Jeg pr�ver � fortelle folk at jeg ikke har g�tt hen og blitt F�drelandsvennens metal-anmelder. Men for hver metal-plate jeg skriver om, blir det vanskeligere � overbevise dem. I dagens papirutgave kan du lese hva jeg synes om Borknagars siste, "Universal".
Teksten min kan leses p� fvn.no, og selve albumet ligger ute p� b�de Spotify og WIMP (selv har jeg begynt � foretrekke WIMP).
Og flere metal-skriverier kommer neste uke, er jeg redd. Men da med en vri.
Enkeltmannsforetaket mitt - eller "det begynnende businessimperiet mitt", som jeg liker � tenke p� det som - utvider stadig virksomheten. Tegneserier, illustrasjoner, layout, foredrag, presseskriv, plateanmeldelser eller sn�m�king - du ringer, vi bringer.
I det siste har jeg blant annet gjort noen sm�jobber som mentor hos Trafo.no. Trafo er et nettsted hvor kreative, unge mennesker kan vise frem arbeidene sine, og ogs� f� veiledning fra s�nne som meg. N� har jeg nettopp k�ret m�nedens talent, og valget falt, som man kan se, p� en halvnaken jente. Begrunnelsen min finnes her.
I dag har jeg dessuten en ny plateanmeldelse p� trykk i F�drelandsvennen. Den tar for seg debuten til AgaiaGanza fra Kristiansand. Teksten ligger p� fvn.no og platen kan h�res p� Spotify.
I de tre plateanmeldelsene jeg har skrevet for F�drelandsvennen i l�pet av h�sten, har jeg skrevet om black metal, indierock og en slags poesigreie. Det er med andre ord p� tide � pr�ve seg p� jazz. I dagens avis kan du derfor lese hva jeg synes om platen til de unge og lovende jazzerne i Splashgirl.
Teksten min er blitt noe forkortet p� veien til trykkeriet, men den komplette versjonen ligger i tekstarkivet.
Oppdatering 19.11.09: Artig. Den hele og fulle teksten kan n� leses p� fvn.no. Jammen bra at det er tekstene p� nett som best�r, mens papiret forg�r.
I dagens F�drelandsvennen kan du lese min anmeldelse av platen dikter Terje Dragseth og gitarist John Nicolaisen har gitt ut under navnet I Sing My Body Electric.
Det hersker visst litt forvirring om hvilket terningkast jeg egentlig har gitt. Svaret er "tre". Firer'n p� forsiden av kulturbilaget f�r st� for deskens regning.
Den forrige anmeldelsen jeg skrev for regionavisen sto forresten under hovedoverskriften "Lovlydia feiret debutplaten". Det gikk ikke spesielt godt sammen med setning nummer to i min tekst: "Sound Asleep er ikke mindre enn Frode Nielsens �ttende fullengder under dette navnet [Lovlydia]."
Men, men. Det kan sikkert bli noks� hektisk i avisredaksjonen n�r det drar seg til mot deadline.
En lettlest-versjon av I SIng My Body Electric-anmeldelsen kan for �vrig leses her.
I dagens F�drelandsvennen kan du lese hva jeg synes om Lovlydia & The Cast of Ludos nye plate, Sound Asleep. Dessverre havner aldri saker jeg har noe med � gj�re p� fvn.no, men interesserte kan likevel lese skriveriene mine her.
Og alle som setter pris p� ekte indierock, og med det mener jeg rock som virkelig er independent, anbefales � laste ned platen gratis fra 2012 Rockets.
Oppdatering 15.10: J�sses, n� har fvn.no lagt ut greiene mine allikevel. Jeg begynner snart � f�le meg som en �nkli journalist her jeg sitter.
Illustrert med et portrettbilde i tiln�rmet life size av storm�nden selv, Cornelius Jakheln, kan du i dag lese min f�rste plateanmeldelse skrevet for F�drelandsvennen. Albumet er SturmgeistsManifesto Futurista, sjangeren er black metal og for meg er det hele littegrann skummelt.
Litt skummelt. Men mest kult.
Mine tidligere fors�k p� plateanmeldelser og s�nt, er forresten samlet p� denne siden. Om dette er en liste som kommer til � vokse fremover, gjenst�r � se.
