I helgen har jeg tilbragt en del tid i selskap med min gamle venn Kongen. Ganske tilfeldig snublet jeg nemlig over de to aller mest beryktede platene i den evig ekspanderende diskografien hans: Elvis' Greatest Shit og Having Fun with Elvis on Stage.

J�sseball, hva kan man egentlig si?

Elvis' Greatest Shit er, som tittelen antyder, en samling mindre heldige �yeblikk. Det meste er hentet fra de h�pl�se filmene han kastet bort store deler av 60-tallet p�. L�ter som �There's No Room to Rhumba in a Sports Car�, �Yoga Is As Yoga Does� og �Song of the Shrimp� er akkurat s� d�ve som man skulle tro. Og n�r Selveste Elvis framf�rer en l�t som heter �Dominic the Impotent Bull�, strekker ikke ordene lenger til. Her er dessuten flotte sanger som �I Can't Help Falling In Love� i versjoner som en tydelig uinspirert Elvis k�dder til helt p� egen h�nd (�Shit! Hold it! Hot damn tamale!�).

Joda, ganske festlig.

Having Fun with Elvis on Stage, derimot, er en sterk kandidat til den mest ubrukelige plateutgivelsen noen sinne. Dette er nemlig en liveplate uten musikk. Den inneholder kun Elvis sitt sm�prat mellom l�tene. Platen fortoner seg dermed som et slags surrealistisk stand up-show. I n�rmere trettisju minutter h�rer vi komikeren mumle og fjase, komme med teite ordspill og fnise av sine egne p�funn. Hadde det ikke v�rt for det til en hver tid overbegeistrede publikummet, kunne man tro at han snakket med baderomsspeilet.

� si at det er merkelig � h�re p�, yter p� ingen m�te opplevelsen rettferdighet.

For oss som er oppriktig glade i Elvis, er det en blandet forn�yelse � h�re disse platene. Selvsagt er det morsomt � h�re ham synge bisarre sanger som �Queenie Wahine's Papaya�, men samtidig er det trist � h�re et gudegitt naturtalent ribbet for all verdighet. At Having Fun with Elvis on Stage i sin tid ble gitt ut som en offisiell Elvis-plate, er dessuten en lei p�minnelse om hva slags griske og skaml�se mennesker han omga seg med. I ettertid vet vi jo at de til slutt ikke bare �dela karrieren hans, men ogs� mennesket selv.

N� m� jeg nesten ta en runde med From Elvis in Memphis, bare for � minne meg selv p� hvorfor han ble kalt Kongen.

PS! B�de Elvis' Greatest Shit og Having Fun with Elvis on Stage finnes til nedlasting p� en mengde sm�snuskete mp3-blogger. Det burde v�re helt un�dvendig at jeg legger ut lenker til dem.

Etiketter: Elvis Presley, musikk