Hvis noen lurer på hvorfor "Sist spilt"-listen til høyre på denne siden blir så sporadisk oppdatert for tiden, så er det fordi internettstatusen i heimen fremdeles ikke er avklart. Spillelisten blir bare oppdatert når jeg hører på musikk på jobb. Dermed kan heller ikke de oppsummerende listene som genereres av Last.fm sies å være helt representative for hva jeg hører på om dagen.
Men etter at Sojourner-boksen til Magnolia Electric Co kom i hus, hører jeg jo uansett kun på den.
Det er selvsagt også en sammenheng mellom internettstatusen og manglende blogg-oppdateringer.
Jeg har en stund tenkt på å blogge noe om The Rolling Stones. De griske, gamle gribbene fortjener litt positiv omtale, synes jeg. Vi får se hva det blir til. Nå som jeg har nevnt det her, vil jeg muligens få dårlig samvittighet og gjøre noe med det ganske snart.
Ellers er dagene gode. Egentlig bruker jeg mine trangt tilmålte kveldstimer til å lage skolebokillustrasjoner, men denne uken har jeg også rukket å tusje noen sider av "Førsteperson". De har ligget i et hjørne og skult på meg siden før jeg flyttet.
Jeg har en stund trodd at jeg var Dagbladets siste leser, men ser nå at også Houseman fremdeles henger med. I likhet med meg synes nemlig Houseman at lister er bra tidsfordriv, og Dagbladets kulturjournalistikk baserer seg som kjent på å kåre ting.
Faktisk har jeg sett tretten og en halv av de norske. En gang prøvde jeg nemlig å se Dei mjuke hendene samtidig som jeg drakk meg full. Den opplevelsen satte meg så ut at jeg måtte gi opp halvveis og fortsette drikkingen på bar. Der forbannet jeg meg på å aldri bli gammel.
Forvrig synes jeg at disse listene slett ikke er så halvgærne.
NORSKE FILMER 1. Budbringeren (Pål Sletaune, 1997) 2. Insomnia (Erik Skjoldbærg, 1997) 3. Reprise (Joachim Trier, 2007) 4. Salmer fra kjøkkenet ( Bent Hamer, 2003) 5. Ofelas / Veiviseren (Nila Gaup, 1987) 6. Kjærlighetens kjøtere (Hans Petter Moland, 1995) 7. Mongoland (Arild Østin Ommundsen, 2001) 8. Eggs (Bent Hamer, 1995) 9. X (Oddvar Einarson, 1986) 10. Orions belte (Ola Solum, 1985) 11. Slipp Jimmy fri (Christopher Nielsen, 2006) 12. Dei mjuke hendene (Margreth Olin, 1998) 13. Ti kniver i hjertet (Marius Holst, 1994) 14. Den brysomme mannen (Jens Lien, 2007) 15. Stella Polaris (Knut Erik Jensen, 1993)
UTENLANDSKE FILMER 1. Pulp Fiction (Quentin Tarantino, 1994) 2. Blue Velvet (David Lynch, 1987) 3. Short Cuts (Robert Altman, 1993) 4. Chung Hing sam lam / Chungking Express (Wong Kar Wai, 1994) 5. Khane-ye doust kodjast? / Hvor er min venns hus? (Abbas Kiarostami, 1987) 6. Stranger Than Paradise (Jim Jarmusch, 1984) 7. Blade Runner (Ridley Scott, 1982) 8. Once Upon a Time in America (Sergio Leone, 1984) 9. Breaking the Waves (Lars von Trier, 1996) 10. The Silence of the Lambs (Jonathan Demme, 1991) 11. Idi i smotri / Come and See (Elem Klinov, 1985) 12. Oldboy (Chan-wook Park, 2003) 13. Fargo (Joel Coen, 1996) 14. Ran (Akira Kurosawa, 1985) 15. Requiem for a Dream (Darren Aronofsky, 2000)
Men egentlig... Egentlig er jeg drittlei av alt som har med musikk å gjøre. Jeg er lei av å lese om musikk. Jeg er lei av å skrive om musikk. Jeg er lei av å høre meg selv snakke om musikk. Jeg er lei av å sjekke ut alt nytt som kommer. Jeg er lei av alle de gamle platene mine. Ikke minst er jeg møkka lei av å høre på musikk.
Men hva ska'n gjørra? Legge seg ned? Eller slå ut håret og stikke ut et sted?
Her er en spilleliste jeg har kompilert med det beste fra 2007. Musikkåret så langt har tross alt ikke vært så verst.
1. The National: Fake Empire 2. Bill Callahan: Diamond Dancer 3. Iron & Wine: Resurrection Fern 4. Great Lake Swimmers: Your Rocky Spine 5. Papercuts: John Brown 6. Bright Eyes: No One Would Riot for Less 7. Grinderman: No Pussy Blues 8. Feist: Honey Honey 9. The Shins: Phantom Limb 10. Wilco: Impossible Germany 11. Son Volt: Circadian Rhythm 12. Patty Griffin: Railroad Wings 13. Ryan Adams: The Sun Also Sets 14. Jason Isbell: Try 15. Richard Thompson: Dad's Gonna Kill Me 16. Nick Lowe: Love's Got a Lot to Answer for 17. Lucinda Williams: West
Ai ai ai, i høst blir det endelig mulig å fylle noen av de sorteste hullene i DVD-samlingen.
For det første: I oktober kommer seks av Stanley Kubricks mest essensielle filmer - fra 2001: A Space Oddyssey til Eyes Wide Shut - i skikkelige versjoner. Omsider kan jeg få byttet ut min håpløse, 4:3-formatterte utgave av The Shining. Ekstrastoffet er ikke kjent ennå, men det må være lov å ha forventninger. Få filmer fortjener like bred bakgrunnsinformasjon og -diskusjon som Kubrick sine.
Og så: I desember kommer den mest etterspurte DVD-utgivelsen siden formatet ble lansert - Blade Runner: The Final Cut. På grunn av opphavsrettslige problemer har vi måttet ta til takke med mindreverdige utgaver i alle disse årene, men nå skal det til gjengjeld gjøres skikkelig. Jeg går nok for 4 disk-utgaven, men ordentlige tullinger kan investere i kofferten som inneholder enda en skinnende blank runding. Så får vi bare håpe at Ridley Scotts nye cut virkelig er final.
Dessuten: En "Deluxe Edition" av Deliverance er rett rundt hjørnet. Denne filmen gjorde sikkert uutslettelig inntrykk på flere enn meg (ikke nødvendigvis på en gode måte), da den gikk som nattkino på NRK en gang på 80-tallet. Innkjøp er blitt drøyet i påvente av en utgave som denne. Kjipt cover, dog.
Selvsagt har alle sett disse filmene for lenge siden og mange ganger. Men det er tross alt filmer som dette, i slike utgaver, som må utgjøre fundamentet i en hver seriøs samling. Problemet er selvsagt at disse utgivelsene kommer lovlig sent. DVD er allerede gårsdagens format, og filmer som Blade Runner og 2001 er som skapt for sylskarp HD. Men for meg som har nylig har satt meg i bunnløs gjeld, er det ikke aktuelt å plutselig skulle oppgradere hjemmekinoen nå. Ikke er den idiotiske formatkrigen over ennå heller.
Det ligger uansett an til å bli en fin nerdehøst. Vi får bare håpe at det dårlige været holder seg.
