29.4.06
Jeg har en ganske pinlig innrømmelse å komme med.
For å si det rett ut: På torsdag var jeg på byen med balla ute. Først på kino, deretter på bar.
Det var selvsagt ikke med vilje. Jeg oppdaget det like etter at jeg hadde satt meg ned i kinosetet. Da jeg plantet Fanta-flasken min mellom lårene, kjente jeg plutselig den kalde plasten møte bar hud. Jeg var på forhånd klar over at det var hull i dongerybuksene mine, men jeg hadde ikke lagt merke til at underbuksene var en eneste stor sprekk.
Her gjelder det å knipe bena sammen og holde kjeft, tenkte jeg. Heldigvis var filmen så engasjerende at jeg for en stund helt glemte at jeg var ute til lufting.
Etterpå gikk vi over gaten til Charlies for å konsumere en serie halvlitere. Der brukte jeg resten av kvelden på å avlede all oppmerksomhet fra skrittet mitt (som jo vanligvis er det naturlige å fokusere på). Det gikk bra. Ingen så noe. Men jeg hadde en ekkel følelse av at folk stirret hver gang jeg beveget meg over gulvet for å hente en ny øl.
Det er ikke så veldig stilig å gå rundt med skrotum i friluft, og jeg vil gjerne benytte anledningen til å beklage overfor alle jeg var sammen med på torsdag kveld. Det skal ikke gjenta seg. Nye underbukser er allerede innkjøpt.Etiketter: fra virkeligheten
|
