Sist fredag åpnet altså en utstilling av mine tegneseriesider på baren Cacadou i Oslo. Som vanlig hadde jeg planlagt å forevige den spesielle anledningen ved å ta mange flotte bilder. Men som vanlig ble det til at jeg nøyde meg med en håndfull snapshots av tarvelig kvalitet. Kvelden var allikevel svært vellykket, og alle som kom innom skal ha stor takk. Og alle som ikke kom innom, vil fremdeles ha sjansen til å se utstillingen en god stund fremover.
Kurator Tore
Hjelpegutt Flu
Cacadous legendariske dass, dekorert av Flu og et utall tissetrengte kunstnere
Dessuten: Min venn og kollega Bente er en av svært få som har en original Søbstad hengende på veggen
Alt jeg kan si om helga som var, er at den var alt for begivenhetsrik til å oppsummere med ord. Her er i stedet noen spredte bildeglimt.
Og, ja, det kommer selvfølgelig en delegasjon fra Kristiansand til Oslo Comics Expo 08 også.
Ronny og jeg greier nesten å holde forventningene til helga i sjakk.
Ganske tilfeldig snublet vi innom Mono rett etter ankomsten. Der sto til vår store overraskelse Jesse Sykes & The Sweet Hereafter i et hjørne og spilte. Det var veldig fint.
Åse Marie og en småfeit, klengete fyr på Cacadou.
Hjemme hos Tore Strand Olsen tidlig en morgen: Ronny, Tore, Flu og brillene mine.
Og Ronny bare oser rå sex. Alltid. Han kan ikke annet.
Underleppa til Ronny, gapet til Tara, deler av kjæresten til Tara og en stor del av Leif.
Henry, Ronny og Christoffer på Mir. Morten Harper og Sigbjørn Lilleeng konverserer til høyre.
Den obligatoriske, nattlige pissekonkurransen.
Noen gamle musikkaviser og en gammel rocker på Elm Street.
På lydsjekk med The Near Mint First Editions: Flu Hartberg, Henry Bronken, Håvard S. Johansen og Odd Henning Skyllingstad. Deres versjoner av låter som "War Pigs" (oversatt til "Tegneserietinget") og "Breaking the Law" ("Ser du meg nå?", en hyllest til Tor Ærlig) var blant helgas høydepunkter.
På Cacadou fant vi Calvin Krogh, som forventet med hår under nesa og rødvin på skjorta.
Det siste jeg husker før alt ble svart, er at Bruce Willis fremdeles hadde hår.
Det er nesten ikke til å tro, men nå er Propell endelig ute. Lanseringen var på lørdag, fra og med denne uka er boka i ordinært salg.
Siden det har tatt rundt regnet åtte år å få dette til, føles det riktig å skrive noen ord om det.
Propell er Tore Strand Olsen sitt prosjekt. Akkurat dét må det ikke herske noen tvil om. Tore har jobbet med å få dette på bena helt siden 1998. Det var da han samlet en gjeng serieskapere for å fylle det han så som et stort hull i det norske tegneseriemarkedet. Den gang som nå var kommersielle, norskproduserte serier mer eller mindre ensbetydende med striper for et mer eller mindre voksent publikum. Det som ikke fantes var lengre, kommersielle, norskproduserte serier som kunne leses av både store og små. Tenk "Asterix", "Sprint" eller "Donald" av Carl Barks. Tenk 10-15 sider lange eventyrserier med rot i norsk virkelighet. Tenk et blad fylt med nye, norskproduserte serier hver måned.
Noe sånt.
Blant serieskaperne Tore tok kontakt med var Ronny Haugeland og meg. Vi så dette som en mulighet til å endelig få gjøre en fast serie sammen, og hoppet selvsagt på.
Jeg husker ikke lenger hvordan vi kom i gang. Men alle de andre gangene vi har jobbet sammen, har det startet med litt ustrukterert babling over noen øl. Ihvertfall hadde vi snart bestemt oss for å ta utgangspunkt i Ronnys serie "Territoriet".
"Territoriet". Fra Ronnys solohefte Torden Gorgon.
"Territoriet" var Ronnys inntil da siste forsøk på å lage en funny animal-serie. Den handlet om en hund og en katt som småkjeklet seg i mellom. Det mest originale ved den var nok at den av og til ble littegrann kinky. En side kunne for eksempel begynne med at hunden jaget katten - og slutte med at ligger de i samme seng, nypulte og fine. Sånne ting.
