Tenkte jeg skulle legge inn noen godord om de to nye Jippi-utgivelsene jeg fant i postkassen min nylig.
Bjørn Ousland har plutselig blitt så minimalistisk at han bare kaller seg Bjørn O på forsiden av det nye bladet sitt, Bisk. Jeg må innrømme at det første jeg tenkte da Ousland viste fram noen smakebiter på Raptus var "Jason!". Den sammenligningen er ikke til å unngå når man kjører seks bilder på hver side og ingen tekst. Men man skal ikke lese mange sidene før man forstår at Ousland har utviklet sin egen greie. Og riktig sjarmerende er det blitt. Mange lekne variasjoner over heller begrensede tema. Jeg er ganske sikker på at dette er en serie som kan appellere til mange som "ikke pleier å lese tegneserier".
Julenummeret av Forresten er blitt akkurat den strålende ujevne antologien man kunne forvente. Overraskende er det heller ikke at det blir mye blasfemi og fulle julenisser når undergrunnstegnere skal lage juleserier. Alt er ikke like vellykket, men man scorer som vanlig på kompromissløshet og uforutsigbarhet. Dessuten gir oversettelser av geniale Max Anderssons helvetesvisjoner alltid et pluss i min bok. "Kjenn på nissens hevn, hore!"
Etiketter: Bjørn Ousland, Forresten, Jippi forlag, tegneserier
