Det er på tide å snakke om tegneseriene mine igjen. For første gang på lenge, lenge har jeg nemlig noe ordentlig å komme med. Jeg har gitt små hint om hva som er på gang i et par års tid allerede, men endelig kan jeg bli konkret. Endelig kan jeg blåse i hornet og slå på stortrommen. Dette har jeg gledet meg til.
Men først har jeg tenkt å sutre litt.
Når jeg ser tilbake på hva jeg har oppnådd siden den siste Jesper og Jonathan-siden ble publisert i Rocky i januar 2006, er det ikke stort å skryte av. Hvis noen skulle tro at jeg har sluttet å lage tegneserier, er det forståelig. Men faktum er at jeg har jobbet med serier hele tiden. Det er bare det at alle sammen enten har passert under, forbi eller ved siden av radaren.
Hvis de da i det hele tatt har kommet seg i luften.
Fra "Hund & Katt: På hjemmefronten". Tegning: Ronny Haugeland
Jeg har laget tre serier sammen med Ronny i denne perioden (han har tegnet og jeg har stått for det meste av skrivingen). De to første, "Båtfolkets planet" og "Hund & Katt: På hjemmefronten", ble publisert i hver sin antologi med stive permer, Utslipp - Bellona 20 år og Propell. Jeg vet ikke hvor godt disse bøkene har solgt eller hvor mange som har lest dem, men det er god grunn til å tro at begge falt mellom alle stoler. Bellona-boken nådde sikkert ut til Bellona-medlemmene, men sammenblandingen av tekst og tegneserier gjorde at den neppe appellerte til mange andre. Propell var en ganske kostbar bok, i hovedsak beregnet på barn, som kun inneholdt nye, ukjente serier. Det er ikke godt å si hvem man trodde skulle kjøpe noe sånt - særlig uten noen markedsføring eller distribusjon å snakke om (boken var ikke å oppdrive i det hele tatt her i Kristiansand).
Men de to seriene ble i det minste trykket. Det ble ikke "Store nordmenn slenger dritt om Norge", den tredje serien Ronny og jeg laget. Den skulle være med i en satirisk bok til hundreårsjubileet for unionsoppløsningen. Men alle jubileer må som kjent ta slutt en gang, og ved denne anledningen somlet forlaget så lenge at det til slutt ble meningsløst å gi ut boken i det hele tatt.
Fra "Nr. 96"
Verst gikk det likevel med "Nr. 96", en 17 sider lang serie jeg tegnet etter manus av en ganske kjent norsk forfatter. Det var et prosjekt jeg kastet meg over med stor iver og brukte store deler av et år på, men som til slutt kokte bort i ingenting. Absolutt ingenting. Alt jeg sitter igjen med er en av mine lengste serier noen sinne - lagret på min egen harddisk. "Store nordmenn" fikk vi i det minste betalt for.
I sannhetens navn bør det nevnes at jeg har fått ut noen småtterier på tilfredsstillende vis i løpet av disse årene - to sider i M og én i Karstein Volles andre Fakta fra verden-bok. Dessuten vil også "Store nordmenn" bli utgitt ganske snart (selvsagt i en helt annen kontekst enn den ble laget til). Dette er likevel ganske marginale ting i forhold til de prosjektene jeg ikke kan se å ha fått noe igjen for.
Skuffelsen ligger ikke først og fremst i mangelen på ære, berømmelse og penger. Det kjipe er følelsen av å ha kastet bort tid, krefter, entusiasme og evner på noe man trodde skulle bli en kul greie, men som viste seg å være basert på lite gjennomtenkte ideer og svak gjennomføringsvilje.
Man føler seg kort og godt litt dum for å ha vært så ivrig og så lite kritisk.
Men, OK, greit. Jeg er gammel nok til å innse at ett skritt frem noen ganger betyr to skritt tilbake. Jeg trøster meg med at jeg, tross alt, har hatt interessante ting å jobbe med hele tiden. Og at det ikke er tegneseriene som skal betale regningene mine.
Og nå er altså tiden inne for å avslutte denne fasen og ta fatt på den neste. En gammel serietegnerskrukk går en ny vår i møte. Endelig.
For et par dager siden dukket endelig Bellona-boka opp i postkassen. En riktig flott og neppe særlig miljøvennlig sak er det blitt. At undergrunnskredibiliteten min får det endelige nådestøtet i det jeg bidrar i samme bok som Kåre Willoch, Kjell Magne Bondevik og Morten Harket, er nok noe jeg bare må lære meg å leve med.
