For siste gang før vi tar noen ukers siesta, har jeg og mine fem medmusikknerder snekret sammen en låtliste til avspilling i bloggen til Louis.
Mine valg er Beck, Thelma & Clyde, Neko Case, Brendan Benson og Richard Cheese. Brenson-låten er allerede en liten sommerhit her i huset, og Thelma & Clydes splitter nye vinylsingel/CD-EP blir også flittig spilt.
At sommeren er kommet til Sørlandet har på ingen måte påvirket mine valg til denne ukens spilleliste borte i bloggen til Louis. Neida, her begynner vi i sepiatoner og ender i det mørkeste mørke: Richmond Fontaine, The Dead Weather, Dinosaur Jr., Iggy Pop og - for virkelig å holde eventuelle teenyboppers på noen armlengders avstand - Sunn O))).
Klikk her for umiddelbar avspilling av ukens håndplukkede låter.
Og bry dere for all del ikke om meg. Flere av låtene de andre har valgt er riktig så sommerfriske.
Denne uken er jeg igjen blant de stolte bidragsyterne til spillelisten i Louis-bloggen. Med unntak av en sedvanlig melankolsk Magnolia Electric Co-låt, ble det mye garasjerock-aktig fra meg denne gangen: The Dead Weather, Eels, Jay Reatard og The Vaselines.
Sistnevntes låt er vel forresten rundt 20 år gammel, men blir nyutgitt i disse dager og holder seg dessuten svært godt. Det holder for meg.
Hele listen finner du her. Spilleren ligger oppe til venstre på siden, og du kan spille av enkeltspor ved å klikke på artistnavnene.
Uke 21 er over oss, og jeg er igjen en del av gjengen som håndplukker fersk musikk for din umiddelbare nytelse. Det ble mange gamle indie-helter fra meg denne gangen: Wilco (i duett med Feist), Danger Mouse & Sparklehorse (med Wayne Coyne fra The Flaming Lips på vokal), The Black Keys (som gjør en gammel Roky Erickson-låt), Shearwater og Iron & Wine.
Hele listen finner du her. Selve avspilleren ligger oppe til venstre. Enklere kunne det faktisk ikke ha vært.
Men neste uke må jeg dessverre melde fravær igjen. For fjerde gang på et halvt år skal jeg til Oslo for å drikke øl. Unnskyldningen denne gangen er selvsagt Oslo Comics Expo.
Jeg hadde en travel forrige uke og hørte dessuten stort sett på gubbemusikk, så det er bare tre låter fra meg i ukens spilleliste i Louis-bloggen. Til gjengjeld er de ekstra gode: Dinosaur Jr., Blitzen Trapper og King Khan & The Shrines.
Denne uken er jeg på tur, så til neste liste blir det nok ingen bidrag fra meg. Men jeg føler meg trygg på at resten av gjengen skal greie å koke sammen noe det er verdt å høre på.
For drøyt et og et halvt år siden postet jeg låtlisten til en høyst personlig samler med The Rolling Stones her. Den inneholdt kun håndplukket snadder fra årene 1968 til 1974, den magiske, lille perioden da Stones virkelig var verdens beste band. Dette var med andre ord oppskriften på Verdens Beste Plate Ever.
I 2007 kunne jeg ikke gjøre annet enn å poste titlene med mine varmeste anbefalinger, og oppfordre folk til å sjekke ut skivene. I dag, takket være mirakelet Spotify, hvor stort sett alle Stones-platene er tilgjengelige, er det bare å poste en link der alle låtene ligger klare til avspilling. Det synes jeg er god nok grunn til en kjapp reposting.
Å spille av listen krever selvsagt at du har en Spotify-konto, men det kryr av gratis invites der ute. Du må kanskje bare google litt.
Jeg har forresten gjort et tillegg siden sist: "Fingerprint File" er en mørk, liten juvel jeg ikke var obs på første gang, men som nå er selvsagt på en slik liste. Dette er på samme tid det mest funky og det mest paranoide Stones noen gang presterte. Nærmere Sly Stone og There's a Riot Goin' On kom de aldri.
