21.7.04
Voi voi, så godt det var å sove i sin egen seng igjen! Den siste uka har bokstavelig talt vært all over the place på akkurat det området.
Onsdag til lørdag sov jeg på en madrass hos Christoffer i Oslo. Madrassen var plassert i en gang alle i kollektivet måtte gjennom for å gå på badet eller på do. Jeg klager selvsagt ikke, men det er tungt å sove av seg rusen mens metalmusikere og datahackere tramper på hodet ditt.
Lørdag til mandag bodde jeg hos Arne Jonny dypt inne i Hedmark et sted. Der ble jeg tildelt en seng av typen gammel, knirkete og kort. Rommet delte jeg med en katt og hennes tre relativt nyfødte, som alle kravlet og pep over meg mens jeg lå der og vred meg i bakruskramper. Men jeg klager ikke. Det er minst 12 år siden sist jeg sto skulder ved skulder med Arne og pissa i veikanten mens sola sto opp over Smærbærsmo'n. Det var like fint som den gang.
Mandag til tirsdag var jeg tilbake i Oslo sammen med Arne, og vi ble tildelt sengeplasser på stuegulvet til Lena og Børt. Der lå jeg på en luftmadrass som gradvis ble flatere og hardere i løpet av de få timene jeg sov på den. Og mens alkoholen nok en gang herjet med meg, ble hjernen kokt av sola, naboen drillet i veggen og trikken dundret gjennom hodet mitt hvert femtende minutt.
Men jeg klager ikke, for i natt sov jeg på min egen overdimensjonerte Svane-madrass igjen. Fysisk og psykisk er jeg derfor nær normaltilstanden for første gang på en uke.
Bursdag har jeg visst også. Jeg trodde egentlig det var i går, men mine gamle foreldre var nettopp innom med kake og gaver, og de forsikret meg om at det er i dag.
Jeg føler vel uansett at dagen ble tilstrekkelig feiret i uka som var.Etiketter: fra virkeligheten
|
