P� fredag sto den aller f�rste bokanmeldelsen jeg har skrevet p� trykk i F�drelandsvennen. Den tar for seg Innf�dte skrik av H�vard Rem. Undertittelen sier, som seg h�r og b�r, hva boken handler om: Norsk svartmetall.
Avisen har ikke lagt teksten ut p� nett, s� jeg har selv gjort den tilgjengelig her.
Oppdatering 08.03.10: Okay, jeg blir visst n�dt til � gj�re en liten korrigering. I motsetning til hva jeg skriver i anmeldelsen, viser det seg nemlig at boken er utstyrt med stikkordregister. Forklaringen er at jeg skrev med utgangspunkt i en PDF-utskrift hvor registeret manglet. F�rst i dag fikk jeg den ferdige boken i h�nden, og kan alts� konstatere at registeret n� er p� plass. Dette f�les littegrann pinlig, men feilen ligger selvsagt hos forlaget. N�r de sender ut mangelfulle manus til anmeldelse, kan de ikke forvente annet enn � f� mangelfulle anmeldelser.
Jeg pr�ver � fortelle folk at jeg ikke har g�tt hen og blitt F�drelandsvennens metal-anmelder. Men for hver metal-plate jeg skriver om, blir det vanskeligere � overbevise dem. I dagens papirutgave kan du lese hva jeg synes om Borknagars siste, "Universal".
Teksten min kan leses p� fvn.no, og selve albumet ligger ute p� b�de Spotify og WIMP (selv har jeg begynt � foretrekke WIMP).
Og flere metal-skriverier kommer neste uke, er jeg redd. Men da med en vri.
Enkeltmannsforetaket mitt - eller "det begynnende businessimperiet mitt", som jeg liker � tenke p� det som - utvider stadig virksomheten. Tegneserier, illustrasjoner, layout, foredrag, presseskriv, plateanmeldelser eller sn�m�king - du ringer, vi bringer.
I det siste har jeg blant annet gjort noen sm�jobber som mentor hos Trafo.no. Trafo er et nettsted hvor kreative, unge mennesker kan vise frem arbeidene sine, og ogs� f� veiledning fra s�nne som meg. N� har jeg nettopp k�ret m�nedens talent, og valget falt, som man kan se, p� en halvnaken jente. Begrunnelsen min finnes her.
I dag har jeg dessuten en ny plateanmeldelse p� trykk i F�drelandsvennen. Den tar for seg debuten til AgaiaGanza fra Kristiansand. Teksten ligger p� fvn.no og platen kan h�res p� Spotify.
I dag ligger nok et av mine bidrag til Pstereos julekalender ute. Dette handler om min favorittplate i 2009, Stein Torleif Bjellas Heidersmenn. Den har havnet p� en 28. plass i k�ringen av ti�rets beste plater.
Sto opp en gang mellom to og tre. Spiste et par br�dskiver mens jeg kikket p� det jeg hadde skrevet om Dylan til Pstereos julekalender natten f�r. Endte med � stryke det aller meste og begynne p� nytt med en helt annen vinkling. Etter en stunds pusling med det, gikk jeg ut i kulden for � kj�pe julegaver. Det ble med �n. Etter middag kikket jeg litt p� teksten igjen. Skrev om noen kl�nete formuleringer. Om kvelden s� jeg to gode filmer, Breach og Collapse, f�r jeg nok en gang flikket litt p� teksten. Rundt halv tre om natten, mens fulle ungdommer p� vei hjem fra byen hylte p� gaten nedenfor, fikk jeg endelig sendt skriveriene avg�rde til Ingve for publisering. Til slutt sendte jeg avg�rde en faktura jeg hadde glemt. La meg. Sovnet som en sten.
S�nne dager skulle jeg gjerne hatt flere av. Eventuelle sponsorer m� bare ta kontakt.
Den ferdige teksten om Bob Dylans Love and Theft leser du her. Platen er nr. 32 i Pstereos k�ring av ti�rets 100 beste.
Mitt andre lille tekstbidrag til Pstereos julekalender ble publisert i g�r. Det handler om Bon Ivers For Emma, Forever Ago, som klokker inn p� en fin 54. plass i k�ringen av ti�rets beste plater. Omtalen min leser du her.
I �vrige Roy-relaterte musikknyheter, kan jeg fortelle at Head Discos debut-EP Hangman n� er tilgjengelig worldwide via iTunes. Sjekk den ut hvis du liker t�ff, funky rock og/eller min omslagsillustrasjon.
Pstereos julekalenderk�ring av det siste ti�rets beste plater er godt i gang. Heldigvis er det ikke s�nn at denne k�ringen p� noe vis avhenger av min innsats. Jeg har hatt det alt for travelt de siste ukene til � bidra som jeg skulle �nske. Ikke f�r i dag ligger min f�rste lille tekstsnutt ute. Til gjengjeld handler den om selveste Johnny Cash og hans mektige avskjedsplate American IV: The Man Comes Around.
De �vrige skribentene har allerede rukket � skrive r�rende vakkert om hele 33 h�ndplukkede album. Alt fra Mastodon og J Dilla til Lambchop. Og enda er det 65 plater igjen � lese om og h�re p� f�r julaften. Good times.
I morgen er vi kommet til desember - og begynnelsen p� det jeg vil tro er en vanskelig tid for flere enn meg.
