I dag fant jeg det lenge, leeenge etterlengtede Forresten nr. 22 i postkassen min. Det betyr vel at bladet i disse dager også er å finne i butikkene.
Ikke minst betyr det at Ronnys og min tre sider lange "Store nordmenn slenger dritt om Norge" nå endelig, omsider er utgitt. I den får våre ypperste landsmenn (og Kurt Nilsen) sette ord på det vi alle tenker og føler. Og vel så det. Serien er dessuten en påminnelse om at hvis Ronny bare hadde skjerpet seg litt, ville han vært en av landets aller fremste serietegnere.
Jeg har tidligere fortalt om "Store nordmenns" lange vei mot utgivelse her.
Øvrige tegneserienyheter:
Fra Sverige melder Optimal Press at antologien Allt för konsten 7 skal være ute 5. desember. Den svært lekre boken vil blant annet inneholde en oversettelse av min serie "Førsteperson". En smakebit i PDF-format kan for tiden lastes ned fra forlagets hjemmeside.
Fredag 12. desember åpner en liten utstilling av seriesidene mine på den trivelige puben Cacadou i Torggata i Oslo. Jeg vil selvsagt være til stede, og tar gjerne en øl og en prat med alle som kommer innom.
Som om jeg skulle sagt det selv. Fra den originale fargeversjonen av "Store nordmenn slenger dritt om Norge".
Folkens, det er på tide å ta farvel med Jesper og Jonathan.
Ensideren i det nye nummeret av Rocky er å regne som en epilog for hele serien. Våre umodne venner har gjort sine siste sprell.
Slutten har vært på gang lenge. Jeg tok avgjørelsen allerede ifjor sommer, og den siste episoden var ferdig tegnet i september.
Jeg føler ikke at dette er noe å beklage. Jesper og Jonathan fikk herje i bortimot ti år. Og, jeg mener, det er jo ikke naturlig at folk er fjortiser lenger enn det.
De dukket først opp i Forresten, fortsatte i Smult og endte sine dager i Rocky. Underveis har de også opptrått i en håndfull andre, enkeltstående utgivelser. Alt i alt snakker vi om godt over 100 sider.
Jeg sier meg fornøyd med det. Nok får være nok.
All ære til dem som kan sette seg ned og jobbe med de samme karakterene dag etter dag og år etter år, men jeg har ganske enkelt ikke mer å si om hverken Jesper eller Jonathan. Og skulle jeg bli stuck med en serie det er et ork å lage, ser jeg ikke noen vits i å holde på. Det skal være gøy å lage tegneserier.
Og nå om dagen er det mer gøy enn det har vært på lenge. Det føles befriende å ikke alltid ha en ny deadline å forholde seg til. Flere spennende prosjekter og nye muligheter har dukket opp det siste året. Både kortere og lengre serier er på gang. Interessante, nye samarbeidspartnere er med i bildet.
De beste seriene mine er ikke laget ennå.
Men akkurat nå føles det riktig å dra en liten Jesper og Jonathan-kavalkade. Såpass har de fortjent. (Passende soundtrack-musikk får du ved å klikke her.)
De to aller første rutene fra Forresten nr. 4, 1997. På dette tidspunktet visste jeg ikke engang hvem som var Jesper og hvem som var Jonathan.
Denne lille dialogsekvensen var jeg så fornøyd med at jeg resirkulerte den i Rocky flere år senere.
En slags pin-up tegnet til en eller annen anledning. De så aldri akkurat slik ut i seriene.
Allerede coverstjerner!
Mer griseprat. Jeg husker hvor pinlig det var å sitte på stand under Raptus mens en dame sto rett foran meg og oversatte fra bladet til sin spanske venninne.
Tegneren observerer og kommenterer sine egne figurer. Denslags ble det mer av senere. Legg forresten merke til hvor uutviklede figurene er. Her er det Jesper som har lue og Jonathan som har hettegenser.
Coverstjerner på stort forlag!
Hodene var på sitt største i Smult-perioden.
Svært karakteristisk sekvens.
Jesper og Jonathan solgte overraskende nok ikke sjelene sine før i 2003.
Figurene forandret utseende så ofte at de etter hvert begynte å kommentere det selv.
Her begynner de så smått å gjøre opprør mot tegneren. Fra en av de første episodene jeg fargela selv.
Jespers bukseløse, konjakkdrikkende far og noe høyspente mor. Det er leit at jeg aldri vil få realisert de tankene og ideene jeg har om disse figurene.
Temaene ble ikke merkbart mer sofistikerte med tiden.
Figurene endret seg helt til det siste. I sine to siste opptredener hadde Jonathan fått en ekstra usunn hudfarge. Jeg tviler på at noen rakk å legge merke til det.
Jonathans kjederøykende, kaffeslurpende og kronisk oppgitte mor er en annen god figur som ikke vil bli utviklet videre.
Det eneste egentlig interessante med dette bildet av Jesper og Jonathan og deres sporadiske kompis Tetris, er at det er fra den eneste episoden som forblir uutgitt.
Takk for meg. Takk for Jesper og Jonathan.
