Kan ikke nekte for at det er godt å være hjemme igjen etter tre dager med konserter, drikking og mange lange transportetapper gjennom Oslos gater. Og det føles ekstra godt når jeg vet at jeg har resten av uka fri til å tegne og ellers sulle rundt i min egen lille verden. Ikke minst skal det bli godt å få lagt om et kosthold som de siste dagene nesten utelukkende har bestått av øl, sigaretter og junk food.
Men konsertene da, hvordan var de?
Joda, jeg er veldig godt fornøyd. Bowie på søndag var på mange måter ikke så ulik Bowie på Quart for et år siden - proff og velopplagt. Riktignok ble det for mange låter fra de to siste platene og altfor lite fra det fantastiske 70-tallet hans. Men da høydepunktene - en pumpende tung "Fame", klimakset på "Heroes", avsluttende "Ziggy Stardust" - kom, så var det bare å gi seg over. Dessuten synger jo mannen helt fantastisk.
Akkurat det siste kan man ikke si om Dylan på mandag. Jeg har vel aldri hørt noe så rustent som det han presterte på de første par låtene. Det var nesten komisk. Men da han først fikk rensket halsen for det verste slimet, låt det bedre. Så kan man si hva man vil om at mange av låtene er totalt ugjenkjennelige fra albumversjonene,* men i mine ører svingte det. Mye tøff og overraskende hard rock. Jeg kan heller ikke huske å ha vært på en konsert hvor bandet har tatt seg så mye opp låt for låt. Og da Bob helt til slutt innfridde mitt telepatisk overførte ønske om å få høre "All Along the Watchtower", var jeg en svært fornøyd mann.
Terningkast 5 til både David og Bob fra meg.
*Både VG og Dagbladet skriver i dag påfallende nok om låter han faktisk ikke spilte, henholdsvis "Desolation Row" og "I Shall Be Released".
I morgen tidlig legger vi avgårde til Oslo, hvor vi går rett på Den store Ronny Haugeland-festen som arrangeres i forbindelse med Den store Ronny Haugeland-boka. Regner med at det blir stas for flere enn Den store Ronny Haugeland. Det blir ihvertfall første gang jeg har drukket øl på bibliotek.
Søndag spiller David Bowie i Spektrum. Det blir garantert bra. Kanskje litt dumt at jeg ikke har hørt de nye låtene, men men.
Så er det Dylan på mandag. Han har jeg ikke sett før, så det blir selvsagt spennende. Han har jo rykte på seg for å være ujevn live, men vi får håpe han har en god dag.
Ihvertfall: Begivenhetene står i kø. For sikkerhets skyld har jeg tatt meg fri resten av uka.
I dag slet jeg meg opp før klokka ti for å sikre meg billetter til Dylan-konserten i Spektrum 13. oktober. Dagen før spiller som kjent Bowie på samme sted, og den billetten har vært i boks en god stund allerede.
To av rockhistoriens største og viktigste navn på to dager. Det er jo bare helt Twilight Zone. Faen, jeg gleder meg!
Men karma er som kjent et spørsmål om balanse. For at høsten ikke skulle bli bare fryd og gamma, fikk jeg derfor igår vite at Tindersticks spiller på Rockefeller 12. september. Og det er samme dag som Raptus sparkes igang i Bergen. Så det går jo ikke.
Ikke til forkleinelse for hverken gamle Bob eller gamle David, men jeg tror nok Tindersticks er det bandet i verden jeg har aller mest lyst til å se (...kanskje unntatt Tom Waits, hvis jeg tenker meg om).
Plan B er å se dem i Aarhus, hvor de spiller den fjerde. Da kunne jeg jo også fått meg noen hardt tiltrengte danske feriedager. Problemet med Plan B er at det potensielle reisefølget mitt også er Verdens fattigste nålevende nordmann. Så vi får se om det lar seg gjennomføre.
Men jeg skal ikke klage. Ikke i dag. Sola skinner og jeg skal på festival. Bjellefestivalen er kanskje ikke blant sommerens mest profilerte, men ganske sikkert en av de hyggeligste.
"Det er ingen tvil om at Roy Søbstad er en av Norges mest undervurderte serieskapere." - Serienett.no
"Kontinuerlig kvalitet over mer enn ti år skal man ikke blåse av." - bt.no
"I små enkle historier fortalt i få, men mesterlige streger tegner Søbstad et præcist portræt af nogle forkælede møgunger." - Seriejournalen.dk
"Søbstad blander komedie og drama på en fin måte. Den minimalistiske og karikerte tegnestilen er gjennomarbeidet og elegant." - Dagens Næringsliv
"Det er flere høydepunkter her, med en humor som er drøy uten å være vulgær." - VG
"Gratulerer Jippi Forlag med en flott samling vanvidd med mening, og takk til Roy Søbstad for en dynamisk og underholdende verden i spenningsfeltet mellom kunst og kommers!" - NUMER