Dette intervjuet med min singer-songwriter-kompis Erlend Ropstad, som sto i F�drelandsvennen i g�r, kan jeg ikke tolke annerledes enn at han har laget et konseptalbum... om meg. Jeg venter spent p� utgivelsen og kan love at jeg kommer til � lese tekstheftet med stor interesse. I mellomtiden jobber jeg videre med mitt episke tegneserieverk "Duste-Erlend f�r som fortjent".
Jeg er selvsagt latterlig akterutseilt, men jeg innbilte meg faktisk at avisene fremdeles hadde som oppgave � sortere nyhetsbildet for leseren. Det var noe med det � sette ting inn i sin naturlige sammenheng. Det var noe med det � skape oversikt og � gj�re leseren littegrann klokere p� hvordan verden henger sammen. � redigere, pleide man � kalle det.
Men slikt driver man �penbart ikke med hos Norges st�rste nettsted. Skytetragedier, botox-tragedier og ribbetips - her kj�res alt gjennom den samme kverna. Nyheter uber�rt av menneskehender. Alt er like viktig, alt er like meningsl�st.
Roy S�bstad - Tegneserier 1993-2008 blir n� ogs� anmeldt av danske Seriejournalen, hvor den blir vurdert til 4 av 6 poeng. Lars Kristensen er veldig begeistret for Jesper og Jonathan, men liker ikke mine mer alvorstunge fors�k. At han ikke helt later til � ha forst�tt "F�rsteperson", m� jeg kanskje ta skylden for selv.
Det er uansett g�y � lese dansk:
Selv om serien om Jesper og Jonathan er tydeligt funderet i sluthalvfemsernes store hit p� MTV - Beavis og Butthead - er den dog stadig sk�g i dag, og her godt ti �r senere fungerer den ogs� som opsamlingens st�rste raison d��tre. I sm� enkle historier fortalt i f�, men mesterlige streger tegner S�bstad et pr�cist portr�t af nogle fork�lede m�gunger, der kan lide at v�re nogle h�rde drenge, men som inderst inde stadig bare er nogle sm� b�rn.
Boken min, Roy S�bstad - Tegneserier 1993-2008, fortsetter sin stille seiersgang der ute. N� f�r den en s�rdeles hyggelig anmeldelse i siste utgave av Tegnerforbundets blad, NUMER.
Stig Andersen skriver slikt som at "...jeg er imponert over det jeg ser. Dette er friskt tegnet, tidvis sv�rt morsomt, og det gir grunn til ettertanke" og "...takk til Roy S�bstad for en dynamisk og underholdende verden i spenningsfeltet mellom kunst og kommers!".
S�rdeles hyggelig, som sagt.
Klikk her for � f� artikkelen opp i leselig st�rrelse.
Dagbladet sl�r i dag til med et kjempetips til alle ungdommer som er nysjerrige p� rus: Muskat!
Det er visstnok det nye "motedopet" blant kidsa i Asker og B�rum. Alt du trenger er en n�tt eller to. Du finner dem sikkert i krydderhyllen til mor. De raspes og spises, og gir timevis med hallusinasjoner. Det kunne ikke v�rt enklere.
Jeg tar selvsagt all mulig avstand fra denne typen eksperimentering, men en del av meg h�per likevel at ungdommene har latt seg inspirere av mine gamle seriefigurer Jesper og Jonathan. De ruset seg som kjent p� muskat allerede p� 90-tallet. Metodene deres var dessuten mye mer grensesprengende enn dette nymotens opplegget.
Detaljene finner du p� side 83 i boken min. L�p og kj�p!
S� er vi der igjen. Strilefse og havreskjorte. Fire dager i uken sykler jeg til jobb, om kvelden sitter jeg i et hj�rne av stua og lager tegneserie, en permanent trussel om regn henger i luften. Gjesp.
Jeg vil gjerne benytte denne sv�rt forglemmelige anledningen til � minne om at jeg stadig er bokaktuell. Roy S�bstad - Tegneserier 1993-2008, 192 sider som samler det meste jeg har laget de siste 15 �rene, er � f� kj�pt i b�de virtuelle og ordentlige bokhandler. Noen gode anmeldelser har den ogs� f�tt:
Roy S�bstad - Tegneserier 1993-2008 f�r en ny anmeldelse i dag - en ordentlig god en. Kristian Hellesund hos Serienett skriver blant annet:
Det er ingen tvil om at Roy S�bstad er en av Norges mest undervurderte serieskapere. Hovedverket hans s� langt, tegneseriene om Jesper og Jonathan, holder flere �r etter at serien ble nedlagt en meget h�y standard. (...) Hva skal vi med Knoll og Tott n�r vi har et moderne og mer realistisk alternativ her p� berget?
Roy S�bstad - Tegneserier 1993-2008 blir anmeldt i dagens VG. En artikkel om "trendy tegneserier" blir dessuten illustrert med en Jesper og Jonathan-tegning side om side med en tegning av den franske mester Jacques Tardi. Selvsagt synes jeg det er stas.
Morten Harper anmelder Roy S�bstad - Tegneserier 1993-2008 i tospann med Christopher Nielsens Mens vi venter p� dommedag i Dagens N�ringsliv i dag. Ikke overraskende bruker han det meste av plassen p� Nielsens bok, men han har hyggelige ting � si om min ogs�:
S�bstad blander komedie og drama p� en fin m�te. Hovedfigurene hans er troverdige personer, og dialogen har en overbevisende tone. Den minimalistiske og karikerte tegnestilen er gjennomarbeidet og elegant. Hovedstolpene i boken er solodebuten "Negativ" fra 1992 (Eeh... det skal v�re 2002. Min anm.), en uh�ytidelig Short Cuts-variant fra S�rlandet, og de mange korte seriene med de fandenivoldske fjortisene Jesper og Jonathan.
Ellers er han spesielt begeistret for mine nitidige introduksjonstekster og publiseringsdetaljer.
For � f� opp hele tekstdelen av artikkelen i leselig st�rrelse, kan du klikke her.
Boken min, Roy S�bstad - Tegneserier 1993-2008, blir anmeldt til et hyggelig terningkast 5 p� bt.no i dag. Walter N. Wehus skriver blant annet at "Kontinuerlig kvalitet over mer enn ti �r skal man ikke bl�se av". Les hele artikkelen her.
Dette er for�vrig den f�rste anmeldelsen av boken jeg har registrert. Men s� har jeg da ogs� inntrykk av at antallet steder som driver med seri�st serieanmelderi bare er blitt f�rre de siste �rene. Da jeg ga ut soloheftet Negativ i 2002, ble den lille lefsa anmeldt i ni forskjellige publikasjoner - alt fra Morgenbladet til Spirit (artiklene ligger fremdeles samlet her). N�r jeg n� gir ut stor bok med stive permer har skriveriene alts� latt vente p� seg, og jeg kan ikke annet enn � ta det som et tegn p� at utviklingen g�r feil vei. Det utgis jo beviselig langt flere serier som fortjener omtale i dag enn for fem �r siden.
Spesielt dagsavisene skuffer n�r de ikke greier � f�lge opp, og st�tte opp om, utviklingen. Men desto mer kudos til Bergens Tidende, i hvert fall.
Trond tok ogs� en serie bilder som jeg synes ble uvanlig vellykkede. Dessverre valgte redaksjonen, antakelig i et forbig�ende anfall av inkompetanse, � ikke bruke noen av dem. Her er et utvalg:
Jeg begynner � forst� hvordan Amy Winehouse har det. Hver dag st�r Amy og jeg opp og lurer p� hva avisene har har skrevet om oss denne gangen.
I dag fant jeg g�rsdagens Gl�mdalen liggende i postkassen. Forklaringen p� hvorfor akkurat Gl�mdalen synes jeg er verdt � nevne, er selvsagt at jeg bodde i V�ler i Sol�r p� 80-tallet. Og artikkelforfatteren er identisk med mannen Internettet kjenner som Razorhack.
For � f� opp tekstdelen av artikkelen i leselig st�rrelse, kan du klikke her.
Folk i kristiansandsomr�det som st�r opp tidligere enn meg (de fleste, vil jeg tro), f�r dessuten sjansen til � se meg stotre fort og usammenhengende p� Kristiansand TV i morgen tidlig. S� vidt jeg kan skj�nne, kommer innslaget p� samme kanal som FVNTV en gang mellom 0700 og 0900.
F�drelandsvennen har brukt en god del plass p� et intervju med meg i dag. Men siden de ikke har tatt seg bryet med � gj�re denne kulturskatten tilgjengelig p� nettet, har jeg n� tatt ansvar selv.
For � f� opp tekstdelen av artikkelen i leselig st�rrelse, kan du klikke her.
Du kan ogs� lese et annet, mer stikkordspreget intervju hos S�rnett.
Minst like lenge som jeg har kunnet lese, er det blitt p�st�tt at tegneserien endelig er blitt voksen. "Wheee, n� er ikke tegneserier bare for barn lenger!", liksom.
Yeah, right.
For det f�rste er p�standen nesten like kjedelig som den evinnelige debatten om hvorvidt tegneserier kan v�re kunst. For det andre er det selvsagt noe forbannet sludder.
Ta n� for eksempel p� de to siste tegneseriene jeg har kj�pt. Til tross for at de tilsynelatende er myntet p� et voksent publikum, inneholder begge fargerike plastleket�y. Med The League of Extraordinary Gentlemen: Black Dossier av Alan Moore og Kevin O'Neill f�lger et par ganske stilige 3D-briller. Med siste nummer av Mads Eriksens M f�lger en t�ff pistol som skyter sm�, gule gummih�ner (�, joda!). "Ikke for barn under 3 �r," st�r det p� forpakningen.
Her snakker vi i beste fall om blandede signaler.
N� venter jeg bare spent p� �rets Donald-solskjerm. Jeg forventer nesten at den er laget med oss p� 36 og et halvt i tankene.
OK, i utgangspunktet strider det selvsagt mot alt jeg st�r for � videreformidle reklame. Men denne er rett og slett uimotst�elig: Martin Scorsese gj�r en klokkeren Hitchcock-pastisj i form av en splitter ny kortfilm.
Dessuten er jeg trygg i min forvissning om at samtlige lesere av denne bloggen elsker film, men synes at champagne er noe s�l.
Jeg har en stund trodd at jeg var Dagbladets siste leser, men ser n� at ogs� Houseman fremdeles henger med. I likhet med meg synes nemlig Houseman at lister er bra tidsfordriv, og Dagbladets kulturjournalistikk baserer seg som kjent p� � k�re ting.
Faktisk har jeg sett tretten og en halv av de norske. En gang pr�vde jeg nemlig � se Dei mjuke hendene samtidig som jeg drakk meg full. Den opplevelsen satte meg s� ut at jeg m�tte gi opp halvveis og fortsette drikkingen p� bar. Der forbannet jeg meg p� � aldri bli gammel.
Forvrig synes jeg at disse listene slett ikke er s� halvg�rne.
NORSKE FILMER 1. Budbringeren (P�l Sletaune, 1997) 2. Insomnia (Erik Skjoldb�rg, 1997) 3. Reprise (Joachim Trier, 2007) 4. Salmer fra kj�kkenet ( Bent Hamer, 2003) 5. Ofelas / Veiviseren (Nila Gaup, 1987) 6. Kj�rlighetens kj�tere (Hans Petter Moland, 1995) 7. Mongoland (Arild �stin Ommundsen, 2001) 8. Eggs (Bent Hamer, 1995) 9. X (Oddvar Einarson, 1986) 10. Orions belte (Ola Solum, 1985) 11. Slipp Jimmy fri (Christopher Nielsen, 2006) 12. Dei mjuke hendene (Margreth Olin, 1998) 13. Ti kniver i hjertet (Marius Holst, 1994) 14. Den brysomme mannen (Jens Lien, 2007) 15. Stella Polaris (Knut Erik Jensen, 1993)
UTENLANDSKE FILMER 1. Pulp Fiction (Quentin Tarantino, 1994) 2. Blue Velvet (David Lynch, 1987) 3. Short Cuts (Robert Altman, 1993) 4. Chung Hing sam lam / Chungking Express (Wong Kar Wai, 1994) 5. Khane-ye doust kodjast? / Hvor er min venns hus? (Abbas Kiarostami, 1987) 6. Stranger Than Paradise (Jim Jarmusch, 1984) 7. Blade Runner (Ridley Scott, 1982) 8. Once Upon a Time in America (Sergio Leone, 1984) 9. Breaking the Waves (Lars von Trier, 1996) 10. The Silence of the Lambs (Jonathan Demme, 1991) 11. Idi i smotri / Come and See (Elem Klinov, 1985) 12. Oldboy (Chan-wook Park, 2003) 13. Fargo (Joel Coen, 1996) 14. Ran (Akira Kurosawa, 1985) 15. Requiem for a Dream (Darren Aronofsky, 2000)
Ingenting er som en real flyttesjau for � f� gammel dritt opp til overflaten.
Blant alle eskene som fremdeles fyller det nye hjemmet mitt, har jeg til min forskrekkelse funnet en st�rre samling Natt & Dag og tilsvarende gratisrask fra tidlig 90-tall. S� det er alts� dette jeg har tvunget slekt og venner til � b�re opp og ned trapper, inn og ut av biler, fra leilighet til leilighet de siste 15 �rene?
Men jeg har ogs� funnet ting som jeg kan forsvare � ha tatt vare p�, blant dem noen gulnede eksemplarer av Gateavisa. Innimellom det evinnelige anarki- og hasj-maset sitt, har de gamle raddisene nemlig funnet plass til � skrive om meg. P� denne tiden, lenge f�r Internett, mens jeg fremdeles bodde langt inne i Finnskogen et sted, gikk mange ettermiddagstimer med til � lage fanziner. Det var skrivemaskin, klipp og lim og kopiering p� jobben til pappa. Sammen med Christoffer laget jeg en hel serie h�yst obskure trykksaker, gjerne unnagjort p� en kveld, med geniale titler og rufsete innhold. Sammen med blant andre Thomas K og Arne Jonny laget jeg det mer ambisi�se (skr�strek pretensi�se) Bizzarro, som ble trykket i offset og greier. Og Gateavisa var alts� gener�se nok til skrive om �ndsverkene i fanzinespalten sin.
Det er dette kulturhistoriske stoffet jeg herved donerer til v�r felles minnebank.
Fra Gateavisa nr. 135 (1991):
Ung graviditet God tittel. God forside. Gjennomtenkt, p�nka layout. Stort sett historier og texter av en person som virker ung, morbid, naiv og merkelig. Ikke noe av det er noe s�rlig, men vi tror vi kan fornemme et v�kent hode bak ketsjupprosaen. En vilje til originalitet om ikke i plott, s� i spr�k teller. "Det kommer fra stemmeb�ndene mine som n� ligger i en haug p� gulvet." Jovisst. St� p�, kanskje kan antydningens flagrende kunster gjenoppdages. Blod og g�rr er for lett. Sikt h�yere. Dialogen mellom "hr. anmelder" var direkte morsom. Vi sp�r utvikling og hard kritikk. Utgiver er ukjent/anonym. Vi mistenker elementer fra splattermilj�et i Sol�r. Vi nevner navn: Christoffer Vig, d.y. - Roy S�bstad...
Bizzarro kom med sitt andre nr. for en stund siden, og det er bedring. Sf-tegneserie (kort) basert p� et Lynch/Twin Peaks-sitat, passe avslappa intervju med TRBNGR, straight om noe nesegrus gjennomgang av Lynchs karriere, rapport fra fjor�rets sf-film-kongress Norcon 9. Ellers: Novelle av sf-forfatteren Reidar Jensen, den lune og lavm�lte, amat�rtexter av vanlig spar meg, men f� det ut-kaliber. Vel produsert, god trykk, A4, stiftet, mange sider. Skriv og skaff!
Fra Gateavisa nr. 136 (1991):
Gud er en runding "� ronke p� badet er vel ogs� en form for sex." Et en-kvelds-fanzine er vel ogs� en form for fanzine. Knapt, spontant og ubeh�vlet til grensen av det uutholdelige. Tittelen lurer ingen. Alle vet hva "runding" er symbol for. Dead giveaway allerede p� f�rste side. Det handler om frustrert sex og d�rlige astrologi-parodier som alle har gjort sin versjon av en eller annen gang. En r�tten strektegneserie og et gammelt Donald-manus f�r heller ikke innvollene til � strekke seg i glede. Beklager, det n�dde ikke helt opp denne gangen. Det trengs mer dybdespekulasjon, eventuelt mer grafisk griseri, eventuelt enda styggere layout f�r man kan legge fra seg motorsagen og glise saktmodig. God jakt, verden er myk.
Jeg har forel�pig ikke bestemt meg for jeg synes dette er litt kult, eller om jeg skal bli oppr�rt over kinesiske myndigheters manglende forst�else for demokrati og ytringsfrihet. Men det forklarer ihvertfall hvorfor bes�kstallene mine er s� lave.
Jeg har ikke sett den selv enn�, men den offisielle Quart-avisen skal n� v�re � f� tak i. Blant annet ligger den som bilag til Dagbladet p� �stlandet, og i neste uke kommer den i F�drelandsvennen.
Alle artistomtalene jeg har skrevet i l�pet av v�ren er selvsagt inkludert, og for en ikke-proff skribent er det selvsagt stas � f� breie seg i slike formater.
Noen av disse tekstene har jeg brukt god tid p�. Andre har jeg m�ttet klore ned p� et par timer. Noen av bandene har jeg hatt langvarige og gode forhold til. Andre kan jeg ikke si at jeg liker en gang. Jeg kan bare h�pe at alle omtalene framst�r like opplyste, gjennomtenkte og entusiastiske.
Det m� sies at tekstene i avisen er brutalt forkortet. Omtalene, slik jeg skrev dem, er p� rundt 400 ord. I avisen er de nede i 250 eller mindre. De komplette, mer eller mindre uredigerte, tekstene leser du her:
Det er sikkert flere enn meg som har ergret seg over at Kukalizeren later til � v�re permanent satt ut av spill.
Men n� har jeg endelig funnet et mer enn brukbart alternativ: The Pornolizer. Faktisk er Pornolizeren vel s� festlig, siden den byr p� et betydelig st�rre, og ikke s� rent lite inspirert, norsk ordforr�d ("Flaskeknulle"! "Svimepule"! "Fittepryle"! "Tarmfrese"!).
I det hele tatt er dette sv�rt anvendelig hvis virkeligheten skulle bli for d�ll. Og det blir den jo.
Dagbladet har i sommer gjort en r�rende selvoppofrende innsats for en bedre verden. Metoden deres har v�rt � k�re de 25 beste norske romanene og novellesamlingene de siste 25 �rene. I dag foreligger omsider resultatet.
Og jeg har selvsagt blitt sittende � telle hvor mange av b�kene jeg har lest. Jeg vet ikke hvor mange litter�re kred-poeng �tte av tjuefem titler gir, men det er nok ikke all verden. Men jeg kan i det minste tillegge at jeg har lest b�de Askildsen og �rstavik, om enn ikke de riktige b�kene.
Min personlige favoritt blant alle disse, er nok "Genanse og verdighet". Men det kunne like gjerne v�rt "Ellevte roman, bok atten" eller en annen av Solstads 90-tallsb�ker. De har alle gjort stort inntrykk p� meg. Solstad-intervjuet i forbindelse med tredjeplassen var dessuten det klart morsomste innslaget i f�ljetongen.
1. Kjell Askildsen: �Thomas F's siste nedtegnelser til almenheten� 2. Bergljot Hob�k Hoff: �Skammen� 3. Dag Solstad: �Genanse og verdighet� 4. Jon Fosse: �Morgon og kveld� 5. Kjartan Fl�gstad: �Kron og mynt� 6. Hanne �rstavik: �Kj�rlighet� 7. Thure Erik Lund: �Gr�ftetildragelsesmysteriet� 8. Dag Solstad: �Gymnasl�rer Pedersen� 9. Jan Kj�rstad: �Forf�reren� 10. Jan Wiese: �Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede� 11. Karl Ove Knausg�rd: �Ute av verden� 12. Hans Herbj�rnsrud: �Blindd�ra� 13. Liv K�ltzow: �Verden forsvinner� 14. Lars Saabye Christensen: �Beatles� 15. Nikolaj Frobenius: �Latours katalog� 16. �ystein L�nn: �Thranes metode� 17. Frode Grytten: �Bikubesong� 18. Carl Frode Tiller: �Skr�ninga� 19. Per Petterson: �Ut og stj�le hester� 20. Roy Jacobsen: �Seierherrene� 21. Ragnar Hovland: �Ei vinterreise� 22. Erlend Loe: �Naiv.Super� 23. Trude Marstein: �Plutselig h�re noen �pne en d�r� 24. Herbj�rg Wassmo: �Huset med den blinde glassveranda� 25. Vigdis Hjorth: �Om bare�
Handlingsreferatet til dagens episode av Hotel C�sar:
Svein begynner � ta litt av, n� som l�ta hans har blitt en radiohit.
Radiospillingen av l�ta til Svein har gjort sitt til at han har f�tt det for seg at han er reinkarnasjonen av Gene Simmons fra "Kiss", men illusjonen brister n�r han finner ut at Gene Simmons var avholdsmann.
N� er det riktig nok lenge siden sist jeg slumpet til � f� med meg intrigene, men allikevel: H�?!
En av nettsidene jeg pleier � kikke innom n�r jeg ikke har noe bedre � gj�re, er WFMU's Beware of the Blog. Det er en blogg hvor folk i amerikansk radio poster alle slags rare mp3- og video-filer. Noe er opplysende, noe er morsomt, noe er bare bisart.
Herfra har jeg for eksempel lastet ned de beryktede opptakene av Murray Wilson som terroriserer The Beach Boys i studio. Jeg har lastet ned Arnold Schwarzeneggers kjempeskumle workout-plate fra 80-tallet. Jeg har lastet ned en episode av "Deadwood", hvor alt unntatt banningen er klippet vekk (episoden er fremdeles sju minutter lang), og jeg har lastet ned opptak av en satanisk messe.
Som sagt, dette er noe jeg driver med n�r jeg ikke har noe bedre � gj�re.
Alle som har sett filmer som "Fitzcarraldo" og "Aguirre, der Zorn Gottes" vet at Kinski var en f�rsteklasses skuespiller. Alle som har h�rt litt mer om Herr Kinski, vet at han ogs� var fullstendig gal og en forferdelig fyr.
Under innspillingen forb�d han for eksempel Schmoeller � bruke ordene "action" og "cut". Schmoeller m�tte derfor si: "Roll sound... Speed... Roll camera... Rolling... and... Klaus!"
D�t fungerte helt til Kinski fant ut at han ikke t�lte ordet "Klaus" heller.
Forholdene p� settet ble etter hvert s� ille at crewet �penlyst planla � f� Kinski drept, slik at de kunne innkassere forsikringspenger for ham.
Noe av det beste man kan bruke en begivenhetsl�s s�ndag til, er � tusje en tegneserieside mens man lytter til radio. Skulle man i tillegg slumpe til � finne noe serierelatert � h�re p�, ville det rett og slett v�re ufint � be om mer.
I skrivende stund har NRK akkurat sendt dokumentaren "Prosessen mot Christopher N.", et portrett av Christopher Nielsen som er vel verdt � f� med seg. Nielsen viser seg som en litt vrang, men godmodig fyr, og vi f�r blant annet gleden av � h�re ham framf�re tittelserien som h�respill.
Det er vel ikke akkurat originalt � p�peke at tabloidavisene kan v�re skikkelig teite. Allikevel m� det gj�res iblant.
Siden jeg er litt opptatt av musikk og s�nn, hender det nemlig at jeg sjekker ut musikksidene til VG. Og hver gang sl�r det meg at det bare unntaksvis st�r noe om musikk der.
Her er dagens musikknyheter if�lge Norges st�rste avis:
- Sjokk-rocker sa ja - Aylar: - Beklager sex-l�gnene - Kjempet mot pillemisbruk - Her skaper Maria nye dr�mmer - �Eminem 2� drepte kj�resten - Mer narkotr�bbel for Kates eks-kj�reste - Ravi nekter � spille for Frelsesarmeen - Renees eks skal bli pappa - George Michael vil gifte seg
Rart. Surrealistisk. Litt festlig at Jack White tydeligvis er mest kjent som "Renees eks". Men stort sett bare trist. Noen burde skamme seg.
Det skal i rettferdighetens navn sies at VG har �n god ting � by p�: retro-anmeldelsene til Morten St�le Nilsen. De er skarpe, informerte og vittige. Dessverre avspises han en gang i uka med en spalte som hadde f�tt plass p� baksiden av en bussbillett.
Jeg er bare n�dt til � slutte � lese dritten. Og det er du ogs�.
I dag sto det for en gangs skyld noe morsomt i det ellers s� innholdsl�se s�ndagsbilaget til Dagbladet. Det er "Vinni", han i poporkesteret Papirgutta, du vet, som svarer p� sp�rsm�lene i spalten "Ukas handyman":
Er du en handyman? - Ja, det er jeg.
Hvorfor er du s� god? - Fordi jeg, i tillegg til � v�re velsignet med en rimelig logisk sans, mekker mye.
Hva er ditt favorittverkt�y? - Rizla rullepapir. Det er s� anvendelig.
Det er Michael Jackson, Idol-Jorun og meg. Media kan ikke f� nok av oss. Det har v�rt mye denne uka, det m� jeg si. Men jeg er jo inneforst�tt med spillereglene - media trenger kjendiser og kjendiser trenger media. Det er noe man bare m� l�re seg � leve med.