Helgas begivenhet er likevel lanseringen av Karstein Volles nye bok, Med hånden på hjertet - 125 fakta fra verden. I tillegg til en stor samling av en av landets morsomste og mest originale serier, får du en fyldig gjesteseksjon hvor jeg er blant bidragsyterne. Sleppefesten er på Spasibar i kveld. Flere detaljer om boka og begivenheten finner du hos Jippi forlag.
I et patetisk forsøk på å skape litt J.D. Salinger-aktig mystikk rundt egen person, kommer undertegnede nok en gang til å glimre med sitt fravær.
Det er nesten ikke til å tro, men nå er Propell endelig ute. Lanseringen var på lørdag, fra og med denne uka er boka i ordinært salg.
Siden det har tatt rundt regnet åtte år å få dette til, føles det riktig å skrive noen ord om det.
Propell er Tore Strand Olsen sitt prosjekt. Akkurat dét må det ikke herske noen tvil om. Tore har jobbet med å få dette på bena helt siden 1998. Det var da han samlet en gjeng serieskapere for å fylle det han så som et stort hull i det norske tegneseriemarkedet. Den gang som nå var kommersielle, norskproduserte serier mer eller mindre ensbetydende med striper for et mer eller mindre voksent publikum. Det som ikke fantes var lengre, kommersielle, norskproduserte serier som kunne leses av både store og små. Tenk "Asterix", "Sprint" eller "Donald" av Carl Barks. Tenk 10-15 sider lange eventyrserier med rot i norsk virkelighet. Tenk et blad fylt med nye, norskproduserte serier hver måned.
Noe sånt.
Blant serieskaperne Tore tok kontakt med var Ronny Haugeland og meg. Vi så dette som en mulighet til å endelig få gjøre en fast serie sammen, og hoppet selvsagt på.
Jeg husker ikke lenger hvordan vi kom i gang. Men alle de andre gangene vi har jobbet sammen, har det startet med litt ustrukterert babling over noen øl. Ihvertfall hadde vi snart bestemt oss for å ta utgangspunkt i Ronnys serie "Territoriet".
"Territoriet". Fra Ronnys solohefte Torden Gorgon.
"Territoriet" var Ronnys inntil da siste forsøk på å lage en funny animal-serie. Den handlet om en hund og en katt som småkjeklet seg i mellom. Det mest originale ved den var nok at den av og til ble littegrann kinky. En side kunne for eksempel begynne med at hunden jaget katten - og slutte med at ligger de i samme seng, nypulte og fine. Sånne ting.
Sammen prøvde vi å videreutvikle greia litt, skape litt større muligheter. Figurene ble mer mennesker og mindre dyr. Katten ble til Anne Katt og hunden ble, etter mye hodekløing, til Tom Hund. Siden de allerede hadde "gjort det", lot vi dem flytte sammen og inn i en blokk. Og jo mer vi snakket om det, jo mer ble selve blokka en viktig del av konseptet. Den ble til en slags Noas Ark, hvor hver leilighet huset en ny dyreart. I etasjen over kunne noen muslimske ekorn som nettopp hadde innvandret fra Tyrkia bo. I etasjen under kunne et ungt froskepar som ventet barn og hadde 3446 klekkeklare egg i leiligheten holde til. Vaktmesteren kunne være en høyreekstrem ilder. For eksempel.
Mulighetene for å komme opp med historier ble plutselig endeløse.
Som et første forsøk skrev vi, med litt hjelp av Tore, en historie kalt "På hjemmefronten". Først laget vi en sju sider lang skisseversjon Tore trengte til dummyen han skulle selge inn til forlagene. Etterpå satte Ronny i gang med å tegne originaler.
Fra dummyversjonen. Merk tvilende navngivning av figurene.
Det var bare ett problem: 52 sider nye, spesialproduserte serier hver måned krever mye penger og en sterk vilje til å satse. Etter noen runder fram og tilbake takket alle forlagene nei.
Propell ble lagt på is. "Hund & Katt" ble lagt til side. Alle gikk videre til andre ting.
Heldgvis ga Tore aldri opp håpet. I vår, lenge etter at alle andre hadde gitt opp håpet og glemt alt sammen, tok han en ny ringerunde og lurte på om vi hadde lyst til å være med å lage Propell. Egmont, som de siste årene har satset mye på å utvikle norske serier, ønsket nå å gi ut det vi hadde i bokform. Tanken deres var vel å forsøke en myk start.
