Boken min, Roy Søbstad - Tegneserier 1993-2008, blir anmeldt til et hyggelig terningkast 5 på bt.no i dag. Walter N. Wehus skriver blant annet at "Kontinuerlig kvalitet over mer enn ti år skal man ikke blåse av". Les hele artikkelen her.
Dette er forøvrig den første anmeldelsen av boken jeg har registrert. Men så har jeg da også inntrykk av at antallet steder som driver med seriøst serieanmelderi bare er blitt færre de siste årene. Da jeg ga ut soloheftet Negativ i 2002, ble den lille lefsa anmeldt i ni forskjellige publikasjoner - alt fra Morgenbladet til Spirit (artiklene ligger fremdeles samlet her). Når jeg nå gir ut stor bok med stive permer har skriveriene altså latt vente på seg, og jeg kan ikke annet enn å ta det som et tegn på at utviklingen går feil vei. Det utgis jo beviselig langt flere serier som fortjener omtale i dag enn for fem år siden.
Spesielt dagsavisene skuffer når de ikke greier å følge opp, og støtte opp om, utviklingen. Men desto mer kudos til Bergens Tidende, i hvert fall.
Det er lørdag og tid for å se tegnefilm. Og akkurat nå er jeg fullstendig hypnotisert av "Baman Piderman". Jeg har sett den fem ganger på rappen og ledd høyere for hver gang Baman sier "I believe this is your sandwich". Blottet for logikk, slomsete utført og tvers gjennom genial. Jeg må se den en gang til.
I går fant jeg Angst Vol. 2 - The Best of Norwegian Comics i postkassen min. Som tittelen antyder, presenterer denne lille praktboken, utgitt av forlagene Dongery, No Comprendo og Jippi, et kresent utvalg utvalg norske serier for et engelskspråklig publikum. Jason, Christopher Nilsen, Steffen Kverneland, Tor Ærlig og - selveste! - Pushwagner er blant dem som er med. Med er også "Førsteperson", serien jeg laget spesielt for min egen bok.
En av tingene jeg liker best ved å få tegneseriene mine utgitt, er at de begynner å leve sine egne liv uavhengig av meg. Selvsagt er det hyggelig når de blir lest av kjentfolk. De kan tross alt se meg i ansiktet når de forteller meg hvor flink jeg er. Men enda bedre liker jeg tanken på at fremmede mennesker der ute bruker tiden sin på noe jeg har laget. Og kanskje befinner de seg på et sted jeg aldri har vært eller i et land jeg aldri har besøkt. Det kan til og med tenkes at de får noe ut av det de leser.
Akkurat nå leser en hengslete kunststudent i New York "First Person" mens han venter på at Big Wet Tits 18 blir lastet ned. Akkurat nå røyker en alenemor i Haugesund dagens siste sigarett mens hun lurer på hva greia med ansiktet til hovedpersonen er. Og akkurat nå prøver Per Sandberg å se for seg Siv Jensen naken.
Slike ting.
Dessuten: I den første Angst-samlingen var jeg representert med "Epilog", en annen av mine mørkere, semi-realistiske serier. Mens jeg i Norge først og fremst er kjent som tegner av runde hoder og lange neser, får utlendingene nå et ganske annet inntrykk av produksjonen min.
Her går det på flatt batteri om dagen, gitt. Jeg er kronisk uopplagt, underbetalt og overvektig, og jeg bekymrer meg for om ikke vikene har begynt å flytte seg nordover. Og fremdeles er det to og en halv uke til jeg kan ta ferie. Det eneste som holder meg halvveis oppreist nå, er at jeg har billetter til å se Tom Waits i Dublin 30. juli og Neil Young i Oslo 11. august.
Ting kunne med andre ord vært verre. Tross alt.
SE! Tom Waits' allerede legendariske pressekonferanse fra før turnéstarten i vår!
SE! Neil Young flenser "All Along the Watchtower" i et opptak fra Verona i går! (Gå for all del ikke glipp av den, eeh, eksentriske opptredenen fra 4:39 og utover.)
Og etterpå må du ikke prøve å fortelle meg at rockmusikk er noe vi kan overlate til ungdommen.
At det er slutt for Quart, betyr så visst ikke at det er slutt på all moro for all tid her i Kristiansand.
Louisfestivalen har nå ikke bare fått en staselig line-up, egen webside og gruppe på Facebook, men den har også en plakat som gjør meg like varm om hjertet hver gang jeg ser den:
Trond tok også en serie bilder som jeg synes ble uvanlig vellykkede. Dessverre valgte redaksjonen, antakelig i et forbigående anfall av inkompetanse, å ikke bruke noen av dem. Her er et utvalg:
Jeg er oppriktig lei meg for at det nå er kroken på døren for Quart. Jeg har bodd i Kristiansand omtrent like lenge som festivalen har eksistert, og den har vært et årvisst høydepunkt.
Dette er ikke en by hvor det er plagsomt mye action ellers i året, for å si det sånn.
Under har jeg samlet alle artistomtalene jeg har skrevet for årets festival. Nå som jeg kan se langt etter både betalingen og ukepasset mitt, vil jeg i det minste at tekstene skal forbli tilgjengelige. Selv om de reklamerer for konserter som aldri kommer til å finne sted.
Jeg poster ikke den følgende bildeserien fordi den har noen som helst fotografiske kvaliteter, men fordi den kanskje kan ha litt interesse for de av dere som har rukket å lese den nye serien i boken min, "Førsteperson".
Det gikk tidlig opp for meg at akkurat denne historien ikke ville fungere hvis den ikke var tydelig forankret i virkeligheten. De sedvanlige rundhodefigurene og pappkulissene var for en gangs skyld ikke et alternativ. I stedet ble det til at jeg plasserte handlingen nærmest mulig meg selv - i min egen leilighet og i de kristiansandsgatene jeg ferdes hver dag.
Det følgende er med andre ord noen av referansebildene jeg brukte. Kikker du i boken, skal alle lokasjonene være lette å kjenne igjen.
Jeg har aldri basert meg på referansebilder før, og har ingen planer om å gjøre det igjen. Prosessen er både omstendelig og langtekkelig. Men jeg synes ikke resultatet ble så verst.
Historien begynner på soverommet i leiligheten i Kristian IV gate.
Den fortsetter ut på kjøkkenet.
Døren mellom soverommet og kjøkkenet.
Utgangsdøren som ligger i stua. Arbeidskroken min til venstre.
Høyskoleforlagets inngangsdør i Holbergs gate. Forlaget flyttet ut av disse lokalene i oktober i fjor.
Hjørnet mellom Holbergs gate og Dronningens gate. Bildene ble tatt mens vi fremdeles slet med det verste snøfallet i manns minne. Min tegneserie foregår om sommeren.
Holbergs gate sett fra Høyskoleforlagets lokaler. (Sjekk taket på bygget til venste!)
Butikken i Kronprinsens gate.
Tilbake til huset i Kristian IV gate. Min leilighet nede til høyre.
Serien ender på dørstokken min. Dagen etter at jeg hadde tusjet teksten til serien, fikk jeg tilslag på ny leilighet. I juli i fjor flyttet jeg ut herfra.