I det �ret er p� vei inn i sin kaldeste og mest ufyselige periode, n�r det mest naturlige ville v�re � g� i hi, stuper vi med hodet f�rst inn i ukevis med meningsl�st forbruk, tynnslitte nerver og d�rlig fyll.
Det kommer til � bli et ork. I �r ogs�.
Men her er en nyhet som vil gj�re de kommende ukene mer levelige for noen av oss: Den legendariske Pstereo-redaksjonen har kommet sammen igjen! Og vi har k�ret de 100 beste platene fra det siste ti�ret! Og de blir publisert i form av en julekalender!
Kort rekapitulering: Pstereo.no var et nettsted som i �rene 2003-2006 publiserte f�lelsesladde og entusiastiske skriverier om musikk. Redaksjonen var ikke ute etter annet enn � misjonere for artistene og platene de likte. Det gikk mye i indie og americana, men det fantes egentlig ingen grenser. Pstereo kunne skrive like engasjert om �rabrot som om Lillebj�rn Nilsen. Selv begynte jeg som veldig ivrig leser, f�r jeg avanserte til middels ivrig skribent.
I �rene etter nedleggelsen har de fleste fra den gamle gjengen brukt latterlig mye tid p� diskusjonsforumet Pmono.no. Og n� har vi alts� offisielt kommet sammen igjen. For en siste vals.
Entusiasmen er der enda. Misjoneringstrangen er ikke d�d.
Pstereos oppsummering av de siste ti �rene begynner i morgen. Fire plater hver dag, s�nn omtrent. F�lelsesladde tekster og Spotify-lenker h�rer selvsagt med. Det er mange som lager lister om dagen, men bare Pstereo kan presentere fasiten.
I de tre plateanmeldelsene jeg har skrevet for F�drelandsvennen i l�pet av h�sten, har jeg skrevet om black metal, indierock og en slags poesigreie. Det er med andre ord p� tide � pr�ve seg p� jazz. I dagens avis kan du derfor lese hva jeg synes om platen til de unge og lovende jazzerne i Splashgirl.
Teksten min er blitt noe forkortet p� veien til trykkeriet, men den komplette versjonen ligger i tekstarkivet.
Oppdatering 19.11.09: Artig. Den hele og fulle teksten kan n� leses p� fvn.no. Jammen bra at det er tekstene p� nett som best�r, mens papiret forg�r.
Jeg har tidligere nevnt at den legendariske Ingve Aalbu legger ut tekster fra det minst like legendariske, for lengst nedlagte nettstedet Pstereo.no i bloggen sin.
Dette er s� lenge siden at jeg fremdeles brukte a-endelser, men listen over Neil Youngs beste l�ter holder enda. Og siden de til�rskomne eks-redaksjonsmedlemmene fremdeles pr�ver � henge med i tiden, finnes den n� ogs� som spilleliste p� Spotify.
I dagens F�drelandsvennen kan du lese min anmeldelse av platen dikter Terje Dragseth og gitarist John Nicolaisen har gitt ut under navnet I Sing My Body Electric.
Det hersker visst litt forvirring om hvilket terningkast jeg egentlig har gitt. Svaret er "tre". Firer'n p� forsiden av kulturbilaget f�r st� for deskens regning.
Den forrige anmeldelsen jeg skrev for regionavisen sto forresten under hovedoverskriften "Lovlydia feiret debutplaten". Det gikk ikke spesielt godt sammen med setning nummer to i min tekst: "Sound Asleep er ikke mindre enn Frode Nielsens �ttende fullengder under dette navnet [Lovlydia]."
Men, men. Det kan sikkert bli noks� hektisk i avisredaksjonen n�r det drar seg til mot deadline.
En lettlest-versjon av I SIng My Body Electric-anmeldelsen kan for �vrig leses her.
Mine musikkvalg for Spillball.com denne uken, er Built to Spill og The Megaphonic Thrift. Ett legendarisk amerikansk indieband og ett debuterende norsk, alts�. Omtale og lyttepr�ver finner du i enden av denne linken.
I dagens F�drelandsvennen kan du lese hva jeg synes om Lovlydia & The Cast of Ludos nye plate, Sound Asleep. Dessverre havner aldri saker jeg har noe med � gj�re p� fvn.no, men interesserte kan likevel lese skriveriene mine her.
Og alle som setter pris p� ekte indierock, og med det mener jeg rock som virkelig er independent, anbefales � laste ned platen gratis fra 2012 Rockets.
Oppdatering 15.10: J�sses, n� har fvn.no lagt ut greiene mine allikevel. Jeg begynner snart � f�le meg som en �nkli journalist her jeg sitter.
Denne uken har jeg brukt min post som musikkplukker p� Spillball.com til � l�fte frem et spor fra den nye, leeenge etterlengtede platen fra Hope Sandoval.
Det er hun fra Mazzy Star, ja.
I teksten som ledsager l�tvalget, har jeg selvsagt fokusert p� den vidunderlige stemmen hennes. Men her, i min egen blogg, vil jeg heller vise hvor pen hun er.
Det er tross alt pinlig f� bilder av pene damer i denne bloggen. Pinlig f�.
I musikkbloggen Spillball.com kan du n� h�re mitt musikkvalg for denne uken - Soulsavers med Mark Lanegan som tolker Will Oldhams "You Will Miss Me When I Burn".