I dag er det F�drelandsvennen som trykker en liste over min favorittmusikk for tida. Ikke fatter jeg hva slags interesse folk flest kan ha av � lese s�nt, men jeg er alts� ikke her for � gj�re meg kostbar:
�XO� Elliott Smith 1998 (Dreamworks) For et tap det var da hr. Smith takket for seg for et og et halvt �r siden. Knapt noen har behersket kombinasjonen pop og melankoli som ham. Og jeg har ikke tall p� de store opplevelsene platene hans har gitt meg. Det er nok sant som de sier: det er de beste som m� g� f�rst.
�You Are Free� Cat Power 2003 (Matador) Det er stemmen som gj�r det. Selve musikken er i utgangspunktet ikke s� spesiell - lavm�lt, sparsommelig produsert folk og indie. Men n�r dama f�rst begynner � synge er det som om alt annet stopper opp. Ikke vet jeg hvordan man skal beskrive en stemme, men jeg utviklet ihvertfall et avhengighetsforhold til akkurat denne stemmen for et �rs tid siden.
�The Dirty South� Drive-By Truckers 2004 (New West) Drive-By Truckers har egentlig alt man trenger � b�de h�rete gitarrock og f�lsomme countryballader. N�r du p� kj�pet f�r noen uvanlig velskrevne tekster fra De mytiske s�rstatene - hvor mennene er menn og kvinnene nerv�se, skj�nner du at du har med noen godt over gjennomsnittet glupe rednecks � gj�re. De er b�de t�ffere og smartere enn deg � det er bare � kapitulere.
�What Comes After the Blues� Magnolia Electric Co 2005 (Secretly Canadian) Splitter ny og helt tidl�s musikk fra Jason Molina & co. Jeg elsker hvordan denne plata gradvis strippes for instrumentering - fra de skurrende elektriske gitarene i �pningsl�ta til den r�rende, intime avslutningen �tte spor senere. Quart-konserten blir nok knall, ja.
�Dave Godin's Deep Soul Treasures Vol. 1-4� Diverse artister 1997-2004 (Kent) Alle burde unne seg litt �rgangssoul iblant. Her f�r du 100 l�ter fordelt p� fire CD-er, h�ndplukket av eksperten Dave Godin. Noe kjent, mye obskurt, kun f�rsteklasses vare. Og for noen l�ter, for noen vokalister! Denne musikken gj�r meg til en veldig myk mann. Hver gang.
Livet er blitt s� mye enklere etter at jeg ble nazist (eller vigrider som noen av oss nazister foretrekker � bli kalt). Endelig vet jeg hva som er rett, hva som er galt og hvem som har skylda.
Nyheter f�r jeg n� utelukkende fra nettsiden til Vigrid, hvor v�r alles Tore Tvedt, en av Norges morsomste og mest hatefulle menn, har en original vinkling p� det meste.
Befri Fredrikstad, og resten av Norge, fra okkupasjonsstyrken! Sett fokus p� verdens st�rste rasehatere: j�dene! Forsvar Norge mot negrenes r�skap! Stopp etnisk rensing av Nordmenn!
AAAAAH HA HA! Jeg bare ler og ler, jeg. Jeg ler helt til krampegr�ten tar meg. S� ler jeg litt til - f�r jeg sovner som et barn. Vi har det s� godt, vi nazister.
TV er et oppskrytt medium, en d�gnflue som aldri vil kunne m�le seg med radioen. For � bruke dagen i dag som eksempel: Ingenting i TV-programmet n�r reprisen p� legendariske Revolvermagasinet til knehasene engang. (H�per bare vi n� endelig f�r et gjenh�r med h�respillet om Boogiebarnet og Rosinskuffa.)
"Det er ingen tvil om at Roy S�bstad er en av Norges mest undervurderte serieskapere." - Serienett.no
"Kontinuerlig kvalitet over mer enn ti �r skal man ikke bl�se av." - bt.no
"I sm� enkle historier fortalt i f�, men mesterlige streger tegner S�bstad et pr�cist portr�t af nogle fork�lede m�gunger." - Seriejournalen.dk
"S�bstad blander komedie og drama p� en fin m�te. Den minimalistiske og karikerte tegnestilen er gjennomarbeidet og elegant." - Dagens N�ringsliv
"Det er flere h�ydepunkter her, med en humor som er dr�y uten � v�re vulg�r." - VG
"Gratulerer Jippi Forlag med en flott samling vanvidd med mening, og takk til Roy S�bstad for en dynamisk og underholdende verden i spenningsfeltet mellom kunst og kommers!" - NUMER
