I dag tidlig kom det bud med pakke helt fra Ungarn.

Jeg har 5 år gamle e-poster liggende, hvor forlaget og jeg diskuterer muligheten av å lage en samling av seriene mine. Nå har jeg også den ferdige boken liggende foran meg.

En kjapp sneak preview på innmaten: Første del av Erik Falks eminente forord.

To av de mer obskure seriene: Én som tidligere kun har vært ute på web og én som ble trykket i den lokale studentavisen. Å endelig få samlet slike løse tråder, er blant de tingene som gir denne utgivelsen mening for meg.

Og endelig kan vi avsløre hvem forsiden skal forestille. Det er sinnarynken ved venstre øyenbryn som røper meg.

Boken er tung og solid, og den ligger godt i hånden. Den burde med andre ord være velegnet til nærkamp. Jeg sier meg fornøyd.

Etiketter: Erik Falk, Roy Søbstad - Tegneserier 1993-2008, tegneserier

I skisseblokken min finnes denne ganske dølle tegningen. Den kan neppe kalles en karikatur engang. Men jeg syntes tydeligvis at jeg var inne på noe, for jeg fortsatte å bearbeide den.

Høyere panne, rundere kinn, stikkende øyne - mye bedre.

Den tusjede versjonen var jeg veldig fornøyd med, husker jeg. Sinte, små menn er alltid morsomme. Jeg la den ut på bloggen og brukte den lenge som avatar på forumer og slikt.

Et par år senere likte jeg fremdeles tegningen, men skulle jeg leve med den som bokforside, måtte den gjennom en runde til. Mer intenst uttrykk og enda mer karikerte trekk. Og først nå er sideskillen kommet på riktig side!

Tusjet versjon.

Fargelagt.

Ferdig!

Etiketter: illustrasjoner, Roy Søbstad - Tegneserier 1993-2008, tegneserier

Folkens, jeg kommer med nyheter - jeg må be om absolutt stillhet:

I midten av mai kommer boken Roy Søbstad - Tegneserier 1993-2008 ut på Jippi Forlag.

Tittelen sier det meste om innholdet. Vi snakker 190 sider av mine tegneserier fra de siste 15 årene samlet mellom stive permer. Alle de beste og mest kjente seriene er med. Mange ukjente og obskure serier er også med. Enkelte er aldri tidligere publisert. Én lengre serie er helt ny og laget spesielt for boken. I tillegg kommer fyldig bakgrunnsstoff, mange enkelttegninger og 10 gjestesider laget av mine norske favorittegnere.

Tenk deg en nennsomt sammensatt CD-boks, en DVD med masse deilig bonusmateriale eller en ekstra innholdsrik pose med lørdagsgodt. Dét er følelsen vi har gått for her. Dette skal være en sånn bok man leser fra perm til perm når den er ny, og siden kan plukke frem mange ganger og alltid finne noe nytt i.

For meg er dette det selvsagte høydepunktet i serieskaperkarrieren så langt, og noe jeg er veldig stolt av å kunne sende ut i verden. Hvis noen hadde sagt til meg i 1993 at jeg noen gang ville få utgitt noe slikt, ville jeg tatt temperaturen på vedkommende. Nå har jeg plotten fra trykkeriet liggende foran meg her på pulten.

Flere detaljer om innholdet, markeringer av sleppet og alt mulig annet kommer til å bli postet her i løpet av de neste ukene.

Vær du trygg.

Etiketter: Jippi forlag, Roy Søbstad - Tegneserier 1993-2008, tegneserier

Fra "Hund & Katt: På hjemmefronten". Tegning: Ronny Haugeland

Jeg har laget tre serier sammen med Ronny i denne perioden (han har tegnet og jeg har stått for det meste av skrivingen). De to første, "Båtfolkets planet" og "Hund & Katt: På hjemmefronten", ble publisert i hver sin antologi med stive permer, Utslipp - Bellona 20 år og Propell. Jeg vet ikke hvor godt disse bøkene har solgt eller hvor mange som har lest dem, men det er god grunn til å tro at begge falt mellom alle stoler. Bellona-boken nådde sikkert ut til Bellona-medlemmene, men sammenblandingen av tekst og tegneserier gjorde at den neppe appellerte til mange andre. Propell var en ganske kostbar bok, i hovedsak beregnet på barn, som kun inneholdt nye, ukjente serier. Det er ikke godt å si hvem man trodde skulle kjøpe noe sånt - særlig uten noen markedsføring eller distribusjon å snakke om (boken var ikke å oppdrive i det hele tatt her i Kristiansand).

