Fornøyd med meg selv nå: På mandag sendte jeg av gårde hele fem sider Jesper og Jonathan til bruk i mai-nummeret av Rocky. Dermed er dette faktisk den lengste episoden siden den første.*
En annen interessant ting med akkurat denne, er at det er Jespers hardt prøvede mor som spiller hovedrollen. Jesper og Jonathan er selvsagt katalysatorer for handlingen, men det er altså ikke dem vi følger denne gangen.
Egentlig er det jo på høy tid å få etablert bifigurene i serien på en skikkelig måte. I tillegg til Jespers ennå navnløse mor, har vi tidligere møtt faren hans, Jonathans mor og, ikke minst, kompisene Negergutt og Tetris.
Og alle disse er figurer jeg er interessert i å utvikle videre.
*Som den første regner jeg den som gikk i Smult nr. 4/2003. Ur-Jesper og Jonathan, som gikk i de forskjellige Jippi-bladene, er liksom en annen greie.
Telefonterroristene later til å ha lagt opp en ny strategi for å få det de trenger ut av oss stakkars intetanende: De gjør det unna fort. Fort som faen.
Roy (tar telefonen): Ja, det er Roy.
Fyr: Hei jeg er en fyr fra MMI har du eller noen andre i husstanden sett på TV3 eller TVNorge de siste 45 minuttene?
Roy: Øøh... Nei...?
Fyr: Beklageratjegforstyrret.
Da jeg sto opp i dag, så jeg at Ronny hadde glemt igjen mobilen sin på stuebordet mitt. Latterlig bakfull som jeg var, orket jeg ikke ringe til ham. Istedet sendte jeg en SMS. "Mobilen din ligger her," skrev jeg. Sekundet etter at jeg trykket "Send", pep det borte på stuebordet.
Man er ikke skikkelig voksen før man har pådratt seg stor gjeld. Det er mottoet jeg lever etter om dagen. Jeg løper i møter, tar telefoner, signerer papirer og tenker på maling og tapet. Whealin' and dealin'.
Også har jeg anlagt skjegg. Ikke sånn rocka Lemmy-skjegg eller noe, men et godt, gammeldags Jan Petersen-skjegg. Et voksent skjegg.
Nå ser jeg bare fram til jeg kan jeg stå inne i min egen leilighet, stryke meg over skjegget og si til meg selv med sonor røst: Endelig voksen!
Nok en måned, nok et nummer av Rocky. Denne gangen opptrer våre venner Jesper og Jonathan i en to sider lang felles (!) drømmesekvens. Egentlig ganske foruroligende saker hvis man tenker på det.