L�ten, og min omtale av den, finnes i enden av denne linken.
Hvis du er blant dem som er blitt glad i Bon Iver og hans plate For Emma, Forever Ago i l�pet av de siste par �rene, burde du sporenstreks ta turen innom bloggen til Louis. Der har undertegnede funnet frem to l�ter fra Justin Vernon - aka Bon Iver - som jeg tipper at du ikke har h�rt f�r. L�tene ligger klare til gratis avspilling, og jeg har ogs� pr�vd � gj�re rede for hva dette er for noe greier.
Og du som ikke har f�tt med deg Bon Iver og hans For Emma, Forever Ago, burde gj�re noe med det i dette �yeblikk. Det er ikke verre enn at du kan h�re den p� Spotify. Fine, fine platen.
Jeg har sett massevis av filmer de siste ukene. Omtrent �n hver dag, tror jeg. Selvsagt har det g�tt mye i de sedvanlige DVD-ene og jeg har ogs� v�rt p� kino et par ganger, men flertallet av filmene kommer fra nettet. Etter at jeg fikk ny TV og etter at OMLM p�nsket ut hvordan vi kunne f� den til � snakke med min antikke Macintosh, har jeg bedrevet ulovlig fildeling i stor stil. P� den m�ten har jeg f�tt sett mye rart jeg ellers bare hadde h�rt rykter om.
En del av filmene har jeg nok endt opp med � se i ganske andre formater enn filmskaperne hadde sett for seg, men jeg tr�ster med at det alltid er innholdet som teller. Alltid. En d�rlig film blir ikke noe bedre bare fordi man ser den i HD. Husk det, kids.
Her er noen kjappe notater om noe av det jeg har sett:
16 Years of Alcohol (Richard Jobson, 2004) Irsk historie om en manns kamp mot volden og alkoholen som f�kker opp livet hans. Jeg var akkurat passe bakfull da jeg s� denne, men fikk likevel ikke helt fot. Innnpakningen ble vel bare hakket for pretensi�s for min smak. 6/10
Bad Lieutenant (Abel Ferrara, 1992) Harvey Keitel er p� sitt mest innbitte i rollen som politimann med en moral godt under nullpunktet. Denne filmen har ikke mistet noe av sin r� kraft og grimme ubehag med �rene. 8/10
The Brood (David Cronenberg, 1979) Premisset h�res selvsagt helt idiotisk ut: Plagede psyker f�r fysiske manifestasjoner, for eksempel i form av slemme dverger som sl�r i hjel folk med leket�y og kj�kkenredskaper. Men av dette klarer unge Cronenberg � lage hard, psykologisk horror. Og de morderdvergene er faktisk genuint creepy. 8/10
Cube (Vincenzo Natali, 1997) Smart, intens og original science fiction som fungerer p� flere plan. Jeg blir sittende igjen og lure p� hvorfor det er s� langt mellom de smarte, intense og originale science fiction-filmene. Burde ikke det v�re hele poenget med sjangeren, lzm? 8/10
Drag Me to Hell (Sam Raimi, 2009) Wheeee - slik skal det gj�res! � se denne er like forfriskende som � lese en gammel EC-tegneserie eller � ta en tur med sp�kelsestoget. Jeg synes i grunnen at Raimi kan spare seg - og oss - for en Spiderman 4, og heller gi oss mer av dette. 8/10
Event Horizon (Paul W.S. Anderson, 1997) Et skaml�st oppkok av ideer fra andre - og bedre - filmer, spesielt Alien og Solaris. Fryktelig t�vete greier, selvsagt, men unektelig ganske underholdende. 7/10
Last Days (Gus Van Sant, 2005) Dette er ikke filmen om Kurt Cobains siste dager. Den er bare inspirert av Kurt Cobains siste dager. Last Days er med andre ord en oppdiktet, spekulativ versjon av virkeligheten, og det synes jeg er problematisk. Det hjelper ikke at det hele er gjort i en stil som f�les veldig selvbevisst arty. 6/10
Inglourious Basterds (Quentin Tarantino, 2009) To timer og 40 minutter som demonstrerer Tarantinos fremste styrke som filmskaper: Finurlige, dialogdrevne scener hvor trusselen om vold alltid dirrer som en st�lstreng i bakgrunnen. Og selvsagt er dette mer en hyllest til filmen som kunstform enn det er en film om andre verdenskrig. Jeg forlot kinosalen med den gode f�lelsen av � ha hatt en total, altoppslukende filmopplevelse, og jeg ikke kan huske sist d�t skjedde. 8/10
Journey Through the Past (Neil Young, 1975) Lenge tapt film av Neil Young som n� er blitt tilgjengelig gjennom den fullstendig sinnssyke Archives-boksen hans. Jeg digger backstage-glimtene og live-opptakene med Buffalo Springfield og CSNY, men dette er og blir en utrolig surrete film laget av en gjeng amat�rfilmskapere i tung hasjrus. Kun for spesielt interesserte (jeg er selvsagt en av dem). 5/10
The Postman Always Rings Twice (Bob Rafelson, 1981) Fryktelig mye gode krefter involvert her - manus av Mamet etter en roman av Cain, regi ved Rafelson, foto av Nykvist, Nicholson og Lange i hovedrollene. Likevel lever den ikke heeeelt opp til de gamle noir-filmene den er basert p�. Jeg klarer ikke � sette fingeren p� hva problemet er. Kanskje blir den rett og slett for str�ken. 7/10
Public Enemies (Michael Mann, 2009) Jeg liker den sylskarpe HD-estetikken som f�r 30-tallet til � f�les veldig her og n�. Men denne filmen gir til syvende og sist for lite � sette tennene i - av dybde, karaktertegninger, kontekst og slikt - til at den blir s�rlig minneverdig. 6/10
Taxidermia (Gy�rgy P�lfi, 2006) I f�rste scene er det en ivrig onanist som setter fyr p� pikken sin. Etter det blir filmen bare mer og mer bisarr - f�r den ender i det totale, hemningsl�se vanvidd. Ikke sp�r meg hva den egentlig handler om. Jeg vet bare at jeg aldri har sett p� maken. 8/10
Spillball, bloggen til min kamerat Louis, har v�knet fra sommerdvalen. Som tidligere publiseres det, i tillegg til kristiansandsaktuelt musikkstoff, h�ndplukkede l�ter til gratis avspilling. Det nye er at oppdateringene kommer daglig, og at utvalgte go'spor utstyres med en tekstsnutt til opplysning og inspirasjon.