Sammen prøvde vi å videreutvikle greia litt, skape litt større muligheter. Figurene ble mer mennesker og mindre dyr. Katten ble til Anne Katt og hunden ble, etter mye hodekløing, til Tom Hund. Siden de allerede hadde "gjort det", lot vi dem flytte sammen og inn i en blokk. Og jo mer vi snakket om det, jo mer ble selve blokka en viktig del av konseptet. Den ble til en slags Noas Ark, hvor hver leilighet huset en ny dyreart. I etasjen over kunne noen muslimske ekorn som nettopp hadde innvandret fra Tyrkia bo. I etasjen under kunne et ungt froskepar som ventet barn og hadde 3446 klekkeklare egg i leiligheten holde til. Vaktmesteren kunne være en høyreekstrem ilder. For eksempel.
Mulighetene for å komme opp med historier ble plutselig endeløse.
Som et første forsøk skrev vi, med litt hjelp av Tore, en historie kalt "På hjemmefronten". Først laget vi en sju sider lang skisseversjon Tore trengte til dummyen han skulle selge inn til forlagene. Etterpå satte Ronny i gang med å tegne originaler.
Fra dummyversjonen. Merk tvilende navngivning av figurene.
Det var bare ett problem: 52 sider nye, spesialproduserte serier hver måned krever mye penger og en sterk vilje til å satse. Etter noen runder fram og tilbake takket alle forlagene nei.
Propell ble lagt på is. "Hund & Katt" ble lagt til side. Alle gikk videre til andre ting.
Heldgvis ga Tore aldri opp håpet. I vår, lenge etter at alle andre hadde gitt opp håpet og glemt alt sammen, tok han en ny ringerunde og lurte på om vi hadde lyst til å være med å lage Propell. Egmont, som de siste årene har satset mye på å utvikle norske serier, ønsket nå å gi ut det vi hadde i bokform. Tanken deres var vel å forsøke en myk start.
Snart satte Ronny og jeg oss ned med noen øl, og kikket på skissene og ideene vi hadde kommet opp med sju år tidligere. Mye av det var veldig merkelig, mye av det var riktig morsomt. Det manglet ikke utgangspunkter for historier, for å si det sånn. Til slutt bestemte vi oss likevel for at det første vi måtte gjøre, var å lage ferdig "På hjemmefronten". Det er noe med å bli ferdig med det man har begynt på, og denne historien er en utmerket introduksjon til universet vi har lyst til å skape.
Denne gangen skrev jeg et ordentlig manus, hvor jeg prøvde å samle de beste poengene fra forrige runde, legge til noen nye og dessuten gjøre de forskjellige karakterene tydeligere. Jeg liker å tro at jeg har lært litt om slikt de siste årene.
Resten dreier seg stort sett om Ronnys trege avtrekker og omtrentlige forhold til deadlines.
Etter mange utsettelser ble "Hund & Katt: På hjemmefronten" tegnet og fargelagt på to og en halv uke i august. Og med tanke på at vi begge har ordentlige jobber ved siden av, er det fort.
Og nå er Propell endelig ute. Lanseringen var på lørdag, fra og med denne uka er boka i ordinært salg. Det er nesten ikke til å tro.
Ronnys og min serie utgjør forresten bare sju av de 112 sidene. Resten fylles av Inkalill, Kaj Konrad Clausen, Olav Asland, Flu Hartberg, Tore Strand Olsen, Bendik Kaltenborn, Kristoffer Kjølberg, Knut Nærum, Bjørn Ousland, Audun Røberg, Tore Knutsen og Tor Erling Naas.
Flere gode grunner til å plukke opp Propell trenger du ikke.
Fra den ferdige serien. Tegning av Ronny, fargelegging av meg.
"Det er ingen tvil om at Roy Søbstad er en av Norges mest undervurderte serieskapere." - Serienett.no
"Kontinuerlig kvalitet over mer enn ti år skal man ikke blåse av." - bt.no
"I små enkle historier fortalt i få, men mesterlige streger tegner Søbstad et præcist portræt af nogle forkælede møgunger." - Seriejournalen.dk
"Søbstad blander komedie og drama på en fin måte. Den minimalistiske og karikerte tegnestilen er gjennomarbeidet og elegant." - Dagens Næringsliv
"Det er flere høydepunkter her, med en humor som er drøy uten å være vulgær." - VG
"Gratulerer Jippi Forlag med en flott samling vanvidd med mening, og takk til Roy Søbstad for en dynamisk og underholdende verden i spenningsfeltet mellom kunst og kommers!" - NUMER
