22.10.03
Blant de platene jeg har hørt mest på de siste årene er Elliott Smiths Either/Or, XO og Figure 8. I mine ører har Elliott Smith lenge vært en av de fineste låtskriverne på planeten. Melodiøse og intelligente låter, tidløs musikk.
I dag kom meldingen om at han ikke er blant oss lenger. At han har tatt livet av seg.
Nå var det aldri vanskelig å skjønne at han var en plaget mann. I bunnen av musikken hans lå en dyp melankoli som var umulig å overse. Han er også (med et mulig unntak for Beth Gibbons) det mest sjenerte mennesket jeg har sett på en scene. Popstjerne-materiale var han ihvertfall ikke.
Men Elliott Smith var en stor låtskriver, sanger og musiker. Og dette er en trist dag.
Nobody broke your heart
You broke your own because you can’t finish what you start
Nobody broke your heart
You broke your own because you can’t finish what you start
Nobody broke your heart
You broke your own because you can’t finish what you start
Nobody broke your heart
If you’re alone it must be you that wants to be apart Etiketter: Elliott Smith, musikk
|