Mine f�rste bidrag er l�ter med Lovlydia & The Cast of Ludo, som jeg ser frem til � h�re f�rste plate fra, og Lou Barlow, som selvsagt er kjent fra legendariske Dinosaur Jr. og Sebadoh. I tillegg har jeg plukket en sang fra Son Volts nye, alldeles utmerkede album, American Central Dust, som jeg ogs� har skrevet noen kjappe ord om.
Illustrert med et portrettbilde i tiln�rmet life size av storm�nden selv, Cornelius Jakheln, kan du i dag lese min f�rste plateanmeldelse skrevet for F�drelandsvennen. Albumet er SturmgeistsManifesto Futurista, sjangeren er black metal og for meg er det hele littegrann skummelt.
Litt skummelt. Men mest kult.
Mine tidligere fors�k p� plateanmeldelser og s�nt, er forresten samlet p� denne siden. Om dette er en liste som kommer til � vokse fremover, gjenst�r � se.
Min utvalgte bok er Jeg, Donald Duck, en p� alle m�ter stor samling serier av Carl Barks utgitt p� 70-tallet.
Det vanskeligste med denne teksten, var � velge hva jeg skulle skrive om. Jeg leste veldig mye da jeg var gutt, og langt i fra bare tegneserier.
S� snart jeg behersket lesekunsten, var jeg i gang med klassikerne. Fra faren min overtok jeg et par kasser med gutteb�ker fra 50-tallet. Skolebiblioteket ble flittig brukt. Jules Verne, James Fenimore Cooper og Robert Louis Stevenson. Ivanhoe, Barna i Nyskogen, Robinson Crusoe, Kaptein Hornblower og Davy Crockett. Gyldendals Gode Gutteb�ker og Hardyguttene. Jeg slukte alt sammen. � komme gjennom en bok, tok sjelden mer enn et par dager. Favorittene ble lest flere ganger.
Men skulle jeg valgt en annen bok enn Jeg, Donald Duck, m�tte det nok blitt Tom Sawyer av Mark Twain (eller Samuel Langhorne Clemens, som han ble kalt p� det uvanlig fillete omslaget til min fars eksemplar). Den m� jeg ha lest fire-fem ganger. Oppf�lgeren Huckleberry Finn likes�. Noen av scenene i disse b�kene st�r s� levende for meg at de like gjerne kunne ha v�rt mine egne barndomsminner.
Men det ble alts� til at jeg skrev om Carl Barks. Jeg kunne nemlig ikke se at det hadde v�rt skrevet om ham i serien f�r - eller om andre serieskapere for den del. Og siden det liksom er tegneseriene som har v�rt min greie i alle disse �rene, var nok han det riktige valget. Barks' kvaliteter var selvsagt aldri noe sp�rsm�l.
Mitt barnebokminne kan du alts� lese her. Og skulle du ha lyst til � lese flere av mine skriverier, finner du en samling p� denne siden. De fleste handler om musikk, men nederst ligger ogs� en bunke tekster om tegneserier. De er noen �r gamle, men jeg tror de skal v�re leselige enn�.
Jeg er oppriktig lei meg for at det n� er kroken p� d�ren for Quart. Jeg har bodd i Kristiansand omtrent like lenge som festivalen har eksistert, og den har v�rt et �rvisst h�ydepunkt.
Dette er ikke en by hvor det er plagsomt mye action ellers i �ret, for � si det s�nn.
Under har jeg samlet alle artistomtalene jeg har skrevet for �rets festival. N� som jeg kan se langt etter b�de betalingen og ukepasset mitt, vil jeg i det minste at tekstene skal forbli tilgjengelige. Selv om de reklamerer for konserter som aldri kommer til � finne sted.
Noen i Quart-systemet har visst f�tt det for seg at jeg har veldig peiling p� death metal. Det har jeg selvsagt ikke. Jeg har h�rt p� mange typer metal opp gjennom �rene, men akkurat d�dsvarianten har jeg st�tt over.
D�t forhindrer meg selvsagt ikke i � skrive entusiastiske bandomtaler mot middels god betaling.