1. Jumpin' Jack Flash (single, 1968) 2. Gimme Shelter (Let It Bleed, 1969) 3. Sway (Sticky Fingers, 1971) 4. Can't You Hear Me Knocking (Sticky Fingers, 1971) 5. Wild Horses (Sticky Fingers, 1971) 6. Let It Loose (Exile on Main St., 1972) 7. Sympathy for the Devil (Beggars Banquet, 1968) 8. Doo Doo Doo Doo Doo (Heartbreaker) (Goats Head Soup, 1973) 9. Fingerprint File (It's Only Rock'n'Roll, 1974) 10. Loving Cup (Exile on Main St., 1972) 11. Torn & Frayed (Exile on Main St., 1972) 12. Shine a Light (Exile on Main St., 1972) 13. Stray Cat Blues (Beggars Banquet, 1968) 14. Dead Flowers (Sticky Fingers, 1971) 15. Time Waits for No One (It's Only Rock'n'Roll, 1974) 16. Moonlight Mile (Sticky Fingers, 1971)
Og den originale listen, med låtkommentarer og annet babbel, ligger altså her.
Tiden flyr. Nå har jammen Louis snekret sammen enda en spillbar liste med splitter ny og helt gratis musikk. Jeg står for ung og gammel gitarstøy (The Megaphonic Thrift og Sonic Youth), finfin Oslo-indie (The Little Hands of Asphalt), The Band-aktig skranglerock (The Felice Brothers) og en kul Buddy Holly-variant (M. Ward).
I dag våknet jeg til en leilighet som var tom for kaffe. Ute hadde de siste dagenes likegyldige gråvær gått over i striregn. Noen hadde igjen begynt å romstere inne hos naboen.
Noe sier meg at påskeferien nærmer seg slutten.
Det har vært 10-12 dager etter mitt hjerte. De første gikk for det meste med til rus og bakrus, sigaretter og høy råkkemusikk. De neste er blitt tilbragt i sofaen, hvor jeg har oppdaget at jeg liker krim ganske godt. Ikke sånn moderne krim hvor alkoholiserte politimenn jakter på sadistiske seriemordere, men slike hvor alkoholiserte herrer i tweed røyker pipe mens de etterforsker giftmord begått blant Chesterfield-møbler. Krim med litt stil, altså. John Dickson Carr er mannen.
Resten av påskekrim-behovet, et behov som utvilsomt er blitt plantet i meg av media og forlagsbransjen, har jeg dekket med en boks klassisk film noir.
En og annen spaser- og sykkeltur har jeg også tatt meg tid til. Dessuten har jeg skrevet en liten artikkel jeg ser frem til å få publisert, og jeg har blyanttegnet to sider Brakk.
Men akkurat nå, mens vi alle stålsetter oss for en ny økt i gruvene, anbefaler jeg å lytte til ukens spilleliste hos Louis. Jeg er ansvarlig for I Was a King, Feist & Ben Gibbard, Gary Louris & Mark Olson, Papercuts og The Handsome Family. Med andre ord: Hvis noe er veeeldig melankolsk og/eller country, så er det nok jeg som har gravd det frem.
Selv har jeg tenkt å avrunde høytiden med å se Stranger than Paradise. Lakonisk svart/hvitt-film om folk som kjeder seg er tingen for the post-påskeferie blues, tenker jeg.
Det er bare å innse det: Du trenger å høre noe ny musikk. Det ender med båndsalat hver gang du sveiver i gang Thriller-kassetten din, og kona reiser sin vei neste gang du prøver deg med The Wall.
Heldigvis har min gode venn, den legendariske konsertarrangøren Louis det du trenger. Hver mandag fremover vil han presentere en helt ny spilleliste med splitter ny musikk på bloggen sin. Kun prima shit.
Listen blir satt sammen av de ypperste menneskene i Kristiansand og London - pluss meg.
Mine valg denne uken er Dungen, Phosphorescent, Bill Callahan, The Handsome Family og Stein Torleif Bjella. (De to sistnevnte er dessverre ikke tilgjengelige i spillbar form, men ligger på for eksempel Spotify.)
Ukens spillelisten finner du her. Selve spilleren ser du oppe til venstre.
Årets beste plater 2008 (Jeg trenger ikke å forklare at låtene som står i parentes etter omtalene, kan lastes ned gratis? Dere forstår det, ikke sant? Last ned og lag årets beste spilleliste.)
