyrens arbeid. Jeg har selv i mange år lekt med tanken om å starte opp en liten sekt, og da er det selvsagt inspirerende å se en ekte proff i arbeid.
Det er for tidlig å gå i detaljer om hva slags sekt dette skal bli, men jeg kan røpe såpass at den blir sterkt dommedagsorientert og at rekrutteringen først og fremst vil skje blant piker i alderen 18-23 år. Jeg har også en del gode ideer til ritualer og denslags på lager.Etiketter: religion
|
