Point Blank (John Boorman, 1967) T�ff, stilisert thriller som bare kunne v�rt laget i 1967. Ogs� Lee Marvin, a gitt. 9/10
Capturing the Friedmans (Andrew Jarecki, 2003) Det er ikke spesielt hyggelig � se en familie g� fullstendig i oppl�sning for �pent kamera, men fascinerende er det. 9/10
The Fly (David Cronenberg, 1986) Hvordan lage noe interessant ut av heller tvilsomt materiale. 8/10
Dominion: Prequel to the Exorcist (Paul Schrader, 2005) Den klart mest vellykkede oppf�lgeren i denne etter hvert s� rotete "serien". 8/10
Rear Window (Alfred Hitchcock, 1954) Bedre underholdning f�r du ikke p� en regntung h�stkveld. 10/10
Robot Monster (Phil Tucker, 1953) Denne fullstendig ubehjelpelige filmen er et av de beste hjelpemidlene som finnes for � oppn� en lavere form for bevissthet. 8/10
Naboer (P�l Sletaune, 2005) Noia p� norsk. Kanskje ikke superoriginalt, men ganske effektivt. 7/10
The Devil's Rejects (Rob Zombie, 2005) Man f�ler seg nesten skitten etter � ha fnist seg gjennom denne stygge og fullstendig amoralske filmen. Men s� er da ogs� Rob Zombies innsats for � f� oss til � f�le sympati med en gjeng sadistiske lystmordere av n�rmest heroisk kaliber. 8/10
F for Fake (Orson Welles, 1972) Gamle Orson gj�r sitt beste for � f�kke med hodene v�re og samtidig undergrave hele dokumentarsjangeren. 8/10
The Exorcist (William Friedkin, 1973) � ha ten�ringer i huset er visst enda mye verre enn jeg hadde trodd. 10/10
En etter hvert laaaaang liste med filmnotater finner du her.
Klokka hadde for lengst passert tre da jeg slengte meg p� senga med det nye Christopher Nielsen-albumet i natt. Planen var � komme seg gjennom det f�rste kapitlet f�r jeg slukket lyset. Nielsen har som kjent v�rt opptatt med det etterhvert n�rmest mytiske filmprosjektet sitt de siste �rene, og dette er den f�rste nye tegneserieutgivelsen hans siden, tja, forrige �rtusen en gang. Da er det klart at store forventninger er blitt skapt i mellomtiden.
Og Christopher Nielsen skuffer ikke. F�r jeg visste ordet av det, var det tidlig morgen, og jeg hadde slukt alle de 144 sidene. Det er ikke ofte jeg fniser h�yt mens jeg leser, men i natt gjorde jeg det.
Det er ikke noe poeng i � gjengi handling eller noe slikt. Vi befinner oss i kjent terreng. Nielsen er fremdeles kongen av grim realisme krysset med hysterisk situasjonskomikk. Teksten jeg en gang skrev om "Homo norvegicus" er fremdeles dekkende. Men jeg kan jo r�pe s�pass som at Odd og Geir, eller strengt tatt Geir og en fyr som heter Patton, n�r nye, degenererte dybder i sine fors�k p� � skaffe spenn. Til og med Geir m� erkjenne at det er "disgusting" og "en skikkelig DRITTjobb".
"Uflaks" er �rets morsomste, og antakelig ogs� beste, norske tegneserie.
N� er det bare � glede seg til "Slipp Jimmy fri". Den kommer visstnok til v�ren.
Rune har truet meg til � brenne en CD med "5 norske l�ter det er umulig � ikke like!" til vorspielet i morgen. Han har visst tenkt seg en eller annen form for tema-kveld. Og jeg er med p� alt s� lenge jeg slipper � kle meg ut.
Etter flere sekunders grundig overveielse, har jeg n� samlet f�lgende i iTunes:
1. Raga Rockers: Maskiner i Nirvana 2. Thulsa Doom: Need the Air 3. Serena-Maneesh: Don't Come Down Here 4. Susanna and the Magical Orchestra: Jolene 5. Saint Thomas: Dream On
Legg merke til hvordan musikken gradvis beveger seg fra hardtrockende party til den rene begravelsstemningen. De fleste vil sikkert mene at dette er en helt bakvendt m�te � sette sammen en vorspiel-CD p�. Men jeg mener at den indre dynamikken sangene i mellom er det viktigste n�r man lager samle-CD. Alltid.
Da f�r det heller v�re at vorspielet g�r rett over i nachspiel.
Dessuten tror jeg at det er p� sin plass med noen bonusspor her.
Men n� har jeg f�tt min dose av gamle Neil for en stund, ass. Det er ikke mye sleivete countryrock og forvrengte fuzz-gitarer � h�re her i huset om dagen. Nei, n� g�r det i Fleetwood Mac, Steely Dan, Joni Mitchell og den slags forfinede �rgangssaker.
Etterd�nningene av fjor�rets softrock-b�lge har omsider n�dd Kristian IV gate.
Forventningene pleier ikke � v�re store n�r jeg gl�tter ned i postkassen en helt ordin�r h�stettermiddag. Men akkurat i dag skal m� si meg godt forn�yd: 20 Lucky Strike vunnet p� det velrennomerte nettstedet nilsjnesse.com, samt en splitter ny DVD med The Devil's Rejects p�.
Jeg mistenker at disse tingene ikke er bra for meg hverken p� den ene eller andre m�ten - men det lille gledesbykset hjertet mitt gjorde i det jeg �pnet postkasselokket, kan ingen ta fra meg.
Det er tross alt de sm� gledene vi lever for. Husk det, kids.
Neil Young runder 60 den 12. november, og Pstereo feirer den gamle kjempen med � skrive om de beste platene hans gjennom hele m�neden. Dessuten f�r du p� selve dagen redaksjonens egen Neil Young-l�tsamling.
I dag kan du lese mitt stykke om "Ragged Glory", som tilfeldigvis er den plata jeg en gang i tiden oppdaget ham gjennom.
"Det er ingen tvil om at Roy S�bstad er en av Norges mest undervurderte serieskapere." - Serienett.no
"Kontinuerlig kvalitet over mer enn ti �r skal man ikke bl�se av." - bt.no
"I sm� enkle historier fortalt i f�, men mesterlige streger tegner S�bstad et pr�cist portr�t af nogle fork�lede m�gunger." - Seriejournalen.dk
"S�bstad blander komedie og drama p� en fin m�te. Den minimalistiske og karikerte tegnestilen er gjennomarbeidet og elegant." - Dagens N�ringsliv
"Det er flere h�ydepunkter her, med en humor som er dr�y uten � v�re vulg�r." - VG
"Gratulerer Jippi Forlag med en flott samling vanvidd med mening, og takk til Roy S�bstad for en dynamisk og underholdende verden i spenningsfeltet mellom kunst og kommers!" - NUMER