1. Kathleen Edwards: Asking for Flowers Kathleen Edwards gjør alt så riktig at det kan være lett å overse hvor bra hun faktisk er. Sangene hun skriver er ikke bare umiddelbart iørefallende, men fortsetter også med den største selvfølgelighet å vokse. På sin tredje plate, ikke mer enn 30 år gammel, kan hun måle seg med hvem som helst. (Hør: Asking for Flowers.)
2. Drive-by Truckers: Brighter than Creation's Dark Det tøffeste bandet blir ikke mindre tøffe om de tar tempoet ned og blir mer country enn sørstatsrock. Drive-by Truckers driver fremdeles med heimstaddikting av ypperste merke. (Hør: Daddy Needs a Drink.)
3. Kasey Chambers & Shane Nicholson: Rattlin' Bones Årets flotteste countryfolk-plate kom helt uten forvarsel fra Australia. Mens vi venter på Gillian Welch & David Rawlings, holder dette lenge. (Hør: Monkey on a Wire.)
4. Portishead: Third Portishead var et av bandene som definerte 90-tallet. At de etter 11 års avbrekk skulle komme tilbake og fremdeles låte relevante, hadde i hvert fall ikke jeg våget å håpe på. Third er vakker, mektig og til tider direkte skummel. (Hør: Machine Gun.)
5. Bon Iver: For Emma, Forever Ago Bokstavelig talt lyden av en ung, grublende mann innesnødd langt fra folk. Helt særegent og svært stemningsfullt. (Hør: For Emma.)
6. Fleet Foxes: Fleet Foxes Det er noe veldig fint med unge mennesker som ikke prøver å tøffe seg, men som helt oppriktig bare vil lage noe vakkert. I hvert fall når de lykkes med det. (Hør: Your Protector.)
7. Calexico: Carried to Dust Calexico er blitt fryktelig flinke til å lage vellydende plater. Denne gangen finner de også den rette balansen mellom sine egne særegenheter og profesjonaliteten de har opparbeidet seg. Resultatet er musikk av sjelden klasse. (Hør: Two Silver Trees.)
8. Bonnie 'Prince' Billy: Lie Down in the Light Utgivelsene kommer så tett fra Will Oldham at det er fort gjort å overse en plate eller to. Men jordnære og menneskelige Lie Down in the Light er glatt en av hans beste, og fortjener å bli hørt. (Hør: For Every Field There's a Mole.)
9. The Soundtrack of Our Lives: Communion Det skal et band med TSOOL sin modenhet og dype rockforståelse til for å lage plater av dette formatet. På alle måter stor og fet musikk. Forøvrig utstyrt med årets overlegent mest creepy cover. (Hør: Second Life Replay.)
10. Motorpsycho: Little Lucid Moments Motorpsycho gir meg Motorpsycho-følelsen igjen, og dét er lenge siden sist, det. Akkurat passe tøft og akkurat passe forrykt. (Hør: Year Zero (A Damage Report).)
Årets beste konserter 1. Neil Young (Spektrum, Oslo) 2. Tom Waits (The Ratcellar, Dublin) 3. Rockettothesky (Charlies bar, Kristiansand) 4. El Cuero (Kråga, Kristiansand) 5. Tommy Tokyo and Starving for My Gravy (Charlies bar, Kristiansand)
Årets retro Bob Dylan: Tell Tale Signs - The Bootleg Series Vol. 8
Årets skuffelser Lucinda Williams, Nick Cave and The Bad Seeds
Årets må-prøve-litt-hardere Ryan Adams, Emmylou Harris, Elvis Costello and The Imposters
Årets flaueste kåring 45 norske kritikere bestemmer at “Oro Jaska Beana” er årets låt. Ikke et vondt ord om The Blacksheeps. De er jo bare søte. Men verdens beste låt i 2008 handlet selvsagt ikke om en hund som het Camilla og hadde dilla på sild og tortilla. La oss nå prøve å være littegrann voksne. For faen.
Oppdatering 31.12.08: Alle som lager slike lister vet hvordan det er - i samme øyeblikk som man endelig har sagt seg fornøyd, melder en sterk trang til å revidere seg. To av bandene jeg i ettertid synes burde fått kranglet seg med, er The Hold Steady og Tindersticks. Dessuten har The Felice Brothers og The Gaslight Anthem fått høy status her i heimen bare den siste uken. Oh well, herved er de i hvert fall nevnt - og anbefalt.
