P� fredag sto den aller f�rste bokanmeldelsen jeg har skrevet p� trykk i F�drelandsvennen. Den tar for seg Innf�dte skrik av H�vard Rem. Undertittelen sier, som seg h�r og b�r, hva boken handler om: Norsk svartmetall.
Avisen har ikke lagt teksten ut p� nett, s� jeg har selv gjort den tilgjengelig her.
Oppdatering 08.03.10: Okay, jeg blir visst n�dt til � gj�re en liten korrigering. I motsetning til hva jeg skriver i anmeldelsen, viser det seg nemlig at boken er utstyrt med stikkordregister. Forklaringen er at jeg skrev med utgangspunkt i en PDF-utskrift hvor registeret manglet. F�rst i dag fikk jeg den ferdige boken i h�nden, og kan alts� konstatere at registeret n� er p� plass. Dette f�les littegrann pinlig, men feilen ligger selvsagt hos forlaget. N�r de sender ut mangelfulle manus til anmeldelse, kan de ikke forvente annet enn � f� mangelfulle anmeldelser.
I dagens F�drelandsvennen kan du lese min anmeldelse av platen dikter Terje Dragseth og gitarist John Nicolaisen har gitt ut under navnet I Sing My Body Electric.
Det hersker visst litt forvirring om hvilket terningkast jeg egentlig har gitt. Svaret er "tre". Firer'n p� forsiden av kulturbilaget f�r st� for deskens regning.
Den forrige anmeldelsen jeg skrev for regionavisen sto forresten under hovedoverskriften "Lovlydia feiret debutplaten". Det gikk ikke spesielt godt sammen med setning nummer to i min tekst: "Sound Asleep er ikke mindre enn Frode Nielsens �ttende fullengder under dette navnet [Lovlydia]."
Men, men. Det kan sikkert bli noks� hektisk i avisredaksjonen n�r det drar seg til mot deadline.
En lettlest-versjon av I SIng My Body Electric-anmeldelsen kan for �vrig leses her.
Min utvalgte bok er Jeg, Donald Duck, en p� alle m�ter stor samling serier av Carl Barks utgitt p� 70-tallet.
Det vanskeligste med denne teksten, var � velge hva jeg skulle skrive om. Jeg leste veldig mye da jeg var gutt, og langt i fra bare tegneserier.
S� snart jeg behersket lesekunsten, var jeg i gang med klassikerne. Fra faren min overtok jeg et par kasser med gutteb�ker fra 50-tallet. Skolebiblioteket ble flittig brukt. Jules Verne, James Fenimore Cooper og Robert Louis Stevenson. Ivanhoe, Barna i Nyskogen, Robinson Crusoe, Kaptein Hornblower og Davy Crockett. Gyldendals Gode Gutteb�ker og Hardyguttene. Jeg slukte alt sammen. � komme gjennom en bok, tok sjelden mer enn et par dager. Favorittene ble lest flere ganger.
Men skulle jeg valgt en annen bok enn Jeg, Donald Duck, m�tte det nok blitt Tom Sawyer av Mark Twain (eller Samuel Langhorne Clemens, som han ble kalt p� det uvanlig fillete omslaget til min fars eksemplar). Den m� jeg ha lest fire-fem ganger. Oppf�lgeren Huckleberry Finn likes�. Noen av scenene i disse b�kene st�r s� levende for meg at de like gjerne kunne ha v�rt mine egne barndomsminner.
Men det ble alts� til at jeg skrev om Carl Barks. Jeg kunne nemlig ikke se at det hadde v�rt skrevet om ham i serien f�r - eller om andre serieskapere for den del. Og siden det liksom er tegneseriene som har v�rt min greie i alle disse �rene, var nok han det riktige valget. Barks' kvaliteter var selvsagt aldri noe sp�rsm�l.
Mitt barnebokminne kan du alts� lese her. Og skulle du ha lyst til � lese flere av mine skriverier, finner du en samling p� denne siden. De fleste handler om musikk, men nederst ligger ogs� en bunke tekster om tegneserier. De er noen �r gamle, men jeg tror de skal v�re leselige enn�.
I dag v�knet jeg til en leilighet som var tom for kaffe. Ute hadde de siste dagenes likegyldige gr�v�r g�tt over i striregn. Noen hadde igjen begynt � romstere inne hos naboen.
Noe sier meg at p�skeferien n�rmer seg slutten.
