Ved hjelp av splitter nye Muxtape kan man ikke bare holde kunsten å sette sammen den perfekte samlekassetten ved like, men man kan også demonstrere for alle vennene sine hvor overlegen musikksmak man har. Akkurat slike ting regntunge søndagsettermiddager er til for, altså.
Som en test har jeg komponert en samler av aller enkleste slag - 10 låter jeg liker om dagen. Og Muxtape er akkurat så enkel å forstå og bruke som den burde være. Det tok rundt 15 minutter fra jeg registrerte meg til siste spor var lastet opp.
Hum, ja, der var vi visst allerede i gang med 2008, gitt. Og jeg som skulle lage en liste over årets beste låter. Best å få det unnagjort før vi alle får viktigere ting å tenke på.
Meningen er altså å kompilere en spilleliste som ville fått plass på en CD. Det er et poeng å skape en helhet med både flyt og variasjon, men noen odde valg hører også med. Den stygge, stygge Grinderman-låten i midten er for eksempel med for å holde alle som synes det blir for mye banjo og melankoli våkne.
Jeg synes dette er en enklere og morsommere måte å oppsummere musikkåret på enn å rangere årets beste plater. Men alle platene som er representert her, er anbefalelsesverdige (kanskje bortsett fra Steve Earles Washington Square Serenade, som ikke er all verden foruten dette ene, veldig tøffe sporet). Dessverre er det en del plater jeg har hørt mye på som ikke er representert, for eksempel Wilcos Sky Blue Sky, Mark Olsons The Salvation Blues og Bruce Springsteens Magic. Dette er gode, jevne plater, men de mangler kanskje de store enkeltlåtene. Noen flere plater er representert på bonus-disken med coverlåter jeg laget her for en stund siden (og som siden er blitt sterkt utvidet).
Men, altså, det har vært mye fint å høre på i år også:
1. Great Lake Swimmers: Your Rocky Spine (fra Ongiara) 2. Papercuts: John Brown (fra Can't Go Back) 3. Iron & Wine: Resurrection Fern (fra The Shepherd's Dog) 4. Bill Callahan: Diamond Dancer (fra Woke on a Whaleheart) 5. Jason Isbell: Dress Blues (fra Sirens of the Ditch) 6. Patty Griffin: Railroad Wings (fra Children Running Through) 7. Grinderman: No Pussy Blues (fra Grinderman) 8. Bright Eyes: No One Would Riot for Less (fra Cassadaga) 9. Radiohead: Nude (fra In Rainbows) 10. Thurston Moore: Honest James (fra Trees Outside the Academy) 11. Dinosaur Jr: We're Not Alone (fra Beyond) 12. Thomas Denver Jonsson: Like Friends Falling in Love (fra The Lake Acts Like an Ocean) 13. Son Volt: Circadian Rhythm (fra The Search) 14. Steve Earle: Oxycontin Blues (fra Washington Square Serenade) 15. Richard Thompson: Dad's Gonna Kill Me (fra Sweet Warrior) 16. Nick Lowe: Love's Got a Lot to Answer for (fra At My Age) 17. Lucinda Williams: West (fra West)
Å prøve å oppsummere året allerede nå, er vel omtrent like patetisk som å finne frem julepynten. Men siden jeg har hatt en samle-CD med årets beste låter på gang helt siden august, har jeg vel strengt tatt ikke noe å tape.
Den ultimate 2007-samlingen skal få godgjøre seg i iTunes i noen uker til, men det følgende kan være en passende bonus-disk: Årets beste coverlåter.
1. Mick Jagger: Too Many Cooks (Spoil the Soup) (fra The Very Best of Mick Jagger) Joda, innspillingen er fra 1973 og Mick Jaggers solokarriere er stakkarslige greier. Men denne John Lennon-produserte coveren, skrevet av Angelo Bond, Ronald Dunbar og Edith Wayne, er en av årets beste samme hva du sier. Og ikke bare er den et soleklart solohøydepunkt for Jagger, men det låter like uanstrengt funky som Stones selv gjorde i samme periode. Helt seriøst.
2. Jim James & Calexico: Goin' to Acapulco (fra soundtracket til I'm Not There) Begravelsestempoet til tross: My Morning Jacket's Jim James får det til å høres ut som han skal på fest. "It's a wicked life but what the hell/The stars ain't falling down."
