Som alle halvveis oppegående mennesker ristet jeg bare vantro på hodet og fnyste foraktelig da jeg hørte at Sylvester Stallone hadde laget en ny Rambo-film. Ikke bare er Stallone 62 år gammel og ser ut som et stykke bankekjøtt, men er det mulig å tenke seg noe mer utdatert og feil enn John J. føkkings Rambo i 2008?
Det er ting fra oppvekstårene som alltid vil ha sin plass, og det er ting det er viktig å legge bak seg. Hjemme alene-kveldene med piratkopier av Rambo: First Blood Part II hører definitivt til blant de siste.
Men så leste jeg denne artikkelen og denne artikkelen, og nå er jeg overbevist om at Rambo må være et kompromissløst mesterverk og årets mest essensielle filmopplevelse.
Jeg kan nesten ingenting om grammatikk eller rettskriving, men jeg tror at jeg har et bra språkøre. Hvis en tekst jeg har skrevet er god å lese, er det fordi jeg selv har lest gjennom den mange, mange ganger og rensket bort uklarheter og språklig daukjøtt. Jeg er en kronisk omskriver og selvretter.
Blant det jeg har oppdaget mens jeg har drevet med denne selvplagingen, er at ordet "faktisk" både er vårt mest anvendelige og overflødige. Dette ordet har den oppsiktsvekkende egenskapen at det faktisk kan puttes inn i enhver setning. Faktisk kan det brukes over alt. Og jeg tror faktisk ikke noen legger merke til hvor ofte vi faktisk bruker det. Problemet er bare at det faktisk ikke betyr noe. Det er faktisk kun daukjøtt. For man kan faktisk fjerne ordet "faktisk" fra alle disse setningene, og de vil både klinge bedre og bli tydeligere. Jeg har så langt ikke funnet en eneste setning som ikke blir bedre hvis f-ordet strykes.
Faktisk, lissom.
Neste gang: Bruken av ordet "drit" som forstavelse.
Det har gått i ujevne rykk og napp i Quart-leiren i vinter, men nå skjer det endelig ting igjen. Nye websider er oppe, 15 navn er annonsert - og, kanskje viktigst av alt, fire bandbios skrevet av meg er lagt ut: I'm from Barcelona, The Enemy, Asobi Seksu og Cobblestone Jazz.
Svensk indie, britpop, japansk shoegazing og techno-jazz - det er visst ikke den ting jeg ikke kan produsere 400 ord om. Mot klekkelig betaling skriver jeg sikkert bryllups- og konfirmasjonssanger også.
(Dessverre er jeg for lat til en gang å prøve å latterliggjøre dette herlige stykket propaganda. Strengt tatt er det vel ikke nødvendig heller. Jeg benytter likevel anledningen til å anbefale en titt og en lytt på denne samtalen mellom Richard Dawkins, Christopher Hitchens og to andre glupinger. Å bruke et par timer på å høre disse karene plukke fenomenet religion fra hverandre, er vel verdt tiden.)
Hum, ja, der var vi visst allerede i gang med 2008, gitt. Og jeg som skulle lage en liste over årets beste låter. Best å få det unnagjort før vi alle får viktigere ting å tenke på.
Meningen er altså å kompilere en spilleliste som ville fått plass på en CD. Det er et poeng å skape en helhet med både flyt og variasjon, men noen odde valg hører også med. Den stygge, stygge Grinderman-låten i midten er for eksempel med for å holde alle som synes det blir for mye banjo og melankoli våkne.
Jeg synes dette er en enklere og morsommere måte å oppsummere musikkåret på enn å rangere årets beste plater. Men alle platene som er representert her, er anbefalelsesverdige (kanskje bortsett fra Steve Earles Washington Square Serenade, som ikke er all verden foruten dette ene, veldig tøffe sporet). Dessverre er det en del plater jeg har hørt mye på som ikke er representert, for eksempel Wilcos Sky Blue Sky, Mark Olsons The Salvation Blues og Bruce Springsteens Magic. Dette er gode, jevne plater, men de mangler kanskje de store enkeltlåtene. Noen flere plater er representert på bonus-disken med coverlåter jeg laget her for en stund siden (og som siden er blitt sterkt utvidet).
Men, altså, det har vært mye fint å høre på i år også:
1. Great Lake Swimmers: Your Rocky Spine (fra Ongiara) 2. Papercuts: John Brown (fra Can't Go Back) 3. Iron & Wine: Resurrection Fern (fra The Shepherd's Dog) 4. Bill Callahan: Diamond Dancer (fra Woke on a Whaleheart) 5. Jason Isbell: Dress Blues (fra Sirens of the Ditch) 6. Patty Griffin: Railroad Wings (fra Children Running Through) 7. Grinderman: No Pussy Blues (fra Grinderman) 8. Bright Eyes: No One Would Riot for Less (fra Cassadaga) 9. Radiohead: Nude (fra In Rainbows) 10. Thurston Moore: Honest James (fra Trees Outside the Academy) 11. Dinosaur Jr: We're Not Alone (fra Beyond) 12. Thomas Denver Jonsson: Like Friends Falling in Love (fra The Lake Acts Like an Ocean) 13. Son Volt: Circadian Rhythm (fra The Search) 14. Steve Earle: Oxycontin Blues (fra Washington Square Serenade) 15. Richard Thompson: Dad's Gonna Kill Me (fra Sweet Warrior) 16. Nick Lowe: Love's Got a Lot to Answer for (fra At My Age) 17. Lucinda Williams: West (fra West)
