Jeg pleier ikke å legge skjul på at jeg er fascinert av Alan Moore.

Men det er først i det siste jeg har funnet ut at jeg nok er vel så fascinert av mannen selv som av tegneseriene han skriver. Jeg har faktisk begynt å lure på om jeg ikke skal bli som Alan Moore. Det høres ihvertfall ut som en bra måte å bli gammel på: mure seg inne på arbeidsrommet, fordype seg stadig særere prosjekter, annonsere på 40 års-dagen at man skal bli magiker, tilbe en eldgammel, romersk slange, gå med svære, skumle ringer på alle fingrene, anlegge et massivt skjegg og i grunnen bare bry seg om det man selv synes er verdt å bry seg om.

Å være sånn uten å bli en litt stusselig, mumlende skikkelse uten distanse til seg selv er nok det vanskelige med dette. Men Alan Moore fikser det, og det er det som gjør ham så bra. Bred Northampton-aksent og en stemme som Dovregubben hjelper også.

Selv har jeg ikke kommet lenger enn noen famlende forsøk på skjegg, og innser at jeg har mye å ta igjen.

I mellomtiden nøyer jeg meg med å la meg fascinere av det godslige geniet.

Og her kommer poenget med denne postingen: I dag kom jeg over et BBC-intervju med mannen. Og dette er gull; han er en strålende vittig og skarp forteller også i muntlig form. Bare hør selv.

PS 1: Programmet er del av serien "Chain Reaction", hvor interessante mennesker intervjuer hverandre etter stafett-prinsippet. Neste gang er det Moore som intervjuer Brian Eno. Blir nok bra, det også.

PS 2: Hvordan i helvete kan jeg få lagret lydfilen? Anyone?

Etiketter: Alan Moore, tegneserier