Dette er gårsdagens nyheter, men visse ting kan ikke få passere ubemerket bare fordi jeg har hatt mye å gjøre de siste dagene.
Det handler selvsagt om kultur-Norges aller mest skrikende urettferdighet: Hvorfor blir ikke norske tegneserier tilgodesett med annet enn glansbilder og lommerusk på statsbudsjettet?
Bevilgningen til tegneserier i 2008 var på litt over 1,5 millioner kroner, noe som til sammenligning er 6,3 prosent av hva Oslo-Filharmonien fikk eller 0,5 prosent av hva Filmfondet mottok samme år.
Slikt kan selvsagt ikke voksne mennesker finne seg i, så Flu Hartberg tok for noen uker siden initiativ til å lage et opprop stilet direkte til kulturminister Trond Giske. I tegneserieform, naturligvis. 23 serietegnere, deriblant jeg, ble bedt om å bidra med en rute hver etter Flu sitt manus.
Dagsavisen var til stede da den ferdige serien ble overrakt til Giske på tirsdag, og ABC Nyheter har laget sin egen versjon av Dagsavisens sak.
Og, som antatt, er Giske svak for smisk. Han har allerede gitt klar melding om at noe vil bli gjort:
Gjennom kulturløftet har vi programfestet en innkjøpsordning for tegneserier, det skal innføres. Tegneserier er like høyverdige som andre kulturuttrykk. Vi var opptatt av å innføre en ordning for innkjøp av sakprosa først. Nå er den på et brukbart nivå, da er tegneserier det neste som innkjøpsordningen skal omfatte.
Dette gir håp. Når man ser hvilke resultater man har oppnådd med småpenger de siste årene, burde ordentlige summer og seriøs satsing åpne mulighetene for virkelig store ting.
Siden den nå så berømte Giske-serien allerede flyter fritt på nett, publiserer jeg like godt hele greia her. Navnene på alle som bidratt står i siste rute. De fortjener en klem, alle som én. Ikke minst Flu, all-round kjernekar som han er.
Jeg har foreløpig ikke bestemt meg for jeg synes dette er litt kult, eller om jeg skal bli opprørt over kinesiske myndigheters manglende forståelse for demokrati og ytringsfrihet. Men det forklarer ihvertfall hvorfor besøkstallene mine er så lave.
Jeg pleier ikke å blogge om aktuelle samfunnsspørsmål eller andre Viktige ting - det er det mer enn nok av andre som gjør. Men akkurat i dag føler jeg for å komme med en opplysning til alle verdens muslimer: Når en avis heter Magazinet - altså med Z - er det et tegn på at den er det vi i Norge kaller en tulleavis. Den har med andre ord ingen injurierende kraft.
Livet er blitt så mye enklere etter at jeg ble nazist (eller vigrider som noen av oss nazister foretrekker å bli kalt). Endelig vet jeg hva som er rett, hva som er galt og hvem som har skylda.
Nyheter får jeg nå utelukkende fra nettsiden til Vigrid, hvor vår alles Tore Tvedt, en av Norges morsomste og mest hatefulle menn, har en original vinkling på det meste.
Befri Fredrikstad, og resten av Norge, fra okkupasjonsstyrken! Sett fokus på verdens største rasehatere: jødene! Forsvar Norge mot negrenes råskap! Stopp etnisk rensing av Nordmenn!
AAAAAH HA HA! Jeg bare ler og ler, jeg. Jeg ler helt til krampegråten tar meg. Så ler jeg litt til - før jeg sovner som et barn. Vi har det så godt, vi nazister.
Blant mange ting jeg ikke blogger om, er været, reality-serier og politikk. Det betyr ikke at ikke jeg også har meninger om denslags. Jeg har bare ikke behov for å misjonere for mine høyst uoriginale standpunkter.
Men nå er det ihvertfall fastslått: på det politiske kompasset befinner jeg meg nede til venstre, omtrent på linje med Nelson Mandela og Gandhi.
(Testen er hentet fra Lasse, som igjen har den fra noen andre. Du kan ta den selv også.)
