Formiddag på kontoret. Jeg sitter som vanlig og hører på radio mens jeg kikker tomt ut i lufta. Da ringer telefonen.
Roy: Hallo, det er Roy. Ronny: Hei, det er Ronny. Roy: Hei, Ronny. Ronny: Du lurer sikkert på hvorfor jeg er på tråden så tidlig på dagen. Roy: Ja, hvorfor ringer du så tidlig? Ronny: Ja, nå kan du gjette. Roy: Tja. Næh. Ronny: Jeg får ikke fri. Roy: Neste helg, mener du? Får du ikke fri? Ronny: Jeg må jobbe både torsdag, fredag og lørdag. Jeg har verdens verste jobb. Roy: Ja, det har du. Noe så kjipt. Ronny: Jeg leverer oppsigelsen i morgen. Jeg skal bli telefonselger. Roy: Hvis du sier opp i morgen, så kan vi vel bare drite i alt og reise til Bergen neste helg? Ronny: Jeg har en måneds oppsigelse. Roy: Faen så kjipt. Ronny: Ja. Du får skrive om det i bloggen din. Roy: Skal jeg skrive om at du har verdens verste jobb? Ronny: Ja. Roy: Hm. Nja. Vi får se. Må ihvertfall si i fra til Erik at vi ikke skal ha det hotellrommet. Ronny: Ja. Roy: OK, men du skal vel på Trash Pop i kveld? Ronny: Jada. Roy: Kommer du innom meg på veien? Ronny: Klart. Roy: OK. Ha det. Ronny: Ha det.
Da var den saken klar: I år blir det Raptus-comeback på Fittejegeren fra Fergefjellet og meg. Jeps! Sjette til niende oktober er vi på plass blant De syv fjell, på kontinuerlig utkikk etter passende bardisker å henge ved.
Og jeg kan ikke si annet enn at jeg gleder meg til å traske småfull gjennom Bergens regnvåte gater midt på natta, på leting etter et hotell som ikke lenger er der vi forlot det. Jeg har mange gode, om enn vage minner fra slike ekskursjoner.
Så er den beslutningen tatt: Det blir ingen Raptus-tur på meg i år.
Festivalen har vært fast høstlig innslag de siste fem-seks årene og jeg har hatt mye moro der, men i år tilsier dessverre stjernenes konstellasjoner at jeg holder meg hjemme.
Litt dumt, kanskje, men vi får heller ta det igjen en annen gang.
Den beste replikkvekslingen under årets Raptus-festival fant sted etter vi hadde forvillet oss inn på goth-kveld på Hulen.
Fremmed goth-dame: - Kjenner du Flu? Ronny: - Ja.
Hvorpå den fremmede goth-damen smeller til en fred og ingen fare-anende Ronny i ansiktet med flat hånd.
Noen tilfredsstillende forklaring på denne aggresjonen kom aldri. Og ikke engang Flu hadde sett henne før.
Men, vold og intriger til tross, vi hadde en fin helg i Bergen. Som vanlig gikk jeg glipp av det meste som hadde med det offisielle programmet å gjøre, men det var likevel nok å glede seg over. Ikke minst var det mange nye tegneserieutgivelser å bruke penger på.
Den store Ronny Haugeland-boka er, bortsett fra en og annen skrivefeil, blitt akkurat det praktverket den var ment å være. Ronny har dermed fått noe å vise barnebarna, og vi andre noe fint å putte i bokhylla.
Flott har også Alt fõr konsten 4, den nordiske antologien med den svenske oversettelsen av "Serien om Roger", blitt. At de norske bidragene kommer fra Steffen Kverneland, Christopher Nielsen og meg, stiller jo meg i et, ahum, interessant - men forhåpentligvis ikke altfor avslørende - lys.
Nye utgivelser fra Tor Ærlig, Flu, Styve/Lauvdahl, Johann Wanloo, Pokus og Dongery var også blant det jeg fikk rasket med meg. Mye godt lesestoff på sengekanten framover. Ros må også gå til Odd Henning Skyllingstad for den nydelige animasjonsfilmen "Børre er død", og til Ronny for sin ikke fullt så rørende Johnny Cash-tributt "Folsom Prison Blues". Dessuten så Bjørn Ouslands nye, stumme hundeserier særdeles lekre ut.
Hvis det er noe fra helga jeg er misfornøyd med, så er det at jeg ikke var flinkere til å menge meg med folk jeg ikke kjenner fra før. Men sånn er det alltid. Jeg blir nok aldri noen mingler. Hvis noen skulle ha oppfattet meg som arrogant eller noe, så mente jeg ikke å være det. Det var nok bare beskjedenheten (ev. bakrusen) som tok overhånd.
Ja, også vil jeg oppfordre bergenserne til å gjøre noe med de absurde skjenkebestemmelsene sine. Bare sånn apropos valget i dag, mener jeg. Bartendere som begynner å blinke med lysene og jage folk fra rom til rom midt på kvelden, hadde det vært fint å slippe neste gang jeg og vennene mine er på besøk.
