Det begynner å bli lenge siden jeg oppsummerte filmtittingen. I det minste har jeg et par ekstra titler å by på.

Snittkarakteren er forresten ekstra høy denne gangen. Det er selvsagt fordi jeg foretrekker å se gode filmer.

Vertigo (Alfred Hitchcock, 1958)
Filmatisk perfeksjon. 10/10

Point Blank (John Boorman, 1967)
Tøff, stilisert thriller som bare kunne vært laget i 1967. Også Lee Marvin, a gitt. 9/10

Capturing the Friedmans (Andrew Jarecki, 2003)
Det er ikke spesielt hyggelig å se en familie gå fullstendig i oppløsning for åpent kamera, men fascinerende er det. 9/10

Broken Flowers (Jim Jarmusch, 2005)
Jordnær, morsom og veldig fin. 8/10

The Fly (David Cronenberg, 1986)
Hvordan lage noe interessant ut av heller tvilsomt materiale. 8/10

Dominion: Prequel to the Exorcist (Paul Schrader, 2005)
Den klart mest vellykkede oppfølgeren i denne etter hvert så rotete "serien". 8/10

Rear Window (Alfred Hitchcock, 1954)
Bedre underholdning får du ikke på en regntung høstkveld. 10/10

Robot Monster (Phil Tucker, 1953)
Denne fullstendig ubehjelpelige filmen er et av de beste hjelpemidlene som finnes for å oppnå en lavere form for bevissthet. 8/10

Naboer (Pål Sletaune, 2005)
Noia på norsk. Kanskje ikke superoriginalt, men ganske effektivt. 7/10

The Devil's Rejects (Rob Zombie, 2005)
Man føler seg nesten skitten etter å ha fnist seg gjennom denne stygge og fullstendig amoralske filmen. Men så er da også Rob Zombies innsats for å få oss til å føle sympati med en gjeng sadistiske lystmordere av nærmest heroisk kaliber. 8/10

F for Fake (Orson Welles, 1972)
Gamle Orson gjør sitt beste for å føkke med hodene våre og samtidig undergrave hele dokumentarsjangeren. 8/10

The Exorcist (William Friedkin, 1973)
Å ha tenåringer i huset er visst enda mye verre enn jeg hadde trodd. 10/10

En etter hvert laaaaang liste med filmnotater finner du her.

Etiketter: film