Stian har tatt ansvar for å gi meg noe å blogge om, og har tagget meg i et meme. Reglene er som følger:
Gå inn i fotomappen din på Mac-en (har du ikke Mac, får du improvisere)
Åpne mappe nr. 6
Finn foto nr. 6
Post det, og skriv noe om bildet
Send dette til 6 andre bloggere, link dem tilbake hit, og vis dem at du har tagget dem!
... men de blir jeg bare nødt til å ignorere. Bildene mine ligger lagret i iPhoto-biblioteket, og i det er det bare fire mapper med innhold i. Her er derfor det nyeste bildet jeg har:
Dette intime portrettet av mine gode venn Rune, er etter alt å dømme tatt av ham selv. Jeg tipper det stammer fra den fredagskvelden for noen uker siden, da han tok seg fri fra familiepliktene og innkalte til øldrikking hos meg. Det er et bilde jeg liker godt. Selv om det er nesten ubehagelig nærgående, er det liksom så umiskjennelig vår alles Rune.
Forøvrig vedder jeg brillene mine på at han kommer til å legge igjen stygge ord i kommentarfeltet mitt nå.
Utfordringen går herved videre til Ronny, Helene, Ole Roger, Lena - og egentlig alle som måtte ha lyst.
Det ble en laidback avslutning på Quart i går: Tuslet bort på Odderøya i kveldingen, så Knutsen og Ludvigsen, drakk noen øl på Charlies, gikk hjem og så Hjelp, vi flyr! på DVD.
Alt i alt har det vært en fin uke. Stemningen har vært god, været og avisenes negativitetskampanje til tross. Arrangementsmessig har det vært nærmest perfekt. Som vanlig har jeg hatt minst en håndfull gode konsertopplevelser - med The Who, Motorpsycho, The Good, The Bad & The Queen og Magnolia Electric Co blant toppene.
Samtidig er jeg ganske sikker på at 2007 vil bli stående som et overgangsår i festivalens historie. Konkurransesituasjonen er ny og det sviktende billettsalget gjør det sørgelig åpenbart at noe må gjøres hvis Quart skal forbli en stor og viktig festival.
Min løsning er ikke veldig original, men den er den eneste rette: Lag en tre-dagers byfestival for de over 25. Legg den lengst mulig unna Hove og Roskilde i tid. Book en liten håndfull publikumsmagneter og et bredt mellomsjikt av høy musikalsk kvalitet.
Og gjør for Guds skyld noe med det helvetes været!
Eirik og Ronny slår an tonen for dagen. Temaet er kjærlighet mellom menn, det vakreste som finnes.
Tre menn, tre planeter: Erlend, Ronny og Lille-Roy.
Skamløs selvpromotering.
Ole-Marius poserer villig foran det svenske homobandet The Ark.
Rune, den mest heterofile mannen jeg kjenner, har en uforklarlig, dårlig skjult dragning mot homomusikk. Scissor Sisters danser i bakgrunnen.
Dette var ment å være et portrett av min favorittmusiker for dagen, trommisen i Powersolo. Han så ut som Are Sende Osen, spilte med tungen i munnviken og var ustoppelig blid. Dessverre ble fotografen veldig slumsete med det tekniske ute på natten.
Rune og meg på plass i Bendiksbukta. (Jeg er redd det kan bli beklemmende mange slike bilder i denne serien.)
Noen timer senere, litt fullere og mye våtere.
Rune og Geir venter på Chris Cornell.
Hjemme igjen, helt utkjørt, gjennomvåt og kald, sekunder før jeg veltet over skittentøyskurven, slo brystkassen mot vaskemaskinen, rev ned dusjforhenget og ble liggende som en patetisk bylt inne i dusjen.
"Det er ingen tvil om at Roy Søbstad er en av Norges mest undervurderte serieskapere." - Serienett.no
"Kontinuerlig kvalitet over mer enn ti år skal man ikke blåse av." - bt.no
"I små enkle historier fortalt i få, men mesterlige streger tegner Søbstad et præcist portræt af nogle forkælede møgunger." - Seriejournalen.dk
"Søbstad blander komedie og drama på en fin måte. Den minimalistiske og karikerte tegnestilen er gjennomarbeidet og elegant." - Dagens Næringsliv
"Det er flere høydepunkter her, med en humor som er drøy uten å være vulgær." - VG
"Gratulerer Jippi Forlag med en flott samling vanvidd med mening, og takk til Roy Søbstad for en dynamisk og underholdende verden i spenningsfeltet mellom kunst og kommers!" - NUMER
