Nytt nummer av Rocky er ute i dag. Og Jesper og Jonathan-fansen kan glede seg over nok en ensider som framstiller dagens ungdom på en ensidig negativ og fordomsfull måte.
Oppdaget nettopp at Dongery-tøysekoppene Flu, Bendik og Kristoffer alle sammen har begynt å lage dagbøker i tegneserieform. Ganske rufsete og morsomme greier. Og akkurat som jeg trodde lever de liv som er til forveksling like.
En innsender i Rocky som kommer på mandag sier at han "ofte blir vemmet heller enn moret" av Jesper og Jonathan. Slikt er selvsagt inspirerende å høre, og jeg håper vedkommende ikke blir skuffet over episodene som er i kjømda. Det blir han neppe.
Bildet er fra en tre-sider jeg sendte fra meg for et par dager siden. Den lille fyren i midten heter Ove og er nevøen til Jesper. Denne gangen er det han, uskyldige barnet, som er det påtenkte offeret for vemmelighetene. Ikke bra.
Ove ble forresten påtegnet briller først etter at jeg slumpet til å se et innslag med Gerhard Helskog på TV. Det var et av de øyeblikkene der prikken over i'en plutselig bare faller på plass av seg selv.
Host. Hark. Splutt. Stemmen forlot meg i går kveld. Der satt jeg, som så ofte ellers, på Charlies, tømte i meg øl og snakket med kjente og tilfeldig forbipasserende. Dagen hadde vært lang og fin med generøse mengder reker og alkohol på verandaen til Rune. Ikke bare ble jeg god og full der vi satt, men jeg fikk etter alt å dømme også i meg alt for mye frisk luft. For jo senere det ble, jo vanskeligere ble det å snakke. Ordene måtte liksom presses opp gjennom halsen, og det som kom ut hørtes slett ikke ut som meg. Flere jenter forsikret meg om at heshet bare er sexy. Men ettersom hesheten gradvis gikk over i hvesing og ralling og jeg hørtes ut som en døende Keith Richards, ble det nok først og fremst komisk.
Da jeg omsider fikk snublet meg hjem i natt, med trynet fullt av hamburgerdressing, var stemmen blitt så oppsiktsvekkende ubrukelig at jeg nærmest følte meg forpliktet til å forevige den. Derfor ringte jeg til Ronny og bablet litt i svareren hans. Jeg aner ikke hva jeg sa, men han sendte meg en melding i dag om at det var tidenes morsomste beskjed.
I dag er det liten eller ingen forbedring å spore. Heldigvis er det søndag og jeg trenger ikke snakke med noen. Innimellom veksler jeg likevel noen ord med meg selv, bare sånn for underholdningens skyld.
Oppdatering 21.06: Etter stort påtrykk fra folk som antakelig ikke har noe liv, er nå en MP3 av den omtalte telefonbeskjeden gjort tilgjengelig. Bortsett fra en liten bit mot slutten som jeg ikke klarer å tyde, synes jeg selv at jeg er overraskende koherent og velformulert. Det går bare litt saaakte.
Den nye papirutgaven av gratiskulturavisa Stimuli kan (blant mye annet!) by på en Jesper og Jonathan-ensider som ellers ikke vil se dagens lys før i juli-utgaven av Rocky.
Mindre ekskusivt blir det ikke av at siden er i svart/hvitt. Jeg liker godt å se den sånn. Bare synd at den på et eller annet punkt i trykkeprosessen er blitt lettere digitalisert.
Ifølge denne Spirit-anmeldelsen av Forresten 17 er jeg en "gammel traver" som leverer en "god historie". Ikke spesielt sexy, kanskje, men det kunne sikkert vært verre.
Tida flyr. I denne månedens Rocky blir vi bedre kjent med Jespers far, en forsøksvis respektabel samfunnsborger. Jesper og Jonathan har selvsagt ingen forståelse for denslags.
