Som alle halvveis oppegående mennesker ristet jeg bare vantro på hodet og fnyste foraktelig da jeg hørte at Sylvester Stallone hadde laget en ny Rambo-film. Ikke bare er Stallone 62 år gammel og ser ut som et stykke bankekjøtt, men er det mulig å tenke seg noe mer utdatert og feil enn John J. føkkings Rambo i 2008?

Det er ting fra oppvekstårene som alltid vil ha sin plass, og det er ting det er viktig å legge bak seg. Hjemme alene-kveldene med piratkopier av Rambo: First Blood Part II hører definitivt til blant de siste.

Men så leste jeg denne artikkelen og denne artikkelen, og nå er jeg overbevist om at Rambo må være et kompromissløst mesterverk og årets mest essensielle filmopplevelse.

Etiketter: film, Sylvester Stallone