Morten Harper anmelder Roy Søbstad - Tegneserier 1993-2008 i tospann med Christopher Nielsens Mens vi venter på dommedag i Dagens Næringsliv i dag. Ikke overraskende bruker han det meste av plassen på Nielsens bok, men han har hyggelige ting å si om min også:
Søbstad blander komedie og drama på en fin måte. Hovedfigurene hans er troverdige personer, og dialogen har en overbevisende tone. Den minimalistiske og karikerte tegnestilen er gjennomarbeidet og elegant. Hovedstolpene i boken er solodebuten "Negativ" fra 1992 (Eeh... det skal være 2002. Min anm.), en uhøytidelig Short Cuts-variant fra Sørlandet, og de mange korte seriene med de fandenivoldske fjortisene Jesper og Jonathan.
Ellers er han spesielt begeistret for mine nitidige introduksjonstekster og publiseringsdetaljer.
For å få opp hele tekstdelen av artikkelen i leselig størrelse, kan du klikke her.
Noe av det beste man kan bruke en begivenhetsløs søndag til, er å tusje en tegneserieside mens man lytter til radio. Skulle man i tillegg slumpe til å finne noe serierelatert å høre på, ville det rett og slett være ufint å be om mer.
I skrivende stund har NRK akkurat sendt dokumentaren "Prosessen mot Christopher N.", et portrett av Christopher Nielsen som er vel verdt å få med seg. Nielsen viser seg som en litt vrang, men godmodig fyr, og vi får blant annet gleden av å høre ham framføre tittelserien som hørespill.
Klokka hadde for lengst passert tre da jeg slengte meg på senga med det nye Christopher Nielsen-albumet i natt. Planen var å komme seg gjennom det første kapitlet før jeg slukket lyset. Nielsen har som kjent vært opptatt med det etterhvert nærmest mytiske filmprosjektet sitt de siste årene, og dette er den første nye tegneserieutgivelsen hans siden, tja, forrige årtusen en gang. Da er det klart at store forventninger er blitt skapt i mellomtiden.
Og Christopher Nielsen skuffer ikke. Før jeg visste ordet av det, var det tidlig morgen, og jeg hadde slukt alle de 144 sidene. Det er ikke ofte jeg fniser høyt mens jeg leser, men i natt gjorde jeg det.
Det er ikke noe poeng i å gjengi handling eller noe slikt. Vi befinner oss i kjent terreng. Nielsen er fremdeles kongen av grim realisme krysset med hysterisk situasjonskomikk. Teksten jeg en gang skrev om "Homo norvegicus" er fremdeles dekkende. Men jeg kan jo røpe såpass som at Odd og Geir, eller strengt tatt Geir og en fyr som heter Patton, når nye, degenererte dybder i sine forsøk på å skaffe spenn. Til og med Geir må erkjenne at det er "disgusting" og "en skikkelig DRITTjobb".
"Uflaks" er årets morsomste, og antakelig også beste, norske tegneserie.
Nå er det bare å glede seg til "Slipp Jimmy fri". Den kommer visstnok til våren.
Ny papirutgave av Stimuli er ute i løpet av helga, og jeg bidrar som vanlig med en tegneserieanbefaling. Denne gangen har jeg skrevet pene ting om Christopher Nielsen-samlingen Homo norvegicus.
Christopher Nielsens manifest for undergrunnstegnere:
1. Du skal ikke kunne tegne.
2. Du skal ikke konformere til noen sjanger.
3. Serien må inneholde like deler tekst og tegning.
4. Serien må inneholde like deler sex, vold og rus.
5. Skal serien inneholde kroppsvæsker, bør det dreie seg om oppkast.
6. Det skal aldri være en lykkelig slutt eller et positivt budskap i serien.
7. Du må alltid utlevere deg selv. Og: Du må alltid utlevere deg selv på en negativ måte.
"Det er ingen tvil om at Roy Søbstad er en av Norges mest undervurderte serieskapere." - Serienett.no
"Kontinuerlig kvalitet over mer enn ti år skal man ikke blåse av." - bt.no
"I små enkle historier fortalt i få, men mesterlige streger tegner Søbstad et præcist portræt af nogle forkælede møgunger." - Seriejournalen.dk
"Søbstad blander komedie og drama på en fin måte. Den minimalistiske og karikerte tegnestilen er gjennomarbeidet og elegant." - Dagens Næringsliv
"Det er flere høydepunkter her, med en humor som er drøy uten å være vulgær." - VG
"Gratulerer Jippi Forlag med en flott samling vanvidd med mening, og takk til Roy Søbstad for en dynamisk og underholdende verden i spenningsfeltet mellom kunst og kommers!" - NUMER