Det har v�rt 10-12 dager etter mitt hjerte. De f�rste gikk for det meste med til rus og bakrus, sigaretter og h�y r�kkemusikk. De neste er blitt tilbragt i sofaen, hvor jeg har oppdaget at jeg liker krim ganske godt. Ikke s�nn moderne krim hvor alkoholiserte politimenn jakter p� sadistiske seriemordere, men slike hvor alkoholiserte herrer i tweed r�yker pipe mens de etterforsker giftmord beg�tt blant Chesterfield-m�bler. Krim med litt stil, alts�. John Dickson Carr er mannen.
Resten av p�skekrim-behovet, et behov som utvilsomt er blitt plantet i meg av media og forlagsbransjen, har jeg dekket med en boks klassisk film noir.
En og annen spaser- og sykkeltur har jeg ogs� tatt meg tid til. Dessuten har jeg skrevet en liten artikkel jeg ser frem til � f� publisert, og jeg har blyanttegnet to sider Brakk.
Men akkurat n�, mens vi alle st�lsetter oss for en ny �kt i gruvene, anbefaler jeg � lytte til ukens spilleliste hos Louis. Jeg er ansvarlig for I Was a King, Feist & Ben Gibbard, Gary Louris & Mark Olson, Papercuts og The Handsome Family. Med andre ord: Hvis noe er veeeldig melankolsk og/eller country, s� er det nok jeg som har gravd det frem.
Selv har jeg tenkt � avrunde h�ytiden med � se Stranger than Paradise. Lakonisk svart/hvitt-film om folk som kjeder seg er tingen for the post-p�skeferie blues, tenker jeg.
Cormac McCarthy: The Road Et endel�st, askedekket landskap. Hvor det alltid er kaldt, m�rkt og v�tt. Hvor ingen dyr kan leve og ingenting kan vokse. Hvor alle strukturer er brutt sammen. Hvor en navnl�s mann og en navnl�s gutt klynger seg sammen. P� jakt etter mat og varme. P� flukt fra menneskebander som vil stjele det lille de har, drepe dem og spise dem.
Cormac McCarthy f�r meg til � tro at det er akkurat slik det kommer til � ende.
Den nordnorske fritenkeren og bartemannen Calvin Krogh har flere ganger krevd at jeg skal gj�re rede for eventuelle bivirkninger jeg opplevde da jeg nylig leste �Inferno� av August Strindberg. Selv forteller han at han hadde tannverk da han leste den, og at smertene ble sterkere n�r boken l� fremme og avtok n�r han la da den inn i et skap. I tillegg ga den ham forf�lgelsesvanvidd og andre, uspesifiserte, mentale plager.
Vel, b�ker er noe jeg leser p� senga, og den f�rste natten jeg pr�vde � sove med �Inferno� ved siden av meg, klarte jeg ikke sovne. Normalt har jeg ingen s�vnproblemer, men denne natten ble jeg liggende og kikke i taket til klokken var halv sju om morgenen. S�nt er problematisk n�r man skal v�re p� jobb senest i ni-tiden.
Da det samme gjentok seg den andre natten jeg pr�vde � sove med �Inferno� ved siden av meg, ble jeg alvorlig bekymret. At Strindberg skriver mye om at ukjente krefter er ute etter � ta knekken p� ham med elektrisitetsmaskiner og slikt, ga ekstra n�ring til usunn grubling i de endel�se timene i m�rket. Helikopteret som sirklet over byen store deler av natten hjalp heller ikke. Ute p� morgenkvisten sto jeg opp og sendte en mail til jobb om at jeg ikke kunne komme inn f�r etter lunsj.
Den tredje natten turte jeg ikke ta noen sjanser hverken i forhold til mitt mentale velv�re eller arbeidsplassen min. Med det Calvin hadde fortalt i bakhodet, forflyttet jeg boken til et annet rom. Hele den natten sov jeg som en stein.
Siden har jeg v�rt forsk�net for slike problemer. Jeg tok riktig nok ikke sjansen p� � ta boken inn p� soverommet igjen f�r et par uker senere, og da var jeg s�pass beruset at ingenting kunne holde meg v�ken uansett.
Det tok meg, som man skj�nner, uforholdsmessig lang tid � bli ferdig med den tynne og lettleste boken.
At helvetesboken �Inferno� blir solgt i Norge i dag uten noen form for advarsel, er selvsagt b�de ansvarsl�st og skandal�st. Halve omslaget burde v�rt viet til p�skrifter som �LESNING UNDER SVANGERSKAP KAN F�RE TIL IMPOTENS�, eller ganske enkelt �DENNE BOKEN DREPER!!!�.
Jeg tar det for gitt at �Forbrukerinspekt�rene� vil ta opp saken et av sine f�rstkommende programmer.
Bra bok, forresten. Ga meg litt s�nn �Sult�-feeling.
For ordens skyld: illustrasjonsbildene viser August Strindberg, ikke Calvin Krogh eller meg.
Dagbladet har i sommer gjort en r�rende selvoppofrende innsats for en bedre verden. Metoden deres har v�rt � k�re de 25 beste norske romanene og novellesamlingene de siste 25 �rene. I dag foreligger omsider resultatet.
Og jeg har selvsagt blitt sittende � telle hvor mange av b�kene jeg har lest. Jeg vet ikke hvor mange litter�re kred-poeng �tte av tjuefem titler gir, men det er nok ikke all verden. Men jeg kan i det minste tillegge at jeg har lest b�de Askildsen og �rstavik, om enn ikke de riktige b�kene.
Min personlige favoritt blant alle disse, er nok "Genanse og verdighet". Men det kunne like gjerne v�rt "Ellevte roman, bok atten" eller en annen av Solstads 90-tallsb�ker. De har alle gjort stort inntrykk p� meg. Solstad-intervjuet i forbindelse med tredjeplassen var dessuten det klart morsomste innslaget i f�ljetongen.
1. Kjell Askildsen: �Thomas F's siste nedtegnelser til almenheten� 2. Bergljot Hob�k Hoff: �Skammen� 3. Dag Solstad: �Genanse og verdighet� 4. Jon Fosse: �Morgon og kveld� 5. Kjartan Fl�gstad: �Kron og mynt� 6. Hanne �rstavik: �Kj�rlighet� 7. Thure Erik Lund: �Gr�ftetildragelsesmysteriet� 8. Dag Solstad: �Gymnasl�rer Pedersen� 9. Jan Kj�rstad: �Forf�reren� 10. Jan Wiese: �Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede� 11. Karl Ove Knausg�rd: �Ute av verden� 12. Hans Herbj�rnsrud: �Blindd�ra� 13. Liv K�ltzow: �Verden forsvinner� 14. Lars Saabye Christensen: �Beatles� 15. Nikolaj Frobenius: �Latours katalog� 16. �ystein L�nn: �Thranes metode� 17. Frode Grytten: �Bikubesong� 18. Carl Frode Tiller: �Skr�ninga� 19. Per Petterson: �Ut og stj�le hester� 20. Roy Jacobsen: �Seierherrene� 21. Ragnar Hovland: �Ei vinterreise� 22. Erlend Loe: �Naiv.Super� 23. Trude Marstein: �Plutselig h�re noen �pne en d�r� 24. Herbj�rg Wassmo: �Huset med den blinde glassveranda� 25. Vigdis Hjorth: �Om bare�
Det er p� h�y tid � sl� til med et av nettets aller unyttigste innslag igjen (og her snakker vi som kjent om knallhard konkurranse). Det f�lgende er alle b�kene og tegneseriene som har prydet boksen �verst til h�yre de siste to-tre �rene. Dette er med andre ord det meste jeg har lest i denne perioden. Se det gjerne som en liste med anbefalinger.
"Det er ingen tvil om at Roy S�bstad er en av Norges mest undervurderte serieskapere." - Serienett.no
"Kontinuerlig kvalitet over mer enn ti �r skal man ikke bl�se av." - bt.no
"I sm� enkle historier fortalt i f�, men mesterlige streger tegner S�bstad et pr�cist portr�t af nogle fork�lede m�gunger." - Seriejournalen.dk
"S�bstad blander komedie og drama p� en fin m�te. Den minimalistiske og karikerte tegnestilen er gjennomarbeidet og elegant." - Dagens N�ringsliv
"Det er flere h�ydepunkter her, med en humor som er dr�y uten � v�re vulg�r." - VG
"Gratulerer Jippi Forlag med en flott samling vanvidd med mening, og takk til Roy S�bstad for en dynamisk og underholdende verden i spenningsfeltet mellom kunst og kommers!" - NUMER
