Dette er gårsdagens nyheter, men visse ting kan ikke få passere ubemerket bare fordi jeg har hatt mye å gjøre de siste dagene.
Det handler selvsagt om kultur-Norges aller mest skrikende urettferdighet: Hvorfor blir ikke norske tegneserier tilgodesett med annet enn glansbilder og lommerusk på statsbudsjettet?
Bevilgningen til tegneserier i 2008 var på litt over 1,5 millioner kroner, noe som til sammenligning er 6,3 prosent av hva Oslo-Filharmonien fikk eller 0,5 prosent av hva Filmfondet mottok samme år.
Slikt kan selvsagt ikke voksne mennesker finne seg i, så Flu Hartberg tok for noen uker siden initiativ til å lage et opprop stilet direkte til kulturminister Trond Giske. I tegneserieform, naturligvis. 23 serietegnere, deriblant jeg, ble bedt om å bidra med en rute hver etter Flu sitt manus.
Dagsavisen var til stede da den ferdige serien ble overrakt til Giske på tirsdag, og ABC Nyheter har laget sin egen versjon av Dagsavisens sak.
Og, som antatt, er Giske svak for smisk. Han har allerede gitt klar melding om at noe vil bli gjort:
Gjennom kulturløftet har vi programfestet en innkjøpsordning for tegneserier, det skal innføres. Tegneserier er like høyverdige som andre kulturuttrykk. Vi var opptatt av å innføre en ordning for innkjøp av sakprosa først. Nå er den på et brukbart nivå, da er tegneserier det neste som innkjøpsordningen skal omfatte.
Dette gir håp. Når man ser hvilke resultater man har oppnådd med småpenger de siste årene, burde ordentlige summer og seriøs satsing åpne mulighetene for virkelig store ting.
Siden den nå så berømte Giske-serien allerede flyter fritt på nett, publiserer jeg like godt hele greia her. Navnene på alle som bidratt står i siste rute. De fortjener en klem, alle som én. Ikke minst Flu, all-round kjernekar som han er.
Uke 21 er over oss, og jeg er igjen en del av gjengen som håndplukker fersk musikk for din umiddelbare nytelse. Det ble mange gamle indie-helter fra meg denne gangen: Wilco (i duett med Feist), Danger Mouse & Sparklehorse (med Wayne Coyne fra The Flaming Lips på vokal), The Black Keys (som gjør en gammel Roky Erickson-låt), Shearwater og Iron & Wine.
Hele listen finner du her. Selve avspilleren ligger oppe til venstre. Enklere kunne det faktisk ikke ha vært.
Men neste uke må jeg dessverre melde fravær igjen. For fjerde gang på et halvt år skal jeg til Oslo for å drikke øl. Unnskyldningen denne gangen er selvsagt Oslo Comics Expo.
For en uke eller to siden fikk jeg disse utklippene tilsendt fra Kristoffer Dongery. Tegningen er sakset fra Fantomet-klubben i 1983 og leserbrevet fra 1984.
Jeg innrømmer at jeg umiddelbart tenkte at tegningen måtte være en forfalskning fra Kristoffer sin side. Skrev jeg virkelig "Harslemoen", liksom? Dessuten mistenker jeg fyren for å være en sånn som liker å lure folk. Men jeg kom til slutt frem til at han ikke kan være så rar. Og hvis han virkelig er det, fortjener han en eller annen form for påskjønnelse.
Dette dokumenterer uansett at jeg er akkurat den samme fyren i dag som for 25 år siden. Jeg er opptatt av samme type ting, og tegner og skriver kliss likt. Den eneste betydelige forskjellen må være at jeg er blitt en del tyngre og mer skjeggete med tiden. Det er ikke bare trist, men også sant.
Nå håper jeg bare at mine mange leserbrev og -tegninger til Marvel-universet også vil materialisere seg snart.
Jeg hadde en travel forrige uke og hørte dessuten stort sett på gubbemusikk, så det er bare tre låter fra meg i ukens spilleliste i Louis-bloggen. Til gjengjeld er de ekstra gode: Dinosaur Jr., Blitzen Trapper og King Khan & The Shrines.
Denne uken er jeg på tur, så til neste liste blir det nok ingen bidrag fra meg. Men jeg føler meg trygg på at resten av gjengen skal greie å koke sammen noe det er verdt å høre på.
For drøyt et og et halvt år siden postet jeg låtlisten til en høyst personlig samler med The Rolling Stones her. Den inneholdt kun håndplukket snadder fra årene 1968 til 1974, den magiske, lille perioden da Stones virkelig var verdens beste band. Dette var med andre ord oppskriften på Verdens Beste Plate Ever.
I 2007 kunne jeg ikke gjøre annet enn å poste titlene med mine varmeste anbefalinger, og oppfordre folk til å sjekke ut skivene. I dag, takket være mirakelet Spotify, hvor stort sett alle Stones-platene er tilgjengelige, er det bare å poste en link der alle låtene ligger klare til avspilling. Det synes jeg er god nok grunn til en kjapp reposting.
Å spille av listen krever selvsagt at du har en Spotify-konto, men det kryr av gratis invites der ute. Du må kanskje bare google litt.
Jeg har forresten gjort et tillegg siden sist: "Fingerprint File" er en mørk, liten juvel jeg ikke var obs på første gang, men som nå er selvsagt på en slik liste. Dette er på samme tid det mest funky og det mest paranoide Stones noen gang presterte. Nærmere Sly Stone og There's a Riot Goin' On kom de aldri.
1. Jumpin' Jack Flash (single, 1968) 2. Gimme Shelter (Let It Bleed, 1969) 3. Sway (Sticky Fingers, 1971) 4. Can't You Hear Me Knocking (Sticky Fingers, 1971) 5. Wild Horses (Sticky Fingers, 1971) 6. Let It Loose (Exile on Main St., 1972) 7. Sympathy for the Devil (Beggars Banquet, 1968) 8. Doo Doo Doo Doo Doo (Heartbreaker) (Goats Head Soup, 1973) 9. Fingerprint File (It's Only Rock'n'Roll, 1974) 10. Loving Cup (Exile on Main St., 1972) 11. Torn & Frayed (Exile on Main St., 1972) 12. Shine a Light (Exile on Main St., 1972) 13. Stray Cat Blues (Beggars Banquet, 1968) 14. Dead Flowers (Sticky Fingers, 1971) 15. Time Waits for No One (It's Only Rock'n'Roll, 1974) 16. Moonlight Mile (Sticky Fingers, 1971)
Og den originale listen, med låtkommentarer og annet babbel, ligger altså her.
"Det er ingen tvil om at Roy Søbstad er en av Norges mest undervurderte serieskapere." - Serienett.no
"Kontinuerlig kvalitet over mer enn ti år skal man ikke blåse av." - bt.no
"I små enkle historier fortalt i få, men mesterlige streger tegner Søbstad et præcist portræt af nogle forkælede møgunger." - Seriejournalen.dk
"Søbstad blander komedie og drama på en fin måte. Den minimalistiske og karikerte tegnestilen er gjennomarbeidet og elegant." - Dagens Næringsliv
"Det er flere høydepunkter her, med en humor som er drøy uten å være vulgær." - VG
"Gratulerer Jippi Forlag med en flott samling vanvidd med mening, og takk til Roy Søbstad for en dynamisk og underholdende verden i spenningsfeltet mellom kunst og kommers!" - NUMER