OK, jeg skj�nner hvis det er vanskelig � tenke p� annet enn at jeg snart skal gi ut bok. Men det er enn� noen uker til og vi m� alle pr�ve � f� tiden til � g� s� lenge.
I dag har Quart hatt et lite metall-slepp, og jeg har bidratt med bio om det ekstreme (les: klin kokos, pling i bollen) death metal-bandet Nile. De er fire middelaldrende, halvskallede herrer fra South Carolina med �lmage som spiller HELT SINNSSYKT fort mens de br�ler om pyramider, sarkofager og faraoer. L�tene deres heter ting som "Papyrus Containing the Spell to Preserve It's Possessor Against Attacks from He Who Is in the Water". Du skj�nner sikkert tegningen. Sexy er det ikke.
Samtidig er jo ingenting som noen reale, apokalyptiske blast beats for � nullstille hodet.
De siste to �rene har jeg skrevet n�rmere femti artistomtaler for Quartfestivalen. Jeg har skrevet om alle fra The Who til Lykke Li, fra Meshuggah til Bare Egil Band. Det har bydd p� mange utfordringer og v�rt b�de morsomt og interessant. Men til n� har ingenting v�rt like morsomt, interessant og utfordrende som det � skrive om Figur Flint.
Jeg mener, plutselig handler det ikke om internasjonale superstars eller respekterte kulthelter, men om Ronny, min egen kollektivsamboer, serietegnerkollega og svirebror fra minst 12 tidligere festivalsomre.
Men selv om tanken p� Ronny som Quart-artist gj�r meg littegrann svimmel, er jeg mest av alt stolt p� Figur Flints vegne. De er fine gutter og mer enn gode nok til � forsvare plassen. Jeg h�per virkelig at skriveriene mine yter dem rettferdighet.
Da jeg skulle skrive Rockettothesky-teksten hadde jeg selvsagt et gjenh�r med To Sing You Apple Trees fra 2006. I den ustoppelige str�mmen av ny musikk man til en hver tid synes man m� sjekke ut, er det uunng�elig at en del plater helt ufortjent blir glemt. Jenny Hvals f�rste kunne fort blitt en slik, men n� er jeg blitt minnet p� hvilken lun liten oase den er. Det er ikke et sted hvor alt er bare trygt og godt - det finnes b�de ubehagelige og foruroligende elementer der. Men gnisningene er noe av det som gir platen sjarm, dybde og s�rpreg.
To Sing You Apple Trees er fremdeles det mest fascinerende norske pop-albumet i dette �rtusenet - og vel verdt � finne frem igjen.
La Terza Madre (Dario Argento, 2007) La Terza Madre (aka Mother of Tears: The Third Mother) er en s�nn film man h�per skal bli skikkelig, ordentlig bra, men som man innerst inne vet kommer til � bli en skuffelse.
Forl�perne i trilogien, Suspiria (1977) og Inferno (1980), er kanskje ikke store filmer i vanlig forstand, men de er unektelig fascinerende i all sin barokke og makabre prakt. De har et aller annet - en visjon, et s�rpreg, et jegvettafaenhva, som gj�r at jeg f�r eller siden alltid vender tilbake til dem.
Men La Terza Madre kommer jeg neppe til � bruke mer tid p�.
Det er alltid et d�rlig tegn n�r man etter tjue minutter blir sittende og ramse opp filmens svakheter for seg selv i stedet for � leve seg inn i den. Stivt skuespill og en ikke spesielt logisk historie, var kanskje bare � forvente. At voldsscenene er s� insisterende at de mest av alt virker pubertale, h�rer vel ogs� territoriet til. Men den flate og pregl�se regien er veldig, veldig skuffende. Argento skal jo liksom v�re den store horror-stilisten, men b�de estetisk og spenningsmessig er La Terza Madre p� niv� med en hvilken som helst p�skekrim.
Da er det heller ikke stort igjen � glede seg over.
At heksene er dresset opp som statister i en tarvelig h�rmetall-video fra 80-tallet, er bare det mest i�ynefallende tegnet p� at Dario Argento er en sliten, gammel mann som h�rer andre ti�r til.
Ogs� at det skulle vise seg at selveste Mater Lachrymarum har silikonpupper, da gitt!
Livet er en endel�s serie med deadlines. Man jobber som faen for � f� unna det ene prosjektet bare for at det skal bli tid til det neste. Alt sammen er en uh�ndterlig kjempefloke av l�se tr�der og det f�les som om ingenting noen gang blir ordentlig avsluttet.
Men jeg innser selvsagt at det kunne v�rt verre. Jeg kunne for eksempel ikke hatt noe � gj�re.
Ukens eneste synlige resultater av mitt umenneskelige blodslit, er fire nye artistomtaler skrevet for Quart. Og i �r kan ingen beskylde festivalen for � mangle bredde: Shining (terrorjazz!), Vincent Vincent and the Villains (rockabilly!), The Lionheart Brothers (vakker rock!) og Parts & Labor (st�y!). I tillegg kommer selvsagt diverse hip hop, elektronika, postrock og indie.
N� tar jeg meg en frikveld. Figur Flint m� heies frem i Kampen om Agder, og jeg har gjort meg fortjent til en �l.
Jeg kan nesten ingenting om grammatikk eller rettskriving, men jeg tror at jeg har et bra spr�k�re. Hvis en tekst jeg har skrevet er god � lese, er det fordi jeg selv har lest gjennom den mange, mange ganger og rensket bort uklarheter og spr�klig daukj�tt. Jeg er en kronisk omskriver og selvretter.
Blant det jeg har oppdaget mens jeg har drevet med denne selvplagingen, er at ordet "faktisk" b�de er v�rt mest anvendelige og overfl�dige. Dette ordet har den oppsiktsvekkende egenskapen at det faktisk kan puttes inn i enhver setning. Faktisk kan det brukes over alt. Og jeg tror faktisk ikke noen legger merke til hvor ofte vi faktisk bruker det. Problemet er bare at det faktisk ikke betyr noe. Det er faktisk kun daukj�tt. For man kan faktisk fjerne ordet "faktisk" fra alle disse setningene, og de vil b�de klinge bedre og bli tydeligere. Jeg har s� langt ikke funnet en eneste setning som ikke blir bedre hvis f-ordet strykes.
Faktisk, lissom.
Neste gang: Bruken av ordet "drit" som forstavelse.
Det har g�tt i ujevne rykk og napp i Quart-leiren i vinter, men n� skjer det endelig ting igjen. Nye websider er oppe, 15 navn er annonsert - og, kanskje viktigst av alt, fire bandbios skrevet av meg er lagt ut: I'm from Barcelona, The Enemy, Asobi Seksu og Cobblestone Jazz.
Svensk indie, britpop, japansk shoegazing og techno-jazz - det er visst ikke den ting jeg ikke kan produsere 400 ord om. Mot klekkelig betaling skriver jeg sikkert bryllups- og konfirmasjonssanger ogs�.
Quart har omsider f�tt klemt ut de f�rste navnene til neste �rs festival, og som i fjor (hvilket vil si i �r) har jeg skrevet bandbios.
F�rst ut er de tilsynelatende klin g�rne amerikanske banjop�nkerne O'Death og Hammond-gitar-og-masse-trommer-orkesteret The Grand.
Jeg var faktisk p� konsert med The Grand i g�r, og kan g� god for alt jeg har skrevet i omtalen. Det var akkurat s� "hardt, svett og autentisk" som jeg p�st�r. Og h�yt. Jeg er redd de gjorde ubotelig skade p� min allerede hardt pr�vede h�rsel. Men det var selvf�lgelig verdt det.
Egentlig trodde jeg at jeg var ferdig med � skrive artistbios for Quart for en god stund siden. Men siden programmet fremdeles ikke er ferdigbooket og enkelte tidligere bookinger aldri er blitt omtalt, har jeg m�ttet klemme ut av meg noen til:
Ellers har sikkert trofaste lesere f�tt med seg at dagene mine ivafall ikke g�r med til � blogge. Og ikke har jeg, som man kanskje kunne tro, flyttet virksomheten over p� Facebook eller noe s�nt.
Nei, det har bare vist seg s� vanskelig � blogge med tomt hode.
Foruten den nevnte skrivingen, har jeg hatt mer enn nok med � knytte alle l�se tr�der p� jobb slik at jeg snart kan ta meg en real ferie. Og med � f� gjort unna noen hastetegneseriegreier. Og samtidig holde koken oppe p� Det Store Tegneserieprosjektet. Og, ikke minst, er jeg blitt besatt av tanken p� � selge leiligheten min og kj�pe en ny. Og d�t inneb�rer � g� p� visninger, prate med banker og meglere, tenke p� pengeting og andre ubehageligheter som tapper en stakkar for energi og kreativitet.
Solbrent er jeg ogs�.
Men alt dette g�r nok over. Det er sikkert bare en fase jeg m� gjennom. En dag kommer jeg til � kunne se p� mine medmennesker med overb�renhet og forst�else, og jeg kommer til � skrive blomstrende blogginnlegg om dem i stedet for � sutre om sm�tterier som ikke raker andre enn meg selv.
Hum, ja, hvor var vi? Skal vi se... Jeg har f�lelsen av � ha gjort en hel masse greier i det siste, men akkurat n� kan jeg ikke komme p� hva.
Jeg har ihvertfall laget en liten tegneseriesnutt kalt "Gal vitenskapsmann med kjemperobot vs. gal vitenskapsmann med kjemperobot". Som tittelen antyder, handler den om to gale vitenskapsmenn med hver sin kjemperobot. Utgivelsen av den skal v�re rett rundt hj�rnet, tror jeg. I ledige stunder har jeg ogs� jobbet litt med den lenge bebudede 14-sideren "F�rsteperson". I skrivende stund ligger blyantoriginalen til side 9 p� lysbordet ved siden av meg. Det vil nok likevel dr�ye en stund f�r den ser dagens lys.
Quart har fylt noen av hullene i programmet sitt de siste dagene, og jeg har bidratt med bios om min gamle kompis Erlend Ropstad, br�keb�ttene Meshuggah og de britiske jyplingene Kill The Young.
Og i morgen kveld dukker jeg alts� opp i Oslo. Kanskje vi sees der. Jeg er han med Anthrax-t-skjorta, patronbeltet og �lposen.
Kidsa p� Quart-forumet later til � v�re forn�yde med at CKY ble bekreftet i dag. Og til tross for at hjernen min er p� ferie, har jeg bidratt med noen ord for anledningen.