Snart satte Ronny og jeg oss ned med noen øl, og kikket på skissene og ideene vi hadde kommet opp med sju år tidligere. Mye av det var veldig merkelig, mye av det var riktig morsomt. Det manglet ikke utgangspunkter for historier, for å si det sånn. Til slutt bestemte vi oss likevel for at det første vi måtte gjøre, var å lage ferdig "På hjemmefronten". Det er noe med å bli ferdig med det man har begynt på, og denne historien er en utmerket introduksjon til universet vi har lyst til å skape.
Denne gangen skrev jeg et ordentlig manus, hvor jeg prøvde å samle de beste poengene fra forrige runde, legge til noen nye og dessuten gjøre de forskjellige karakterene tydeligere. Jeg liker å tro at jeg har lært litt om slikt de siste årene.
Resten dreier seg stort sett om Ronnys trege avtrekker og omtrentlige forhold til deadlines.
Etter mange utsettelser ble "Hund & Katt: På hjemmefronten" tegnet og fargelagt på to og en halv uke i august. Og med tanke på at vi begge har ordentlige jobber ved siden av, er det fort.
Og nå er Propell endelig ute. Lanseringen var på lørdag, fra og med denne uka er boka i ordinært salg. Det er nesten ikke til å tro.
Ronnys og min serie utgjør forresten bare sju av de 112 sidene. Resten fylles av Inkalill, Kaj Konrad Clausen, Olav Asland, Flu Hartberg, Tore Strand Olsen, Bendik Kaltenborn, Kristoffer Kjølberg, Knut Nærum, Bjørn Ousland, Audun Røberg, Tore Knutsen og Tor Erling Naas.
Flere gode grunner til å plukke opp Propell trenger du ikke.
Fra den ferdige serien. Tegning av Ronny, fargelegging av meg.
Utslipp-forside av Steffen Kverneland. Propell-forside av Tore Knutsen og Tore Strand Olsen
I det siste har jeg lurt litt på hvor sjelden man kan publisere noe og fremdeles kalle seg serieskaper.
Saken er nemlig at jeg så langt i år har gitt ut ynkelige én - 1 - side. Den ene siden var epilogen til Jesper og Jonathan i januar-nummeret av Rocky.
Det er ikke det at jeg har latet meg. Faktisk har jeg jobbet med serier uten opphold i hele år. Det er bare så få som har sett noe av det jeg har laget.
Men i det situasjonen så smått begynner å føles uholdbar, skjer det endelig noe.
Denne uka skal begge seriene Ronny og jeg har laget det siste halve året, være ferdig trykket og på vei ut i verden.
Den første, "Båtfolkets planet", blir å lese i Utslipp - Bellona 20 år på Vega forlag. Dette er, som tittelen antyder, jubileumsboka til Bellona. Hverken Ronny eller jeg kan vel skryte på å oss mer miljøengasjement enn litt sporadisk kildesortering, men Bellona er likevel en organisasjon jeg ikke har noe problem med å støtte. I tillegg til at de helt opplagt kjemper på den gode siden, har de alltid virket både passe saklige og passe tøffe i trynet.
"Båtfolkets planet" er løselig inspirert av "Planet of the Apes", Bibelen og livet i den sørlandske skjærgården.
Den andre serien, "Hund & Katt: På hjemmefronten", er med i Egmont-utgivelsen Propell. Propell er et slags prøveprosjekt hvor en mengde nye allalders-serier blir lansert. Framtiden til de forskjellige seriene er helt åpen, men jeg håper virkelig at vi får sjansen til å lage flere serier om Tom Hund og Anne Katt. Mulighetene for å fortelle historier om dem og den vilt eksotiske blokka de bor i, virker uendelige.
Både "Båtfolkets planet" og "Hund & Katt" er ordentlige samarbeidsprosjekter. Historiene har Ronny og jeg klekket ut i fellesskap, jeg har skrevet manus, Ronny har tegnet og jeg har fargelagt. The making of "Båtfolkets planet" har jeg fortalt mer detaljert om tidligere. Den rekordlange unnfangelsen til "Hund & Katt" skal jeg komme tilbake til.
Propell blir lansert med signering på Norges beste bokhandel, Tronsmo, lørdag kl 12.00. Ryktene sier at sjefspropellatør Tore Strand Olsen, Knut Nærum, Tore Ærlig, InkaLill og flere av Dongery-karene er blant de fremragende menneskene som vil være til stede.
