Det rare dager her i hovedkvarteret. Jeg har ferie, men føler meg mer sliten og forvirret enn avslappet. Da jeg våknet i dag, litt for tidlig, sjekket jeg først om det var kommet inn flere bud på leiligheten jeg har lyst på. Deretter tegnet jeg "vitsen" under her. Så gikk jeg ut, kjøpte sokker, underbukser, støvsugerposer og øl, og la inn bud hos megleren. Nå skal jeg spise litt før jeg drikker meg full. Og på mandag begynner endelig Quart.
Selv om du av en eller annen FULLSTENDIG SINNSSYK grunn ikke kjøper M hver måned, så må du FOR GUDS SKYLD ikke gå glipp av nummeret som kommer ut i dag. Ikke bare er det noe så fett som et robot-spesial, men du får også en splitter ny, to sider lang serie fra meg kalt "Gal vitenskapsmann med kjemperobot vs. gal vitenskapsmann med kjemperobot".
OK, så er kanskje bidraget mitt basert på et nokså tarvelig poeng. Men med den brutale deadlinen jeg fikk, måtte jeg bare gå for den første robot-ideen som falt meg inn. (At akkurat dette var det første som falt meg inn, er selvsagt nok en grunn til bekymring.)
Det er likevel lenge siden jeg har hatt det såpass morsomt når jeg har laget tegneserie, og jeg tror at det vises. Spesielt fans av seriene mine fra Forresten-dagene burde like denne.
På kjøpet (ahem!) får du dessuten godbiter fra blant andre Peter Bagge, Karstein Volle, Torbjørn Lien, Øystein Runde og, selvsagt, Norges klart morsomste serieskaper for tiden: Mads Eriksen.
Jeg har foreløpig ikke bestemt meg for jeg synes dette er litt kult, eller om jeg skal bli opprørt over kinesiske myndigheters manglende forståelse for demokrati og ytringsfrihet. Men det forklarer ihvertfall hvorfor besøkstallene mine er så lave.
Egentlig trodde jeg at jeg var ferdig med å skrive artistbios for Quart for en god stund siden. Men siden programmet fremdeles ikke er ferdigbooket og enkelte tidligere bookinger aldri er blitt omtalt, har jeg måttet klemme ut av meg noen til:
Ellers har sikkert trofaste lesere fått med seg at dagene mine ivafall ikke går med til å blogge. Og ikke har jeg, som man kanskje kunne tro, flyttet virksomheten over på Facebook eller noe sånt.
Nei, det har bare vist seg så vanskelig å blogge med tomt hode.
Foruten den nevnte skrivingen, har jeg hatt mer enn nok med å knytte alle løse tråder på jobb slik at jeg snart kan ta meg en real ferie. Og med å få gjort unna noen hastetegneseriegreier. Og samtidig holde koken oppe på Det Store Tegneserieprosjektet. Og, ikke minst, er jeg blitt besatt av tanken på å selge leiligheten min og kjøpe en ny. Og dét innebærer å gå på visninger, prate med banker og meglere, tenke på pengeting og andre ubehageligheter som tapper en stakkar for energi og kreativitet.
Solbrent er jeg også.
Men alt dette går nok over. Det er sikkert bare en fase jeg må gjennom. En dag kommer jeg til å kunne se på mine medmennesker med overbærenhet og forståelse, og jeg kommer til å skrive blomstrende blogginnlegg om dem i stedet for å sutre om småtterier som ikke raker andre enn meg selv.
Jeg har ikke sett den selv ennå, men den offisielle Quart-avisen skal nå være å få tak i. Blant annet ligger den som bilag til Dagbladet på Østlandet, og i neste uke kommer den i Fædrelandsvennen.
Alle artistomtalene jeg har skrevet i løpet av våren er selvsagt inkludert, og for en ikke-proff skribent er det selvsagt stas å få breie seg i slike formater.
Noen av disse tekstene har jeg brukt god tid på. Andre har jeg måttet klore ned på et par timer. Noen av bandene har jeg hatt langvarige og gode forhold til. Andre kan jeg ikke si at jeg liker en gang. Jeg kan bare håpe at alle omtalene framstår like opplyste, gjennomtenkte og entusiastiske.
Det må sies at tekstene i avisen er brutalt forkortet. Omtalene, slik jeg skrev dem, er på rundt 400 ord. I avisen er de nede i 250 eller mindre. De komplette, mer eller mindre uredigerte, tekstene leser du her:
