Minst like lenge som jeg har kunnet lese, er det blitt p�st�tt at tegneserien endelig er blitt voksen. "Wheee, n� er ikke tegneserier bare for barn lenger!", liksom.
Yeah, right.
For det f�rste er p�standen nesten like kjedelig som den evinnelige debatten om hvorvidt tegneserier kan v�re kunst. For det andre er det selvsagt noe forbannet sludder.
Ta n� for eksempel p� de to siste tegneseriene jeg har kj�pt. Til tross for at de tilsynelatende er myntet p� et voksent publikum, inneholder begge fargerike plastleket�y. Med The League of Extraordinary Gentlemen: Black Dossier av Alan Moore og Kevin O'Neill f�lger et par ganske stilige 3D-briller. Med siste nummer av Mads Eriksens M f�lger en t�ff pistol som skyter sm�, gule gummih�ner (�, joda!). "Ikke for barn under 3 �r," st�r det p� forpakningen.
Her snakker vi i beste fall om blandede signaler.
N� venter jeg bare spent p� �rets Donald-solskjerm. Jeg forventer nesten at den er laget med oss p� 36 og et halvt i tankene.
Av h�yst obskure, religi�se grunner har alle skikkelige folk i dette landet fri om dagen.
Noen annen unnskyldning for � poste et lite klipp med Alan Moore og hans tanker rundt dette med organisert religion, trenger jeg ikke. Han f�r som vanlig sagt det. Og hans eget trossystem er jo mildt sagt originalt.
OK, s� er den singleten hans under en hver kritikk, men hvem ville du heller ha diskutert grubleriene dine med? Ole Christian Kvarme? Runar S�gaard?
Jeg pleier ikke � legge skjul p� at jeg er fascinert av Alan Moore.
Men det er f�rst i det siste jeg har funnet ut at jeg nok er vel s� fascinert av mannen selv som av tegneseriene han skriver. Jeg har faktisk begynt � lure p� om jeg ikke skal bli som Alan Moore. Det h�res ihvertfall ut som en bra m�te � bli gammel p�: mure seg inne p� arbeidsrommet, fordype seg stadig s�rere prosjekter, annonsere p� 40 �rs-dagen at man skal bli magiker, tilbe en eldgammel, romersk slange, g� med sv�re, skumle ringer p� alle fingrene, anlegge et massivt skjegg og i grunnen bare bry seg om det man selv synes er verdt � bry seg om.
� v�re s�nn uten � bli en litt stusselig, mumlende skikkelse uten distanse til seg selv er nok det vanskelige med dette. Men Alan Moore fikser det, og det er det som gj�r ham s� bra. Bred Northampton-aksent og en stemme som Dovregubben hjelper ogs�.
Selv har jeg ikke kommet lenger enn noen famlende fors�k p� skjegg, og innser at jeg har mye � ta igjen.
I mellomtiden n�yer jeg meg med � la meg fascinere av det godslige geniet.
Og her kommer poenget med denne postingen: I dag kom jeg over et BBC-intervju med mannen. Og dette er gull; han er en str�lende vittig og skarp forteller ogs� i muntlig form. Bare h�r selv.
PS 1: Programmet er del av serien "Chain Reaction", hvor interessante mennesker intervjuer hverandre etter stafett-prinsippet. Neste gang er det Moore som intervjuer Brian Eno. Blir nok bra, det ogs�.
PS 2: Hvordan i helvete kan jeg f� lagret lydfilen? Anyone?
Etter at jeg tok over layoutjobben p� Stimuli igjen, har jeg ogs� skrudd opp takten p� skriveriene mine. I siste nummer blir min ode til Quart-festivalen, opprinnelig skrevet til bloggen, foreviget p� papir. P� oppdrag har jeg dessuten skrevet en anmeldelse av Hilde Heltbergs siste plate.
Sist, men ikke minst, slenger jeg ut fem tegneserieanbefalinger. Erik Faber anbefaler plater, Roy anbefaler tegneserier - s�nn skal det v�re.
Jason: Du g�r feil vei Gal vitenskapsmann skaper monster. Monster f�ler seg ensomt (og k�t). Vitenskapsmann skaper kvinnelig partner til monster. Vitenskapsmann blir selv forelsket i kvinnelig partner. Trekantdrama og forviklinger oppst�r. H�ydepunktet i denne ellers s� ordl�se historien, er dialogen mellom de gale vitenskapsmennenes pukkelryggede assistenter.
Adrian Tomine: Summer Blonde Usikre, fomlende ten�ringer og noenogtjue�ringer som hverken vet hva de vil eller hvordan de skal f� det til. Ensomhet, fremmedgj�ring og desperasjon. Seriene til Tomine er ikke stort muntrere enn som s�. Likevel er det uhyggelig lett � kjenne seg igjen i disse skarpt tegnede portrettene.
Alan Moore og Kevin O'Neill: The League of Extraordinary Gentlemen Filmatiseringen med Sean Connery er visstnok en skikkelig kalkun, men dette er en sv�rt underholdende lek med noen av Victoria-tidens mest kjente fiktive figurer - Kaptein Nemo, Dr. Jekyll/Mr. Hyde, Sherlock Holmes, Den usynlige mannen m.fl. Vi snakker med andre ord om reale guttebok-eventyr. Utgis p� norsk i disse dager.
Daniel Clowes: Eightball nr. 23 Man blir ikke n�dvendigvis en helt selv om man skulle slumpe til � f� superkrefter. En superhelthistorie trenger ikke n�dvendigvis � handle om muskul�se helter og heroisk d�d, den kan ogs� v�re om forvirrede ten�ringer og makt som korrumperer. Iskald og uhyggelig sjangerlek som ingen gj�r Clowes etter.
Chip Kidd (red.): Peanuts - The Art of Charles M. Schultz En slags utklippsbok som hyller Charles Schultz' 50 �r med daglige �Kn�ttene�-striper. Fra de f�rste prototypene av figurene hele verden kjenner, til en gammel manns siste, skjelvende streker. Her er hundrevis av striper, men ogs� skisser, fotografier, leket�y og rariteter. Og alt er fotografert - ikke scannet, slik at fargemispass, gulnet papir og kaffeflekker er bevart. Denne boka er full av tekstur og poesi, og jeg f�r alltid en god f�lelse av � bla i den.
4. Whatever you might be imagining about a life of writing, it�s not like that.
5. OK, if you�re going to anyway, if you�re going to be a writer of any quality, you will have to commit yourself to writing - which is something that, when you�re young and idealistic, sounds incredibly easy to do, but you should commit yourself to writing almost as if you were some ancient Greek or Egyptian commiting yourself to a god.
If you do right by the god, then the god may, at some point in the future, reward you. But if you slack off and don�t do right by your talent or your god, then you are heading for a world of immense and unimaginable pain. If you have a gift that you choose to pursue, then you have to pursue it seriously. Don�t be half-assed about it, but realize what that commitment means.
Committing yourself to writing will mean, to a certain extent, your writing will become the most important part of your life - and that�s a big thing to say. It can have a distancing effect upon other relationships. It can be sometimes quite a solitary life. If you�re committed to your writing, you�re going to spend most of your life indoors in a silent, empty room, concentrating on a pen and a piece of paper or their equivalent. Be prepared to take it seriously and be prepared to follow where it takes you, even if that takes you to some very strange places.
This is by no means the most glamorous profession.
"Det er ingen tvil om at Roy S�bstad er en av Norges mest undervurderte serieskapere." - Serienett.no
"Kontinuerlig kvalitet over mer enn ti �r skal man ikke bl�se av." - bt.no
"I sm� enkle historier fortalt i f�, men mesterlige streger tegner S�bstad et pr�cist portr�t af nogle fork�lede m�gunger." - Seriejournalen.dk
"S�bstad blander komedie og drama p� en fin m�te. Den minimalistiske og karikerte tegnestilen er gjennomarbeidet og elegant." - Dagens N�ringsliv
"Det er flere h�ydepunkter her, med en humor som er dr�y uten � v�re vulg�r." - VG
"Gratulerer Jippi Forlag med en flott samling vanvidd med mening, og takk til Roy S�bstad for en dynamisk og underholdende verden i spenningsfeltet mellom kunst og kommers!" - NUMER
