En stille og hvit helg er det som skal til for å få fart på sakene. Blant de utallige nyttige tingene jeg har gjort de siste dagene, er fullførelsen av én Jesper og Jonathan-episode og begynnelsen på en annen.
Førstnevnte tar opp tråden der forrige episode (se neste ukes Rocky) sluttet. Der kom Jespers far valsende inn på siste side, og denne gangen er det han som fører ordet. Mer presist prøver han i stigende konjakkrus å prakke noen visdomsord på våre favorittfjortiser.
Ellers festet følgende observasjoner seg i helga som var:
Jente på rundt 13-14 år i treningsdrakt som satt på en trapp og gråt.
Ung mann som vandret rundt på kirkegården og kikket på gravsteiner mens han spiste pølse i brød.
Fullt utstyrt gother (eller muligens Lord of the Rings-statist) mellom butikkhyllene på Joker, som klødde seg i piercingene og funderte på hvilken type kaffefilter han skulle kjøpe.
Forresten nr. 17 er ute i disse dager, og med det ser endelig min melankolske, lille serie Epilog dagens lys. Må si det føles godt å for en gangs skyld få ut noe i tillegg til de månedlige rølpesesjonene i Rocky.
Forside og redaksjonell layout er det også jeg som står for (klikk her for stor versjon av forsiden).
Forresten finner du hos Narvesen, i gode tegneseriebutikker og i nettbutikken til Jippi Forlag.
Den lille Jesper og Jonathan-dialogen i nye Rocky er basert på en samtale jeg husker fra mine gymnas-dager på Flisa. Det skulle ikke forundre meg om den omtalte "Hobbyen" fremdeles bor i Kirkenær-området.
Terje Moen heter en gammel kjenning. Terje er kunstner og musiker, og i den siste papirutgaven av Stimuli er det et portrettintervju med ham. Der snakker han blant annet om et atelier han en gang hadde:
For noen år siden leide han [Terje] lokaler av kommunen i Kristian IVs gate 73, eller som han selv kaller det - Kr.sands Omsetningssentral for hårde droger.
- Det første året var bra, men plutselig satt jeg igjen som eneste leietaker omgitt av okkuperende sprøytenarkomane. Det sto tett i tett med brukte sprøyter i veggene, og det var bæsj og matrester overalt. Jeg prøvde å barrikadere meg inne ved å spikre igjen vinduer og dører, men de kom seg inn. Med slegge.
Moen forteller meg at på to år hadde han 8 innbrudd.
I helga flyttet jeg inn i nettopp Kristian IVs gate 73. Jeg har kjøpt leilighet der. Bæsjen og matrestene er selvsagt historie, og veggene med sprøytespisser byttet ut. Faktisk er det helt strøkent nå. Der samfunnets avskum en gang lå og rullet seg i dritten, er det nå vårs unge og nyfriserte som regjerer.
Likevel er det jo ikke til å komme forbi at litt historie i veggene er noe som er med på å gi et hus sin sjarm.
