7.10.06
I et friskt utspill i bloggen sin krever Stian at jeg skal stå fram med mine musikalske guilty pleasures. Med det mener han sanger jeg helst ikke vil innrømme at jeg liker.
Nå kan jeg ikke huske å noen gang ha gjort Stian noe vondt, men OK, greit, jeg skal prøve å skrape sammen en liten liste.
Men først må jeg understreke at dette med musikksmak ikke er noe jeg koketterer med. Det er ikke slik at jeg snakker om Dylan og Coltrane i selskapslivet, for så å ta på meg rosa tights og danse til gamle Stock, Aitken & Waterman-hits når jeg kommer hjem. Mitt forhold til musikk er helt oppriktig og uironisk.
Hva som til en hver tid er å regne som god og dårlig smak, er dessuten et både vanskelig og meningsløst spørsmål.
Men OK, greit, her er noen låter jeg, til tross for meg selv, kan tenkes å skru opp hvis de skulle komme på radioen. Det går i disco, håpløst sentimentale ballader og Benny Borg:
Phil Collins: In the Air Tonight
Bette Midler: The Rose
Roxette: The Look
Margaret Berger: Samantha
Bee Gees: Stayin' Alive
Haddaway: What Is Love
Men at Work: Land Down Under
Morten Abel: Tulipz
Berine Zetlitz: Girl Like You
Lene Marlin: You Weren't There
Bryan Adams: Summer of '69
Boney M: Daddy Cool
Slade: Merry Xmas Everybody
Foreigner: I Want To Know What Love Is
Billy Idol: White Wedding
Madonna: Hung Up
Benny Borg: Balladen om Morgan Kane
Og nå vil jeg gjerne høre om de mørke hemmelighetene til Rune, Ronny, Tara og Ole-Marius. Etiketter: meme
|
