18.10.06
Jeg er ikke noen flink blogger om dagen. Det henger nok sammen med at jeg hverken opplever noe interessant eller tenker smarte tanker. Dagene bare g�r, og de g�r fort. Om morgenen g�r jeg p� jobb og gj�r noe tiln�rmet mitt beste for � f� de forskjellige prosjektene i land. Om ettermiddagen g�r jeg hjem, spiser, dupper av litt og bruker mest mulig av kvelden til � lage skolebokillustrasjoner.
Det er nok f�rst og fremst disse illustrasjonene som forhindrer meg i � gj�re forefallende ting - som � blogge.
Det gikk en stund f�r jeg skj�nte hvor mye jeg har tatt p� meg � tegne. N� har jeg laget flere titalls tegninger, men har fremdeles flere titalls igjen. Nynorskdamene p� Samlaget vil dessuten ha meg til � gj�re enda flere fram mot nytt�r. Det sp�rs om jeg kan ta meg r�d til � takke nei.
Dette h�res kanskje ut som klaging, men er ment som forklaring. Faktisk liker jeg godt � pusle med disse greiene. Ikke bare gir det litt penger i kassa, men jeg blir ogs� flinkere til � tegne. Spesielt f�r jeg god trening i � tegne dyr. Harer er blitt en spesialitet. I g�r ble jeg til og med forn�yd med en tegning av hest og rytter i fullt firsprang (de ble forfulgt av en trollkjerring).
En gang eller to i uka f�r jeg likevel nok. Da g�r jeg ut, t�mmer i meg �l og snakker med folk. Det m� til en gang i blant, det ogs�. Dessuten har det v�rt en del fine konserter � g� p� i det siste.
Og hele tiden suger jeg til meg informasjon. Den daglige informasjonsstr�mmen kan sikkert f�les overveldende for noen og en hver, men jeg lurer p� om jeg ikke er mer hekta enn de fleste. I leiligheten min ligger avisene, b�kene, magasinene, tegneseriene, CD-ene og DVD-ene i stabler. Nesten daglig finner jeg noe nytt i postkassen eller kommer inn d�ra med mer papir under armen. Dessuten h�rer jeg p� radio i flere timer hver dag og ser minst et eller to TV-programmer. For ikke � snakke om de flere titalls nettsidene jeg til en hver tid holder meg oppdatert p�.
Hva skal jeg egentlig bruke all denne informasjonen til?
Jeg leste et sted at s�ndagsutgaven av The New York Times innholder like mye informasjon som et menneske i middelalderen tok inn i l�pet av et helt liv.
Alan Moore snakker om informasjon som en slags substans eller energi som ligger og vibrerer under hele universet. Han snakker om at mengden informasjon i verden n� �ker med en slik ufattelig hastighet at vi n�rmer oss overoppheting.
Alan Moore mener faktisk at kulturen v�r kommer til � fordampe rundt �r 2015.
Ikke sp�r meg hvordan han har kommet fram til det. Dette er kun brokker av tilfeldig, usortert informasjon jeg har plukket opp et eller annet sted.
Og 2015 er uansett flere �r fram i tid.
Det finnes nok av ting � la seg distrahere av i mellomtiden.
Her er for eksempel en id� jeg har: Det kunne v�rt interessant � teste leserne mine. Etter en tids stillhet kunne jeg tenke meg � plutselig poste noe slikt som:
Denne bloggen kommer nok ikke til � bli oppdatert de n�rmeste dagene. Jeg m� en tur p� sykehuset. Det vil sikkert vise seg � ikke v�re noe alvorlig, men jeg frykter likevel det verste. Jeg skal holde dere oppdatert.
S� skulle jeg satt meg tilbake og sett hvor lang tid det tok f�r noen reagerte. Hvis da noen hadde reagert. Kanskje ville alle etter en stund bare finne seg nye blogger � lese. Sakte, men sikkert ville bes�kstallene krype ned mot null. Til slutt ville bare s�kerobotene v�rt innom i blant.
Men kanskje, kanskje ville en undrende, bekymret sjel, etter en uke eller to, bruke kommentarfeltet til � sp�rre om noen visste hvordan det gikk med meg, om jeg fremdeles var i live. Og s� ville noen ha svart at de fikk en e-post fra meg i g�r eller at de hadde sett meg p� Charlies i helga. �Han er vel bare asosial og kjip som vanlig, sitter hjemme og pimper vin og surfer etter porno hver j�vla kveld.�
Og hele opplegget ville falt i fisk.
Nei, ideene mine er ikke spesielt gode for tiden. Det er vel til syvende og sist derfor det ikke blir s� mye blogging.Etiketter: illustrasjoner, metablogging
|