Den kommende uka skal jeg h�re p� demoer. 12 down, 226 to go. Gud, se i n�de til meg.
Jupp, det blir metall p� Quart i �r ogs�. B�de Machine Head og Stonegard er nettopp sluppet, og mine omtaler leser du henholdsvis her og der.
Stonegard-teksten (og den om Juliette and the Licks) var forresten ferdig skrevet s� tidlig som lille julaften. Festivalbransjen er visst litt som milit�ret: man stresser som faen bare for � rekke � sitte p� r�va og vente. I evigheter. P� et eller annet.
Bigbang? BigBang? Big Bang? Bang Bang Bang? Wam Bam Thank You Mam? De er et av de st�rste bandene i landet, men akkurat hva de heter vet de visst ikke selv en gang.
Men til Quart kommer de �kkesom, og min omtale kan du lese her.
Dessuten kommer Juliette and The Licks. Og hvis du skulle dr�mme om � kl� p� en vaskeekte Hollywood-stjerne - og det gj�r du jo, s� er dette den eneste sjansen du kommer til � f�. Min omfattende research viser nemlig at Miss Lewis har for vane � stagedive, kun if�rt bikini, cowboyboots og indianerfj�rpryd. Det kommer med andre ord til � bli mange s�nne som deg n�rmest scenen.
Mine �vrige refleksjoner rundt Juliette and The Licks finner du her.
Jeg er ikke spesielt begeistret for hverken m�rkt og dovent �l eller allsang-punk, men greide likevel � produsere noen ord om Dropkick Murphys for Quart i g�r.
En litt interessant bieffekt av � skrive disse tingene, er forresten at man f�r se sine egne tekster bli klippet og limt sammen p� nytt av profesjonelle journalister.
Hm, jeg ligger visst litt p� etterskudd med tingene.
I forrige uke slapp Quart Velvet Revolver som ny headliner, og jeg skrev i hui og hast en tekst om dem.
Jeg h�per forresten at folk skj�nner at det h�rer med til denne jobben � bruke store ord? Jo st�rre ord, jo bedre. Dette er tross alt reklame. Selv om jeg for eksempel skriver at verden trenger Velvet Revolver, s� betyr det jo ikke at jeg mener det.
Det begynner sikkert � bli b�de forutsigbart og kjedelig at alt jeg poster her om dagen, er linker til Quart. Men jeg har n� en gang et image � leve opp til, s� her kommer enda en link til Quart: det siste bandet jeg har skrevet om er de trivelige svenskpopperne Peter Bjorn and John (de med "Young Folks", du vet).
Hvis du mot formodning ikke skulle ha f�tt nok av musikkskriveriene mine, de for Quart inkludert, s� finner du alle sammen p� denne siden.
Endelig har Quart begynt � f� fart p� artistslippene sine. Det betyr at jeg f�r brynt meg p� � skrive om de ymseste band. Sist ute er bergensgj�glerne Datarock.
Og flere navn er rett rundt hj�rnet. Fire-fem av artistomtalene jeg har skrevet, er enn� ikke brukt. Jeg er selvsagt ikke den eneste som skriver heller.
� skrive slike presentasjoner er selvsagt noe annet enn � anmelde plater, slik jeg har gjort tidligere. Men jeg pr�ver ihvertfall � gi dem et litt personlig preg. Jeg lar meg ikke hyre for � skrive curling-referater, for � si det s�nn.
Anyways, f�lg med p� Quart-sidene. De f�rste storkanonene slippes til uka.
Jeg skj�nner at det er t�ffe tider i Egersund om dagen. I forrige uke var det flom og til nytt�r blir Pstereo lagt ned. Folk der fortjener � f� bes�k av et band av Great Lakes' kaliber, og jeg hadde med glede donert min lille tekstsnutt til form�let.
Hvis noen bare hadde tatt seg bryet med � sp�rre.
Den observante leser vil kanskje legge merke til at skribentene p� Quart.no ikke er kreditert. Men den versjonen av teksten som webmasteren til Grand Hotell Egersund har klippet og limt, er den uredigerte som ligger p� min private hjemmeside. Opphavet kan det derfor ikke v�re noen tvil om.
Dette er ikke noen veldig stor sak, men tyveri er n� en gang tyveri. Og dette er et helt un�dvendig s�dant.
Dagene g�r s� fort og jeg er en liten bj�rn med bare sv�rt begrenset arbeidskapasitet.
De siste m�nedene har jeg derfor m�ttet nedprioritere musikkskriveriene mine til fordel for diverse tegneserieprosjekter.
Men - omsider! - i dag kan to helt ferske platenmeldelser leses hos Pstereo: Under a Billion Suns, det nye albumet til de gamle br�kmakerne Mudhoney, og Garden Ruin, siste utspill fra alltid hyggelige Calexico.
Og flere musikkrelaterte skriverier er i kj�mda. Jeg er p� en rull igjen, som det heter.
N�r det gjelder tegneserieprosjektene, s� f�ler jeg en sterk trang til � bable i vei om dem, men skal pr�ve � la v�re. � lage serier er en til tider uutholdelig treg prosess, og alle utgivelser ligger enn� et stykke fram i tid. La meg bare konstatere at flere spennende ting er p� gang, og heller komme tilbake til sakene n�r de er kommet til syne i horisonten.
34 �rs popul�rkulturell kompetanse is finally beginning to pay off:
En nylig produsert anmeldelse av Thulsa Dooms nye album, det friskt titulerte "Keyboard, Oh Lord! Why Don't We?", er n� � lese p� Radio Ungs nettsider.
Og flere anmeldelser og slikt finner du p� denne siden.
Et nytt nummer av Stimuli er ute denne helga, og jeg er framp� som plateanmelder igjen. Denne gangen handler det om Twinkleheads debutalbum, et stykke sterkt 60-tallsinspirert popmusikk.
Anmeldelsen leser du her, og mine samlede skriverier finner du der.
Seriefans kan forresten merke seg at Karstein Volle bidrar med en halvsider i dette og de to neste Stimuliene.
Avisen vil etterhvert bli mulig � laste ned i PDF-format herfra.
I dag er det sleppefest for et nytt nummer av gratisavisen Stimuli, og denne gangen har jeg bidratt med en anmeldelse av den absolutt helt rykende ferske EP'en til de lokale heltene Ladies and Gentlemen We Are Floating in Space.
Etter at jeg tok over layoutjobben p� Stimuli igjen, har jeg ogs� skrudd opp takten p� skriveriene mine. I siste nummer blir min ode til Quart-festivalen, opprinnelig skrevet til bloggen, foreviget p� papir. P� oppdrag har jeg dessuten skrevet en anmeldelse av Hilde Heltbergs siste plate.
Sist, men ikke minst, slenger jeg ut fem tegneserieanbefalinger. Erik Faber anbefaler plater, Roy anbefaler tegneserier - s�nn skal det v�re.
Jason: Du g�r feil vei Gal vitenskapsmann skaper monster. Monster f�ler seg ensomt (og k�t). Vitenskapsmann skaper kvinnelig partner til monster. Vitenskapsmann blir selv forelsket i kvinnelig partner. Trekantdrama og forviklinger oppst�r. H�ydepunktet i denne ellers s� ordl�se historien, er dialogen mellom de gale vitenskapsmennenes pukkelryggede assistenter.
Adrian Tomine: Summer Blonde Usikre, fomlende ten�ringer og noenogtjue�ringer som hverken vet hva de vil eller hvordan de skal f� det til. Ensomhet, fremmedgj�ring og desperasjon. Seriene til Tomine er ikke stort muntrere enn som s�. Likevel er det uhyggelig lett � kjenne seg igjen i disse skarpt tegnede portrettene.
Alan Moore og Kevin O'Neill: The League of Extraordinary Gentlemen Filmatiseringen med Sean Connery er visstnok en skikkelig kalkun, men dette er en sv�rt underholdende lek med noen av Victoria-tidens mest kjente fiktive figurer - Kaptein Nemo, Dr. Jekyll/Mr. Hyde, Sherlock Holmes, Den usynlige mannen m.fl. Vi snakker med andre ord om reale guttebok-eventyr. Utgis p� norsk i disse dager.
Daniel Clowes: Eightball nr. 23 Man blir ikke n�dvendigvis en helt selv om man skulle slumpe til � f� superkrefter. En superhelthistorie trenger ikke n�dvendigvis � handle om muskul�se helter og heroisk d�d, den kan ogs� v�re om forvirrede ten�ringer og makt som korrumperer. Iskald og uhyggelig sjangerlek som ingen gj�r Clowes etter.
Chip Kidd (red.): Peanuts - The Art of Charles M. Schultz En slags utklippsbok som hyller Charles Schultz' 50 �r med daglige �Kn�ttene�-striper. Fra de f�rste prototypene av figurene hele verden kjenner, til en gammel manns siste, skjelvende streker. Her er hundrevis av striper, men ogs� skisser, fotografier, leket�y og rariteter. Og alt er fotografert - ikke scannet, slik at fargemispass, gulnet papir og kaffeflekker er bevart. Denne boka er full av tekstur og poesi, og jeg f�r alltid en god f�lelse av � bla i den.
Jeg har opprettet en ny kategori blant linkene til h�yre. Under Skriverier har jeg tenkt � legge ut de artiklene jeg fra tid til annen skriver, stort sett om musikk og tegneserier.
Jeg gj�r dette mest for min egen del. For � ha skriveriene mine samlet et sted. Jeg regner nemlig ikke med at utdaterte konsertanmeldelser om obskure band vil ha spesielt bred allmenn appell.
"Det er ingen tvil om at Roy S�bstad er en av Norges mest undervurderte serieskapere." - Serienett.no
"Kontinuerlig kvalitet over mer enn ti �r skal man ikke bl�se av." - bt.no
"I sm� enkle historier fortalt i f�, men mesterlige streger tegner S�bstad et pr�cist portr�t af nogle fork�lede m�gunger." - Seriejournalen.dk
"S�bstad blander komedie og drama p� en fin m�te. Den minimalistiske og karikerte tegnestilen er gjennomarbeidet og elegant." - Dagens N�ringsliv
"Det er flere h�ydepunkter her, med en humor som er dr�y uten � v�re vulg�r." - VG
"Gratulerer Jippi Forlag med en flott samling vanvidd med mening, og takk til Roy S�bstad for en dynamisk og underholdende verden i spenningsfeltet mellom kunst og kommers!" - NUMER