Jeg beklager hvis jeg virker veldig arrogant nå, men jeg tror virkelig at du trenger å høre noe ny musikk. Du vet, hvis du bare legger vekk Dark Side of the Moon og The Joshua Tree i for eksempel tre år, vil du ha mye mer glede av dem neste gang du hører dem.
Og i mellomtiden kan du høre på den nye muxtapen min. Den inneholder kun ferskvare fra øverste hylle. Og ikke er det vanskelig tilgjengelig musikk heller. Tvert i mot er den uvanlig fengende og sommerlett til å komme fra denne kanten. Og den er garantert uendelig mye festligere å høre på enn den siste til Kent. Eller hva det nå er du pleier å sette på når du har fått et glass for mye.
1. The Dø: On My Shoulders (fra A Mouthful) 2. Silver Jews: Suffering Jukebox (fra Lookout Mountain, Lookout Sea) 3. Okkervil River: John Allyn Smith Sails (fra The Stage Names) 4. Elvis Costello & The Imposters: Harry Worth (fra Momofuku) 5. Josh Ritter: Mind's Eye (fra The Historical Conquests Of Josh Ritter) 6. Kathleen Edwards: Run (fra Asking For Flowers) 7. Willy DeVille: Louise (fra Pistola) 8. Gary Louris: She Only Calls Me On Sundays (fra Vagabonds) 9. Death Cab For Cutie: Grapevine Fires (fra Narrow Stairs) 10. Aimee Mann: Ballantines (fra Smilers)
I tillegg synes jeg at du burde sjekke ut den nye låten Figur Flint har lagt ut på MySpace-siden sin. Ikke bare er "Wife Beat" en av deres beste til nå, men jeg har hjulpet til med å skrive teksten. Jepp, tekstforfatter også nå. At teksten er galloperende kvinnefiendtlig, får stå for Ronny sin regning. Mitt bidrag var først og fremst å få det til å rime og høres ut som ånkli engelsk.
Ved hjelp av splitter nye Muxtape kan man ikke bare holde kunsten å sette sammen den perfekte samlekassetten ved like, men man kan også demonstrere for alle vennene sine hvor overlegen musikksmak man har. Akkurat slike ting regntunge søndagsettermiddager er til for, altså.
Som en test har jeg komponert en samler av aller enkleste slag - 10 låter jeg liker om dagen. Og Muxtape er akkurat så enkel å forstå og bruke som den burde være. Det tok rundt 15 minutter fra jeg registrerte meg til siste spor var lastet opp.
Hum, ja, der var vi visst allerede i gang med 2008, gitt. Og jeg som skulle lage en liste over årets beste låter. Best å få det unnagjort før vi alle får viktigere ting å tenke på.
Meningen er altså å kompilere en spilleliste som ville fått plass på en CD. Det er et poeng å skape en helhet med både flyt og variasjon, men noen odde valg hører også med. Den stygge, stygge Grinderman-låten i midten er for eksempel med for å holde alle som synes det blir for mye banjo og melankoli våkne.
Jeg synes dette er en enklere og morsommere måte å oppsummere musikkåret på enn å rangere årets beste plater. Men alle platene som er representert her, er anbefalelsesverdige (kanskje bortsett fra Steve Earles Washington Square Serenade, som ikke er all verden foruten dette ene, veldig tøffe sporet). Dessverre er det en del plater jeg har hørt mye på som ikke er representert, for eksempel Wilcos Sky Blue Sky, Mark Olsons The Salvation Blues og Bruce Springsteens Magic. Dette er gode, jevne plater, men de mangler kanskje de store enkeltlåtene. Noen flere plater er representert på bonus-disken med coverlåter jeg laget her for en stund siden (og som siden er blitt sterkt utvidet).
