(Dessverre er jeg for lat til en gang å prøve å latterliggjøre dette herlige stykket propaganda. Strengt tatt er det vel ikke nødvendig heller. Jeg benytter likevel anledningen til å anbefale en titt og en lytt på denne samtalen mellom Richard Dawkins, Christopher Hitchens og to andre glupinger. Å bruke et par timer på å høre disse karene plukke fenomenet religion fra hverandre, er vel verdt tiden.)
Av høyst obskure, religiøse grunner har alle skikkelige folk i dette landet fri om dagen.
Noen annen unnskyldning for å poste et lite klipp med Alan Moore og hans tanker rundt dette med organisert religion, trenger jeg ikke. Han får som vanlig sagt det. Og hans eget trossystem er jo mildt sagt originalt.
OK, så er den singleten hans under en hver kritikk, men hvem ville du heller ha diskutert grubleriene dine med? Ole Christian Kvarme? Runar Søgaard?
Jeg pleier ikke å blogge om aktuelle samfunnsspørsmål eller andre Viktige ting - det er det mer enn nok av andre som gjør. Men akkurat i dag føler jeg for å komme med en opplysning til alle verdens muslimer: Når en avis heter Magazinet - altså med Z - er det et tegn på at den er det vi i Norge kaller en tulleavis. Den har med andre ord ingen injurierende kraft.
Som kjent er det her i Kristiansand alle de kristne holder til. De finnes i alle avskygninger og de er overalt. For ikke så lenge siden, på en solvarm ettermiddag, lå jeg i gresset nede ved Nupen-anlegget og slappet av etter et eller annet slitsomt. På en gressbakke like bortenfor satt en ung mann i pene sommerklær han hadde kjøpt på Dressmann. I en halvsirkel rundt seg hadde han disiplene sine, og han talte engasjert til dem. De kunne vel være en ti-femten stykker, flertallet jenter. Jeg fikk ikke noen sammenheng i det fyren snakket om, men det gikk på dårlig engelsk og ordene "God" og "Djeezus" gikk mye igjen. Etter at han hadde snakket lenge og uavbrutt, tok han fram gitaren og alle stemte i en sang om nettopp Djeezus. Noen av disiplene hadde med seg afrikanske trommer som de trommet litt forsiktig på.
Noen dager senere var jeg på vei gjennom parken da jeg fikk øye på denne fyren og disiplene hans igjen. De satt i en halvsirkel og koste seg med noe godt fra bakeren. Flokken var nå bare halvparten så stor som forrige gang, men til gjengjeld hadde de begynt å uniformere seg. Alle gikk med gilde, røde t-skjorter.
Jeg kunne bare nikke anerkjennende til Dressmann-fyrens arbeid. Jeg har selv i mange år lekt med tanken om å starte opp en liten sekt, og da er det selvsagt inspirerende å se en ekte proff i arbeid.
Det er for tidlig å gå i detaljer om hva slags sekt dette skal bli, men jeg kan røpe såpass at den blir sterkt dommedagsorientert og at rekrutteringen først og fremst vil skje blant piker i alderen 18-23 år. Jeg har også en del gode ideer til ritualer og denslags på lager.