Mer Jesper og Jonathan-historikk finner du i dette intervjuet med Tegneserier.no, og en komplett bibliografi finnes her.
Unnskyld klisjeen, men i dag har jeg faktisk én god og én dårlig nyhet å komme med.
Den gode er at nytt Rocky er ute, og at Jesper og Jonathan er på plass igjen. Det føles som en evighet siden sist vi så noe til dem - og siden de var fraværende i forrige nummer, er vel det nesten tilfelle også.
Den dårlige nyheten er at du muligens har lest akkurat denne episoden før. Den er nemlig bare en remake av en som tidligere har vært på trykk i både Forresten og Smult.
Det er selvsagt beklagelig, og dessverre har jeg bare et par halvgode unnskyldninger å forsvare meg med.
For det første syntes jeg dette var en av de beste av "de gamle" Jesper og Jonathan-episodene, og derfor verdt å innlemme blant "de nye". For det andre trengte jeg å kjøpe meg litt sommerferietid akkurat da den skulle lages.
Saksøk meg om du vil. Jesper og Jonathan er uansett tilbake - med nye eventyr - om seks uker.
Ifølge denne Spirit-anmeldelsen av Forresten 17 er jeg en "gammel traver" som leverer en "god historie". Ikke spesielt sexy, kanskje, men det kunne sikkert vært verre.
Forresten nr. 17 er ute i disse dager, og med det ser endelig min melankolske, lille serie Epilog dagens lys. Må si det føles godt å for en gangs skyld få ut noe i tillegg til de månedlige rølpesesjonene i Rocky.
Forside og redaksjonell layout er det også jeg som står for (klikk her for stor versjon av forsiden).
Forresten finner du hos Narvesen, i gode tegneseriebutikker og i nettbutikken til Jippi Forlag.
Gråtonene på "Epilog" er på plass, og jeg sier meg godt fornøyd med resultatet. Overraskende bra, synes jeg det ble. Det er nok denne versjonen som blir utgitt.
Gråtonene ble smørt sammen med pensel på egne ark, og føyd sammen med selve serien i Photoshop.
For et par dager siden kunne jeg endelig si meg ferdig med serien som etter mye fram og tilbake har fått tittelen "Epilog". Jeg har nevnt den før. Den ble påbegynt i vår en gang og har siden blitt plukket opp innimellom alle Jesper og Jonathan-seriene.
Om innholdet i serien er det ikke så lett å si noe uten å si for mye. Det er blitt en enkel liten historie som noen forhåpentligvis kan finne litt gjenkjennelse i. For en gangs skyld har jeg tatt for meg mer intime og følelsesladde situasjoner. Det er et stykke unna rølpet til Jesper og Jonathan, for å si det sånn.
To ord om tegningene: Jeg har vel aldri blitt beskyldt for å være noen eksperimentell serieskaper, og ikke har jeg blitt det nå heller. Men siden jeg nå først skulle gjøre et sideprosjekt, virket det som en passende anledning til å gjøre seg noen nye erfaringer.
"Epilog" er tegnet i A4-format istedet for det sedvanlige A3. Rutene fylles på en annen måte når man tegner i tilnærmet samme format som serien skal trykkes i. Dessuten er hele greia tusjet med en ganske stiv pennesplitt (faktisk den splitten jeg vanligvis tusjer tekst med). Streken får mindre variasjon med en stivere splitt, men jeg synes igrunnen det kler tegningene mine. Kan godt hende at jeg fortsetter å bruke den.
Jeg holder også på å lage en alternativ versjon med gråtoner.
I skrivende øyeblikk ser det ut til at "Epilog" vil bli trykket i neste nummer av Forresten. (Det blir isåfall mitt første bidrag der på et par år.) Jeg ser også for meg et par andre muligheter, men det vil uansett drøye noen måneder før serien ser dagens lys.
PS! For en stund siden la jeg ut en heller kaotisk skisseside fra denne serien. Den kan du se her.
Tenkte jeg skulle legge inn noen godord om de to nye Jippi-utgivelsene jeg fant i postkassen min nylig.
Bjørn Ousland har plutselig blitt så minimalistisk at han bare kaller seg Bjørn O på forsiden av det nye bladet sitt, Bisk. Jeg må innrømme at det første jeg tenkte da Ousland viste fram noen smakebiter på Raptus var "Jason!". Den sammenligningen er ikke til å unngå når man kjører seks bilder på hver side og ingen tekst. Men man skal ikke lese mange sidene før man forstår at Ousland har utviklet sin egen greie. Og riktig sjarmerende er det blitt. Mange lekne variasjoner over heller begrensede tema. Jeg er ganske sikker på at dette er en serie som kan appellere til mange som "ikke pleier å lese tegneserier".
Julenummeret av Forresten er blitt akkurat den strålende ujevne antologien man kunne forvente. Overraskende er det heller ikke at det blir mye blasfemi og fulle julenisser når undergrunnstegnere skal lage juleserier. Alt er ikke like vellykket, men man scorer som vanlig på kompromissløshet og uforutsigbarhet. Dessuten gir oversettelser av geniale Max Anderssons helvetesvisjoner alltid et pluss i min bok. "Kjenn på nissens hevn, hore!"