Men, altså, det har vært mye fint å høre på i år også:
1. Great Lake Swimmers: Your Rocky Spine (fra Ongiara) 2. Papercuts: John Brown (fra Can't Go Back) 3. Iron & Wine: Resurrection Fern (fra The Shepherd's Dog) 4. Bill Callahan: Diamond Dancer (fra Woke on a Whaleheart) 5. Jason Isbell: Dress Blues (fra Sirens of the Ditch) 6. Patty Griffin: Railroad Wings (fra Children Running Through) 7. Grinderman: No Pussy Blues (fra Grinderman) 8. Bright Eyes: No One Would Riot for Less (fra Cassadaga) 9. Radiohead: Nude (fra In Rainbows) 10. Thurston Moore: Honest James (fra Trees Outside the Academy) 11. Dinosaur Jr: We're Not Alone (fra Beyond) 12. Thomas Denver Jonsson: Like Friends Falling in Love (fra The Lake Acts Like an Ocean) 13. Son Volt: Circadian Rhythm (fra The Search) 14. Steve Earle: Oxycontin Blues (fra Washington Square Serenade) 15. Richard Thompson: Dad's Gonna Kill Me (fra Sweet Warrior) 16. Nick Lowe: Love's Got a Lot to Answer for (fra At My Age) 17. Lucinda Williams: West (fra West)
Å prøve å oppsummere året allerede nå, er vel omtrent like patetisk som å finne frem julepynten. Men siden jeg har hatt en samle-CD med årets beste låter på gang helt siden august, har jeg vel strengt tatt ikke noe å tape.
Den ultimate 2007-samlingen skal få godgjøre seg i iTunes i noen uker til, men det følgende kan være en passende bonus-disk: Årets beste coverlåter.
1. Mick Jagger: Too Many Cooks (Spoil the Soup) (fra The Very Best of Mick Jagger) Joda, innspillingen er fra 1973 og Mick Jaggers solokarriere er stakkarslige greier. Men denne John Lennon-produserte coveren, skrevet av Angelo Bond, Ronald Dunbar og Edith Wayne, er en av årets beste samme hva du sier. Og ikke bare er den et soleklart solohøydepunkt for Jagger, men det låter like uanstrengt funky som Stones selv gjorde i samme periode. Helt seriøst.
2. Jim James & Calexico: Goin' to Acapulco (fra soundtracket til I'm Not There) Begravelsestempoet til tross: My Morning Jacket's Jim James får det til å høres ut som han skal på fest. "It's a wicked life but what the hell/The stars ain't falling down."
3. Betty LaVette: Streets of Philadelphia (fra samleplaten Song of America) Springsteen gjorde den på sitt mest tilbakeholdne vis. Betty LaVette puster den full av soul. Begge deler funker.
4. José González: Teardrop (fra In Our Nature) Forsøket på å følge opp en gammel suksessformel er kanskje vel opplagt, men ingen kan si at dette ikke låter veldig riktig. Massive Attack-hiten kler José González, og han kler den.
5. Ryan Adams: Down in a Hole (fra Everybody Knows EP (Europa) og/eller Follow The Lights EP (US)) Jeg prøvde å unngå formuleringen "Alice in Chains' gamle heroin-ballade sitter som et skudd i Ryan Adams' inderlige versjon". Men det glapp for meg, gitt.
6. Bonnie "Prince" Billy: The World's Greatest (fra Ask Forgiveness EP) Will Oldham høres akkurat ut som seg selv når han på sitt oppriktige, uironiske vis tolker den absurde R. Kelly.
7. Robert Wyatt: Stay Tuned (fra Comicopera) Englands såreste stemme gjør Anja Garbarek, og får det til å høres ut som verdens naturligste ting.
8. Willie Nelson & Calexico: Senor (Tales of Yankee Power) (fra soundtracket til I'm Not There) Det er ingen tvil: Calexico er bandet som kan lure en siste stor plate ut av Willie.
9. Patti Smith: Changing of the Guards (fra Twelve) Patti Smith gjør et klokt valg når hun lar ordene drive denne Bob Dylan-sangen framover. Bare ikke spør meg hva den handler om.
10. Levon Helm: The Mountain (fra Dirt Farmer) Den hardt prøvede The Band-kjempen reiser seg igjen, post strupekreft og alt mulig, med denne monumentale Steve Earle-tolkningen.
11. Dwight Yoakam: Close up the Honky Tonks (fra Dwight Sings Buck) Å synge Buck Owens er vel strengt tatt det Dwight Yoakam alltid har gjort, men nå som mentoren er død er det på tide å kjøre linjen fullt ut. Dette er seks og et halvt minutt ordentlig, ekte country-country, komplett med årets lekreste steel-gitarer.
12. Robert Plant & Alison Krauss: Polly Come Home (fra Raising Sand) Godt hjulpet av T-Bone Burnetts atmosfæriske produksjon, gjør den gamle nøtteskriken Plant denne Gene Clark-klassikeren til et av høydepunktene på årets mest overrumplende flotte plate.
13. Mark Lanegan: Man in the Long Black Coat (fra soundtracket til I'm Not There) Brum, brum. Mørkemannen Lanegan gjør skumle ting med en allerede småskummel Dylan-låt.
14. Ulver: Solitude (fra Shadows of the Sun) Denne var en favoritt lenge før det gikk opp for meg at det var en Black Sabbath-cover. Akkurat dét sier litt om hvor langt Ulver har kommet siden sine metal-dager. Aggresjonen er blitt til dyp melankoli.
15. The Hellacopters: Cold Night for Alligators (fra tribute-platen Scandinavian Friends: A Tribute to Roky Erickson) OK, så passer ikke boogierock og duellerende gitarer inn blant det øvrige utvalget, men det må til i blant åkkesom. I dette tilfellet ganske enkelt fordi det låter så fett.
16. Magnolia Electric Co.: Trouble in Mind (fra Soujourner) Soujourner er en liten skattekiste forkledd som en beskjeden treboks. Denne ærverdige trad.-låten er den eneste coveren, men føyer seg sømløst inn blant Jason Molinas egne sanger.
Stay tuned for en ordentlig årsoppsummering i desember en gang.
Oppdatering 16.12.07: "Too Many Cooks (Spoil the Soup)" viser seg å ikke være en Willie Dixon-låt allikevel, så jeg har rettet opp det. Dessuten, og ikke minst, har jeg føyet til Levon Helm, Dwight Yoakam, Magnolia Electric Co, Bonnie "Prince" Billy, Ulver og Patti Smith - og med det er platen blitt dobbelt så lang.
Karl Ove Knausgård: Ute av verden
Raymond Carver: Will You Please Be Quiet, Please
Per Petterson: Ut og stjæle hester
Opplyste sjeler vil selvsagt vite at ingen av disse bøkene kom ut i 2004, men det får da være måte på å være oppdatert.
Beste tegneserier 2004
Daniel Clowes: Eightball 23
Jason: Du går feil vei
Johan Wanloo: Den skitstora Johan Wanloo-boken
Det er en kjensgjerning at det kommer ut sørgelig få tegneserier det faktisk er et must å få med seg. Derfor denne korte lista. Tar likevel høyde for at jeg ikke har fått lest hverken Clyde Fans Book 1 av Seth eller Olaf G av Kverneland og Fiske. Det er nok bra serier.
Eternal Sunshine of the Spotless Mind
American Splendor
Lost in Translation
Fahrenheit 9/11
Kill Bill Volume 2
Beste DVD-kjøp 2004
The Simpsons: The Complete Seasons 1-5
Short Cuts: The Criterion Collection
Down by Law: The Criterion Collection
The Good, the Bad and the Ugly: Special Edition
Scarface: Two-Disc Anniversary Edition
Note to self: Gå litt oftere på kino i 2004. Se flere nye filmer.
Tom Waits: Real Gone
Elliott Smith: From a Basement on the Hill
Drive-by Truckers: The Dirty South
Nick Cave and the Bad Seeds: Abattoir Blues/The Lyre of Orpheus
Morrissey: You Are the Quarry
Nevnes må også
Songs:Ohia: The Magnolia Electric Co
Gillian Welch: Time (The Revelator)
Cat Power: You Are Free
som kom i henholdsvis 2003, 2001 og 2003, men som jeg oppdaget først i år. De er utvilsomt blant 2004's mest spilte plater her i huset. Tar også med at jeg i høst endelig somlet meg til å kjøpe “Workingman's Dead” og “American Beauty” med The Grateful Dead. Begge kommer uten holdbarhetsdato. Det samme gjelder den uunngåelige “Dave Godin's Deep Soul Treasures Vol. 4”. Plate for livet.
