15.8.06
I natt drømte jeg at jeg var på kjøkkenet til Tor Milde. Jeg vet ikke hvorfor vi var der, men vi var tre stykker som satt klemt sammen på en benk og ventet på Tor som snakket i mobilen sin. Mens Tor gikk ut i et annet rom for å prate og prate, ble jeg sittende og kikke på korktavlen han hadde hengende over kjøkkenbordet sitt. Til min overraskelse fant jeg en akvarell laget av meg selv hengende bak noen andre bilder. Og selv om akvarell ikke er noe jeg driver med, så var det et ganske fint, lite bilde av et kystlandskap i sterke, ekspresjonistiske farger. Over selve bildet hang det dessuten en faktura skrevet av meg. Den var forfalt for lengst, og jeg ble veldig i tvil om hva jeg skulle gjøre. Jeg kunne selvsagt bare ha sagt pent i fra til Tor at han hadde glemt å betale for bildet, men han var stadig opptatt i telefonen og dessuten var jeg redd for at han skulle bli sur på meg. Forsåvidt kunne jeg jo drite i hele fakturaen. 1500 kroner (pluss MVA) er tross alt ikke all verden. Men det slo meg at det sikkert ville bli krøll i regnskapet hvis jeg lot uinnbetalte fakturaer flyte fritt omkring i samfunnet. Siden min redsel for skattemyndigheter og revisorer er betydelig større enn min redsel for Tor Milde, tok jeg fakturaen forsiktig ned fra korktavlen, og la den diskret på et hjørne av kjøkkenbordet. Så snart Tor så den, ville han sikkert få dårlig samvittighet og forte seg å betale den. For selv om jeg var littegrann redd for ham, visste jeg jo at han egentlig var en grei fyr, min gode venn Tor Milde.Etiketter: fra virkeligheten
|