3. Betty LaVette: Streets of Philadelphia (fra samleplaten Song of America) Springsteen gjorde den på sitt mest tilbakeholdne vis. Betty LaVette puster den full av soul. Begge deler funker.
4. José González: Teardrop (fra In Our Nature) Forsøket på å følge opp en gammel suksessformel er kanskje vel opplagt, men ingen kan si at dette ikke låter veldig riktig. Massive Attack-hiten kler José González, og han kler den.
5. Ryan Adams: Down in a Hole (fra Everybody Knows EP (Europa) og/eller Follow The Lights EP (US)) Jeg prøvde å unngå formuleringen "Alice in Chains' gamle heroin-ballade sitter som et skudd i Ryan Adams' inderlige versjon". Men det glapp for meg, gitt.
6. Bonnie "Prince" Billy: The World's Greatest (fra Ask Forgiveness EP) Will Oldham høres akkurat ut som seg selv når han på sitt oppriktige, uironiske vis tolker den absurde R. Kelly.
7. Robert Wyatt: Stay Tuned (fra Comicopera) Englands såreste stemme gjør Anja Garbarek, og får det til å høres ut som verdens naturligste ting.
8. Willie Nelson & Calexico: Senor (Tales of Yankee Power) (fra soundtracket til I'm Not There) Det er ingen tvil: Calexico er bandet som kan lure en siste stor plate ut av Willie.
9. Patti Smith: Changing of the Guards (fra Twelve) Patti Smith gjør et klokt valg når hun lar ordene drive denne Bob Dylan-sangen framover. Bare ikke spør meg hva den handler om.
10. Levon Helm: The Mountain (fra Dirt Farmer) Den hardt prøvede The Band-kjempen reiser seg igjen, post strupekreft og alt mulig, med denne monumentale Steve Earle-tolkningen.
11. Dwight Yoakam: Close up the Honky Tonks (fra Dwight Sings Buck) Å synge Buck Owens er vel strengt tatt det Dwight Yoakam alltid har gjort, men nå som mentoren er død er det på tide å kjøre linjen fullt ut. Dette er seks og et halvt minutt ordentlig, ekte country-country, komplett med årets lekreste steel-gitarer.
12. Robert Plant & Alison Krauss: Polly Come Home (fra Raising Sand) Godt hjulpet av T-Bone Burnetts atmosfæriske produksjon, gjør den gamle nøtteskriken Plant denne Gene Clark-klassikeren til et av høydepunktene på årets mest overrumplende flotte plate.
13. Mark Lanegan: Man in the Long Black Coat (fra soundtracket til I'm Not There) Brum, brum. Mørkemannen Lanegan gjør skumle ting med en allerede småskummel Dylan-låt.
14. Ulver: Solitude (fra Shadows of the Sun) Denne var en favoritt lenge før det gikk opp for meg at det var en Black Sabbath-cover. Akkurat dét sier litt om hvor langt Ulver har kommet siden sine metal-dager. Aggresjonen er blitt til dyp melankoli.
15. The Hellacopters: Cold Night for Alligators (fra tribute-platen Scandinavian Friends: A Tribute to Roky Erickson) OK, så passer ikke boogierock og duellerende gitarer inn blant det øvrige utvalget, men det må til i blant åkkesom. I dette tilfellet ganske enkelt fordi det låter så fett.
16. Magnolia Electric Co.: Trouble in Mind (fra Soujourner) Soujourner er en liten skattekiste forkledd som en beskjeden treboks. Denne ærverdige trad.-låten er den eneste coveren, men føyer seg sømløst inn blant Jason Molinas egne sanger.
Stay tuned for en ordentlig årsoppsummering i desember en gang.
Oppdatering 16.12.07: "Too Many Cooks (Spoil the Soup)" viser seg å ikke være en Willie Dixon-låt allikevel, så jeg har rettet opp det. Dessuten, og ikke minst, har jeg føyet til Levon Helm, Dwight Yoakam, Magnolia Electric Co, Bonnie "Prince" Billy, Ulver og Patti Smith - og med det er platen blitt dobbelt så lang.