Men de to seriene ble i det minste trykket. Det ble ikke "Store nordmenn slenger dritt om Norge", den tredje serien Ronny og jeg laget. Den skulle være med i en satirisk bok til hundreårsjubileet for unionsoppløsningen. Men alle jubileer må som kjent ta slutt en gang, og ved denne anledningen somlet forlaget så lenge at det til slutt ble meningsløst å gi ut boken i det hele tatt.

Fra "Nr. 96"

Verst gikk det likevel med "Nr. 96", en 17 sider lang serie jeg tegnet etter manus av en ganske kjent norsk forfatter. Det var et prosjekt jeg kastet meg over med stor iver og brukte store deler av et år på, men som til slutt kokte bort i ingenting. Absolutt ingenting. Alt jeg sitter igjen med er en av mine lengste serier noen sinne - lagret på min egen harddisk. "Store nordmenn" fikk vi i det minste betalt for.

I sannhetens navn bør det nevnes at jeg har fått ut noen småtterier på tilfredsstillende vis i løpet av disse årene - to sider i M og én i Karstein Volles andre Fakta fra verden-bok. Dessuten vil også "Store nordmenn" bli utgitt ganske snart (selvsagt i en helt annen kontekst enn den ble laget til). Dette er likevel ganske marginale ting i forhold til de prosjektene jeg ikke kan se å ha fått noe igjen for.

Skuffelsen ligger ikke først og fremst i mangelen på ære, berømmelse og penger. Det kjipe er følelsen av å ha kastet bort tid, krefter, entusiasme og evner på noe man trodde skulle bli en kul greie, men som viste seg å være basert på lite gjennomtenkte ideer og svak gjennomføringsvilje.

Man føler seg kort og godt litt dum for å ha vært så ivrig og så lite kritisk.

Men, OK, greit. Jeg er gammel nok til å innse at ett skritt frem noen ganger betyr to skritt tilbake. Jeg trøster meg med at jeg, tross alt, har hatt interessante ting å jobbe med hele tiden. Og at det ikke er tegneseriene som skal betale regningene mine.

Og nå er altså tiden inne for å avslutte denne fasen og ta fatt på den neste. En gammel serietegnerskrukk går en ny vår i møte. Endelig.

Jeg lover å bli helt konkret over helgen.

Etiketter: Hund og Katt, Karstein Volle, M, Nr. 96, Propell, Ronny Haugeland, Store nordmenn slenger dritt om Norge, tegneserier, Utslipp

Jeg leser på Serienett at antologien Angst nå endelig ser dagens lys. Dette 100 sider store praktverket, som har vært på gang siden i vår, er Jippi Forlag og No Comprendo Press sitt felles fremstøt mot det amerikanske markedet. Serieskaperne som blir presentert er Christopher Nielsen, Jason, Steffen Kverneland, Lars Fiske, Lene Ask, Rui Tenreiro, Tor Ærlig, Anna Fiske, Sigbjørn Lilleeng, Odd Henning Skyllingstad, Mette Hellenes, Knut Nærum og, you guessed it, jeg. Mitt bidrag er den fire år gamle serien "Epilog" (eller "Epilogue", som mine amerikanske fans snart vil kjenne den som).

Jeg har ikke sett boken selv ennå, men fra sikre kilder - en av utgiverne, faktisk - har jeg at det er blitt den lekreste norske tegneserieutgivelsen noen sinne.

For min egen del ser jeg på dette som første skritt mot det store internasjonale gjennombruddet. Først tar jeg Manhatten, så tar jeg Berlin.

Etiketter: Angst, Epilog, Jippi forlag, No Comprendo Press, tegneserier

Det er på høy tid å minne Verden på at jeg fremdeles lager tegneserier.

Riktig nok har jeg bare publisert ynkelige to sider i hele 2007. Riktig nok har det meste av tiden gått med til å designe, skrive og illustrere. Men det er nå fremdeles tegneserier som er the grand old thing, da. Det er seriene mine jeg tenker på når jeg står i dusjen, når jeg sitter på do og når jeg ikke får sove. Og så snart de pengeinnbringende prosjektene kan legges til side i noen timer, prøver jeg å klemt inn litt aktiv serieskaping.

Selvsagt tar det uutholdelig lang tid å få gjort noe ferdig på denne måten. Men når jeg først gjør et gjennombrudd, føles det desto bedre.

Case in point: I går kveld tusjet jeg de siste strekene på den 14 sider lange serien "Førsteperson". Og med dét, er en stor byrde løftet fra mine lute skuldre.

Se opp for et voldsomt comeback tidlig i 2008.

Etiketter: Førsteperson, tegneserier

Hva gjør at hjemmet ditt blir ditt? Det ligger i de små gjenstandene du legger på hyller, vegger, bord... over alt. Ting du liker å se hver dag. Innrammede minner. Vaser med friske blomster. Et enkelt, tent lys. Alt gjenspeiler deg.

Etiketter: fra virkeligheten, Peanuts, tegneserier

Jeg oppdaget nettopp at The New York Times Magazine kjører en splitter ny tegneserie av Daniel Clowes som føljetong for tiden. Det har vært langt mellom seriene fra Clowes de siste årene, så dette er veldig velkomment. I arkivet finnes dessuten en allerede fullført serie av Seth.

Fin og akkurat passe deprimerende lesning mens du venter på neste oppdatering på roysobstad.com.

Etiketter: Daniel Clowes, lenker, Seth, tegneserier

Igjen blir vi kastet rett inn i handlingen: En skapsprenger er i ferd med å utføre sine ugjerninger mot en ikke navngitt bedrift.

Fantomet viser seg fra første stund som en inkompetent kløne. Spesielt godt liker jeg det sleske skråstrek tåpelige oppsynet til mr. Walker i rute 3. At han slår over til en slags Hedmarksdialekt i siste rute, er antakelig for å oppnå en komisk effekt (favorittbandet mitt var tross alt Vazelina Bilopphøggers).

Bildet av en glisende skurk som løper av gårde med en haug penger mens han roper "Jeg er rik!", er et gjennomgangsmotiv i seriene mine fra denne perioden.

De to rutene som er klusset over med grønn fargeblyant, antyder at serien opprinnelig var tenkt å få en mye kjappere og mer kontant konklusjon. Men denne gangen har jeg altså valgt bort de enkle løsningene.

Legg også merke til den ironiske kontrasten mellom fortellerstemmen og innholdet i rute 4.

Jeg lurer forresten på om Gurans hilsen "Ha, Fantomet", ikke egentlig betyr at han tenker: "Ha! Her kommer den dusten Fantomet, da kommer nok noe sprøtt til å skje."

På denne siden viser Fantomet seg overraskende handlekraftig. Men ikke like handlekraftig som Guran.

Akkurat fremstillingen av Guran er kanskje det mest interessante grepet i denne historien. I originalseriene er ikke Guran stort mer enn en komisk liten tjukkas med rar hatt. I min serie er han ikke bare gründer med egen kafé (og egne reklamefyrstikker), men han tvinner både skurken og Fantomet rundt lillefingeren som ingenting.

Fantomet er en lettlurt tulling, skurken får sin straff og Guran bare ruler.

I ettertid (nærmere 30 år etter, faktisk) ser jeg jo at serien ikke hadde trengt de to siste rutene. Hverken Guran eller Fantomet gjør annet enn å gjenta seg selv (sistnevnte helt ordrett). Kanskje tok jeg dem med bare for å understreke at Fantomet er skikkelig, skikkelig treg.

Den halvhjertede tegningen som fyller resten av siden er muligens tegnet i et uinspirert øyeblikk, men jeg velger å tro at den er laget av lillebroren min.

Etiketter: Fantomet, fra virkeligheten, tegneserier

Blant en mengde tegninger av biler, klassekamerater og tungt bevæpnede cowboys, inneholder boken også en lang rekke tidlige tegneserier fra min hånd. Som omslaget antyder, har de ofte Fantomet i hovedrollen.

Den første av dem ser slik ut (klikk på sidene for å nyte dem i storformat):

Allerede i første rute blir det gjort klart at vi snakker knallhard actionserie her. Jeg kaster ikke bort tid på hverken unødig kontekst, karakterbeskrivelser eller føleri, men går rett inn i et høydramatisk bankran med påfølgende biljakt, skyting og nevekamp.

Favorittruten min er nok den som viser Fantomet som tar heisen, og har bildeteksten "Fanomet (sic!) tar heisen". Legg også merke til den brutale lydeffekten ("KRÆSJ") i det Fantomet treffer asfalten med hodet først. Her spares ikke leseren for noe.

Nederst på side 2 ser vi dessuten hvilken snedig sirkelkomposisjon historien har: Den begynner med skurkene på vill flukt i bil og Fantomet som kommer svingende fra oven - og slutter likedan. Forskjellen er selvsagt at Fantomet triumferer den andre gangen.

Hvis man ser nøye nederst i høyre hjørne på side 2, vil man se at jeg har skrevet "SLUTT" - og så pusset det ut. I siste liten har jeg tydeligvis funnet det nødvendig å avslutte serien med en ekstra rute, en som med all mulig tydelighet viser at det gode har seiret. (Den andre skurken ble, etter alt å dømme, slått i hjel av Fantomet nederst på side 1.) Problemet jeg da fikk, og som vil være kjent for alle serieskapere, var hvordan jeg skulle fylle resten av siden etter at historien var ferdig fortalt. Det valgte jeg å løse med et elegant blåkopi-portrett av Fanomet (dobbelt-sic!) og Sala.

Ganske fett, om jeg skal si det selv.

Flere godbiter fra arkivet kommer snart.

Etiketter: Fantomet, fra virkeligheten, tegneserier

Bare så det ikke skal være noen tvil: Det er Johan Wanloo som lager de morsomste Nemi-stripene.

Og blorgen hans er ikke så verst, den heller.

Etiketter: Johan Wanloo, lenker, Nemi, tegneserier

Etiketter: fra virkeligheten, Førsteperson, Last.fm, Magnolia Electric Co, metablogging, musikk, tegneserier, The Rolling Stones

Selv om du av en eller annen FULLSTENDIG SINNSSYK grunn ikke kjøper M hver måned, så må du FOR GUDS SKYLD ikke gå glipp av nummeret som kommer ut i dag. Ikke bare er det noe så fett som et robot-spesial, men du får også en splitter ny, to sider lang serie fra meg kalt "Gal vitenskapsmann med kjemperobot vs. gal vitenskapsmann med kjemperobot".

OK, så er kanskje bidraget mitt basert på et nokså tarvelig poeng. Men med den brutale deadlinen jeg fikk, måtte jeg bare gå for den første robot-ideen som falt meg inn. (At akkurat dette var det første som falt meg inn, er selvsagt nok en grunn til bekymring.)

Det er likevel lenge siden jeg har hatt det såpass morsomt når jeg har laget tegneserie, og jeg tror at det vises. Spesielt fans av seriene mine fra Forresten-dagene burde like denne.

På kjøpet (ahem!) får du dessuten godbiter fra blant andre Peter Bagge, Karstein Volle, Torbjørn Lien, Øystein Runde og, selvsagt, Norges klart morsomste serieskaper for tiden: Mads Eriksen.

Løp. Kjøp. FOR GUDS SKYLD!

Etiketter: Gal vitenskapsmann med kjemperobot vs. gal vitenskapsmann med kjemperobot, M, tegneserier

Etiketter: Cloroform, fra virkeligheten, Hurra Torpedo, musikk, Quart, skriverier, tegneserier

Etiketter: Førsteperson, Gal vitenskapsmann med kjemperobot vs. gal vitenskapsmann med kjemperobot, musikk, Quart, skriverier, tegneserier, Årabrot

Ronny og jeg greier nesten å holde forventningene til helga i sjakk.

Ganske tilfeldig snublet vi innom Mono rett etter ankomsten. Der sto til vår store overraskelse Jesse Sykes & The Sweet Hereafter i et hjørne og spilte. Det var veldig fint.

Åse Marie og en småfeit, klengete fyr på Cacadou.

Hjemme hos Tore Strand Olsen tidlig en morgen: Ronny, Tore, Flu og brillene mine.

Og Ronny bare oser rå sex. Alltid. Han kan ikke annet.

Underleppa til Ronny, gapet til Tara, deler av kjæresten til Tara og en stor del av Leif.

Henry, Ronny og Christoffer på Mir. Morten Harper og Sigbjørn Lilleeng konverserer til høyre.

Den obligatoriske, nattlige pissekonkurransen.

Noen gamle musikkaviser og en gammel rocker på Elm Street.

På lydsjekk med The Near Mint First Editions: Flu Hartberg, Henry Bronken, Håvard S. Johansen og Odd Henning Skyllingstad. Deres versjoner av låter som "War Pigs" (oversatt til "Tegneserietinget") og "Breaking the Law" ("Ser du meg nå?", en hyllest til Tor Ærlig) var blant helgas høydepunkter.

På Cacadou fant vi Calvin Krogh, som forventet med hår under nesa og rødvin på skjorta.

Det siste jeg husker før alt ble svart, er at Bruce Willis fremdeles hadde hår.

Etiketter: Calvin Krogh, Christoffer Vig, Flu Hartberg, fra virkeligheten, Henry Bronken, Oslo Comics Expo, Ronny Haugeland, tegneserier, Tore Strand Olsen

Bare så alle til en hver tid er oppdatert på hvor jeg befinner meg: torsdag tar Ronny og jeg turen til Oslo. De som måtte ønske et personlig treff, har å ta kontakt.

Etiketter: Oslo Comics Expo, Ronny Haugeland, tegneserier

Favorittbloggen min for tiden er helt klart Living Between Wednesdays.

Det viser seg nemlig at superheltserier blir mye morsommere lest med jenteblikk: "And once again, Superman makes my boyfriend look like a giant pile of crap."

Etiketter: lenker, tegneserier

Chris Ware har prøvd seg på animasjon. Resultatet er selvsagt ganske forbannet glimrende i all sin enkelhet.

Filmen ser du her.

Etiketter: Chris Ware, film, tegneserier

Jeg lager altså tegneserie igjen. Det vil si, for øyeblikket føles det mer som om jeg redigerer tegneserie.

Bildet over viser materien jeg har å jobbe med. Og for et jævla rot det er.

Utgangspunktet for serien er et manus jeg skrev for omtrent et og et halvt år siden. Tanken var å få en annen til å tegne en historie jeg selv har mislyktes med flere ganger i løpet av årene. Jeg viste manuset til noen folk, men det kokte bort i ingenting.

I fjor bestemte jeg meg for gjøre et nytt forsøk selv, om ikke annet for å få historien ut av hodet en gang for alle. De forskjellige scenene har hele tiden stått veldig klart for meg, men historien som helhet har alltid syntes å mangle noe.

Nede til høyre ligger denne andre versjonen av manuset, pluss de små lappene jeg noterte på i hele fjor sommer. Til venstre ligger en del figurskisser og flere notater.

På neste rekke ligger de 8-10 sidene jeg rakk å skisse ut i A4-format i august, før jeg måtte legge hele prosjektet til side for å lage skolebokillustrasjoner.

Da jeg plukket papirene fram igjen litt ute på nyåret, hadde jeg fått noen nye ideer som betydde at jeg måtte begynne på nytt igjen. Denne gangen gikk jeg for A3-format. Siden har jeg prøvd å sy sammen alle disse bitene til noe leselig. De 10 sidene jeg har skisset ut så langt, ligger øverst. Til sammen vil det bli et sted mellom 15 og 20 sider.

Tittelen er "Førsteperson". Som nevnt tidligere blir det min mest pretensiøse, navlebeskuende og beste serie til dato.

Jeg må bare få orden på papirene først.

Etiketter: Førsteperson, tegneserier

Her skulle hovedpersonen min ha sittet.

Nå må jeg enten skrive om historien til å foregå under det verste snøfallet i manns minne, med mange snømåkingssekvenser og slikt, eller så må hele prosjektet utsettes til våren.

Og, ja, å gå tilbake til å bruke fantasien, ville føles som å ta to skritt tilbake. Vi lever tross alt i 2007.

Etiketter: Førsteperson, tegneserier

Små ting skjer.

For et par dager siden dukket endelig Bellona-boka opp i postkassen. En riktig flott og neppe særlig miljøvennlig sak er det blitt. At undergrunnskredibiliteten min får det endelige nådestøtet i det jeg bidrar i samme bok som Kåre Willoch, Kjell Magne Bondevik og Morten Harket, er nok noe jeg bare må lære meg å leve med.

I dag får dessuten Propell godkjent omtale hos Tegneserier.no.

Helgas begivenhet er likevel lanseringen av Karstein Volles nye bok, Med hånden på hjertet - 125 fakta fra verden. I tillegg til en stor samling av en av landets morsomste og mest originale serier, får du en fyldig gjesteseksjon hvor jeg er blant bidragsyterne. Sleppefesten er på Spasibar i kveld. Flere detaljer om boka og begivenheten finner du hos Jippi forlag.

I et patetisk forsøk på å skape litt J.D. Salinger-aktig mystikk rundt egen person, kommer undertegnede nok en gang til å glimre med sitt fravær.

Etiketter: Karstein Volle, Propell, tegneserier, Utslipp

Det er nesten ikke til å tro, men nå er Propell endelig ute. Lanseringen var på lørdag, fra og med denne uka er boka i ordinært salg.

Siden det har tatt rundt regnet åtte år å få dette til, føles det riktig å skrive noen ord om det.

Propell er Tore Strand Olsen sitt prosjekt. Akkurat dét må det ikke herske noen tvil om. Tore har jobbet med å få dette på bena helt siden 1998. Det var da han samlet en gjeng serieskapere for å fylle det han så som et stort hull i det norske tegneseriemarkedet. Den gang som nå var kommersielle, norskproduserte serier mer eller mindre ensbetydende med striper for et mer eller mindre voksent publikum. Det som ikke fantes var lengre, kommersielle, norskproduserte serier som kunne leses av både store og små. Tenk "Asterix", "Sprint" eller "Donald" av Carl Barks. Tenk 10-15 sider lange eventyrserier med rot i norsk virkelighet. Tenk et blad fylt med nye, norskproduserte serier hver måned.

Noe sånt.

Blant serieskaperne Tore tok kontakt med var Ronny Haugeland og meg. Vi så dette som en mulighet til å endelig få gjøre en fast serie sammen, og hoppet selvsagt på.

Jeg husker ikke lenger hvordan vi kom i gang. Men alle de andre gangene vi har jobbet sammen, har det startet med litt ustrukterert babling over noen øl. Ihvertfall hadde vi snart bestemt oss for å ta utgangspunkt i Ronnys serie "Territoriet".

"Territoriet". Fra Ronnys solohefte Torden Gorgon.

"Territoriet" var Ronnys inntil da siste forsøk på å lage en funny animal-serie. Den handlet om en hund og en katt som småkjeklet seg i mellom. Det mest originale ved den var nok at den av og til ble littegrann kinky. En side kunne for eksempel begynne med at hunden jaget katten - og slutte med at ligger de i samme seng, nypulte og fine. Sånne ting.

Sammen prøvde vi å videreutvikle greia litt, skape litt større muligheter. Figurene ble mer mennesker og mindre dyr. Katten ble til Anne Katt og hunden ble, etter mye hodekløing, til Tom Hund. Siden de allerede hadde "gjort det", lot vi dem flytte sammen og inn i en blokk. Og jo mer vi snakket om det, jo mer ble selve blokka en viktig del av konseptet. Den ble til en slags Noas Ark, hvor hver leilighet huset en ny dyreart. I etasjen over kunne noen muslimske ekorn som nettopp hadde innvandret fra Tyrkia bo. I etasjen under kunne et ungt froskepar som ventet barn og hadde 3446 klekkeklare egg i leiligheten holde til. Vaktmesteren kunne være en høyreekstrem ilder. For eksempel.

Mulighetene for å komme opp med historier ble plutselig endeløse.

Som et første forsøk skrev vi, med litt hjelp av Tore, en historie kalt "På hjemmefronten". Først laget vi en sju sider lang skisseversjon Tore trengte til dummyen han skulle selge inn til forlagene. Etterpå satte Ronny i gang med å tegne originaler.

Fra dummyversjonen. Merk tvilende navngivning av figurene.

Det var bare ett problem: 52 sider nye, spesialproduserte serier hver måned krever mye penger og en sterk vilje til å satse. Etter noen runder fram og tilbake takket alle forlagene nei.

Propell ble lagt på is. "Hund & Katt" ble lagt til side. Alle gikk videre til andre ting.

Heldgvis ga Tore aldri opp håpet. I vår, lenge etter at alle andre hadde gitt opp håpet og glemt alt sammen, tok han en ny ringerunde og lurte på om vi hadde lyst til å være med å lage Propell. Egmont, som de siste årene har satset mye på å utvikle norske serier, ønsket nå å gi ut det vi hadde i bokform. Tanken deres var vel å forsøke en myk start.

Snart satte Ronny og jeg oss ned med noen øl, og kikket på skissene og ideene vi hadde kommet opp med sju år tidligere. Mye av det var veldig merkelig, mye av det var riktig morsomt. Det manglet ikke utgangspunkter for historier, for å si det sånn. Til slutt bestemte vi oss likevel for at det første vi måtte gjøre, var å lage ferdig "På hjemmefronten". Det er noe med å bli ferdig med det man har begynt på, og denne historien er en utmerket introduksjon til universet vi har lyst til å skape.

Denne gangen skrev jeg et ordentlig manus, hvor jeg prøvde å samle de beste poengene fra forrige runde, legge til noen nye og dessuten gjøre de forskjellige karakterene tydeligere. Jeg liker å tro at jeg har lært litt om slikt de siste årene.

Resten dreier seg stort sett om Ronnys trege avtrekker og omtrentlige forhold til deadlines.

Etter mange utsettelser ble "Hund & Katt: På hjemmefronten" tegnet og fargelagt på to og en halv uke i august. Og med tanke på at vi begge har ordentlige jobber ved siden av, er det fort.

Og nå er Propell endelig ute. Lanseringen var på lørdag, fra og med denne uka er boka i ordinært salg. Det er nesten ikke til å tro.

Ronnys og min serie utgjør forresten bare sju av de 112 sidene. Resten fylles av Inkalill, Kaj Konrad Clausen, Olav Asland, Flu Hartberg, Tore Strand Olsen, Bendik Kaltenborn, Kristoffer Kjølberg, Knut Nærum, Bjørn Ousland, Audun Røberg, Tore Knutsen og Tor Erling Naas.

Flere gode grunner til å plukke opp Propell trenger du ikke.

Fra den ferdige serien. Tegning av Ronny, fargelegging av meg.

Etiketter: Hund og Katt, Propell, Ronny Haugeland, tegneserier, Tore Strand Olsen

I det siste har jeg lurt litt på hvor sjelden man kan publisere noe og fremdeles kalle seg serieskaper.

Saken er nemlig at jeg så langt i år har gitt ut ynkelige én - 1 - side. Den ene siden var epilogen til Jesper og Jonathan i januar-nummeret av Rocky.

Det er ikke det at jeg har latet meg. Faktisk har jeg jobbet med serier uten opphold i hele år. Det er bare så få som har sett noe av det jeg har laget.

Men i det situasjonen så smått begynner å føles uholdbar, skjer det endelig noe.

Denne uka skal begge seriene Ronny og jeg har laget det siste halve året, være ferdig trykket og på vei ut i verden.

Den første, "Båtfolkets planet", blir å lese i Utslipp - Bellona 20 år på Vega forlag. Dette er, som tittelen antyder, jubileumsboka til Bellona. Hverken Ronny eller jeg kan vel skryte på å oss mer miljøengasjement enn litt sporadisk kildesortering, men Bellona er likevel en organisasjon jeg ikke har noe problem med å støtte. I tillegg til at de helt opplagt kjemper på den gode siden, har de alltid virket både passe saklige og passe tøffe i trynet.

"Båtfolkets planet" er løselig inspirert av "Planet of the Apes", Bibelen og livet i den sørlandske skjærgården.

Den andre serien, "Hund & Katt: På hjemmefronten", er med i Egmont-utgivelsen Propell. Propell er et slags prøveprosjekt hvor en mengde nye allalders-serier blir lansert. Framtiden til de forskjellige seriene er helt åpen, men jeg håper virkelig at vi får sjansen til å lage flere serier om Tom Hund og Anne Katt. Mulighetene for å fortelle historier om dem og den vilt eksotiske blokka de bor i, virker uendelige.

Både "Båtfolkets planet" og "Hund & Katt" er ordentlige samarbeidsprosjekter. Historiene har Ronny og jeg klekket ut i fellesskap, jeg har skrevet manus, Ronny har tegnet og jeg har fargelagt. The making of "Båtfolkets planet" har jeg fortalt mer detaljert om tidligere. Den rekordlange unnfangelsen til "Hund & Katt" skal jeg komme tilbake til.

Propell blir lansert med signering på Norges beste bokhandel, Tronsmo, lørdag kl 12.00. Ryktene sier at sjefspropellatør Tore Strand Olsen, Knut Nærum, Tore Ærlig, InkaLill og flere av Dongery-karene er blant de fremragende menneskene som vil være til stede.

Hvis du er i nærheten, stikker du selvsagt innom.

Etiketter: Propell, Ronny Haugeland, tegneserier, Utslipp

Jeg må innrømme at det er gøy å komme over ting som dette. Det gjør godt å se at noe man brukte mye tid på i ungdommen fremdeles lever sitt eget liv der ute i periferien et sted.

For de som ikke vet det, var Fanatazine en tegneseriefanzine jeg laget sammen med blant andre Ronny Haugeland, Roald Andersen, Andreas Tellefsen, Morten Sætren og Torstein Gundersen. Vi trykket også serier av folk som Jens K. Styve og Trygve Høiseth. Dette var tilbake på sekstitallet, og Fantazine var en av hjørnesteinene da Jippi Forlag ble startet opp i 1972. Sånn sett har Fantazine gjort seg fortjent til en liten fotnote i norsk tegneseriehistorie.

Men bare så det er sagt: jeg har ikke noe som helst med denne auksjonen å gjøre. Jeg tror ikke jeg har alle de bladene selv en gang.

Etiketter: Fantazine, tegneserier

Jeg prøver å prioritere tegningen om dagen. Jeg har tegnet Maria som spiser jordbær, og jordbærene som spiser Maria. Jeg har laget seriestriper om pronomener og interjeksjoner. Og jeg som aldri, bortsett fra en og annen Donald, har tegnet funny animals, prøver å tegne geiter, bier, ulver, kattunger, pinnsvin, mus og pantere.

Når jeg blir for stiv i muse-, drikke- og tegnearmen, bopper jeg en orange ballong opp mot taket en stund. Det tømmer hodet og myker opp muskler. Ballongen er mitt bankebrett.

Selv om jeg egentlig ikke tenker på den lange tegneserien jeg skal ta fatt på når jeg er ferdig med skolebokgreiene, later det til at den blir jobbet med nede i underbevisstheten et sted. Nye poenger og momenter kommer ihvertfall til meg på de underligste tidspunkter. Pulten fylles opp av notatlapper. Serien blir min mest humørløse, navlebeskuende og pretensiøse til dato, og jeg ser ingen grunn til at den ikke skal bli min beste.

Hver natt er det én mygg på soverommet mitt. Hver natt slår jeg den ihjel, og neste natt er den tilbake. Jeg lurer på om vi kan ha inngått en slags bisarr dødspakt i søvne.

Etiketter: illustrasjoner, tegneserier

Her er en godbit til alle dere som er, eller skulle ønske at dere var, serietegnere (jeg vet at det gjelder samtlige som leser denne bloggen): Wallace Wood's 22 Panels That Always Work.

Skriv ut og spikre opp over tegnepulten for inspirasjon, og som en påminnelse om at det enkle ofte er det beste. Og alltid enklere.

Larry Hama, som antakelig skal ha æren for at denne unike siden er blitt tatt vare på, forteller:

I worked for Wally Wood as his assistant in the early '70s, mostly on the Sally Forth and Cannon strips he did for the Overseas Weekly. I lettered the strips, ruled borders, swipe-o-graphed reference, penciled backgrounds and did all the other regular stuff as well as alternating with Woody on scripting Cannon and Sally Forth.

The "22 Panels" never existed as a collected single piece during Woody's lifetime. Another ex-Wood assistant, Paul Kirchner had saved three Xeroxed sheets of the panels that would comprise the compilation. I don't believe that Woody put the examples together as a teaching aid for his assistants, but rather as a reminder to himself. He was always trying to kick himself to put less labor into the work! He had a framed motto on the wall, "Never draw anything you can copy, never copy anything you can trace, never trace anything you can cut out and paste up." He hung the sheets with the panels on the wall of his studio to constantly remind himself to stop what he called "noodling."

When I was starting out as an editor at Marvel, I found myself in the position of having to coach fledgling artists on the basics of visual storytelling, and it occurred to me that the reminder sheets would help in that regard, but three eight-by-ten pieces of paper were a bit unwieldy, so I had Robby Carosella, the Marvel photostat guy at the time, make me re-sized copies of all the panels so I could fit them all on one sheet. I over-compensated for the half-inch on the height (letter paper is actually 8 1/2 by 11) so the main body of images once pasted up came a little short. I compensated for that by hand lettering the title.

Etiketter: tegneserier

Johnossi var veldig bra i går. Det er utrolig hvor mye lyd man kan få ut av bare kassegitar og trommer. Svetten silte av veggene på Charlies. Se dem hvis du får sjansen.

Men rock'n'roll-livet krever sitt. Det meste av dagen i dag har vært tilbragt i en heller ynkelig tilstand på sofaen. Bare ved hjelp av pur viljestyrke og en slump rødvin, har jeg i kveld maktet å avslutte en liten hyllest til kollega Karstein Volle.

Det er bare snakk om en enkel ensider, men her kommer det fram fakta Karstein neppe var klar over selv en gang.

Riktignok er jeg som vanlig usikker på fargevalgene mine. Meningen var at det skulle være litt "Fakta fra verden"-aktig, men jeg vet ikke helt, jeg... Oh well, serien skal ikke ut før til høsten, så det er plenty tid til å justere.

Tallet på små og store serier som skal publiseres i løpet av høsten, er nå forresten oppe i fem. Det skal bli spennende å se hvor mange som faktisk kommer ut som planlagt.

Men akkurat nå er det uansett festival som gjelder. Kveldens band er Emmerhoff and the Melancholy Babies.

Vi sees på den andre siden.

Etiketter: Karstein Volle, musikk, Quart, tegneserier

Ah. Det har tatt sin tid, men i går kveld kunne Ronny og jeg endelig si oss ferdige med de åtte sidene som utgjør "Båtfolkets planet".

Og det var sannelig på tide. Hadde det ikke vært for adskillig redaksjonell velvilje, hadde dette aldri blitt noe av.

Det var i januar vi satte oss ned over en stabel sixpacks for å klekke ut ideer. Noen måneder i forveien hadde vi sagt ja til å bidra til et bokprosjekt, og i januar lå vi allerede langt bak skjema.

Men vi er et bra team, Ronny og jeg. Når vi først får satt oss ned med de halvtenkte tankene og ideene vi måtte ha, pleier rare, overraskende ting å skje. Sammen kommer vi alltid opp med noe vi umulig kunne ha funnet på hver for oss. Denne gangen tok det oss maks en time å klekke ut et synopsis vi syntes var både originalt og morsomt, og vi kunne bruke resten av kvelden på å prate piss og drikke oss fulle.

En uke eller to senere ga jeg et ferdig manus til Ronny for tegning. Det var da ting stoppet opp. Ronny har aldri vært typen som ligger i forkant av deadline, og midt oppe i dette har han funnet tid til å flytte, bytte jobb, spille med bandet sitt og finne seg dame. På min kant har ting som vanlig stått på stedet hvil, og dermed har jeg hatt desto mer tid til å bekymre og ergre meg over sider som aldri så ut til å bli ferdige. Mer enn én gang var jeg overbevist om at toget var gått.

Først for tre-fire uker siden, lenge etter at deadline var passert, løsnet det. Haugerud begynte plutselig å sprengtegne. Og selv om han liksom har sluttet som serietegner, har han neppe tegnet bedre noen gang. Fargeleggingen har jeg stått for.

Og nå er vi altså ferdige - og selvsagt veldig fornøyde med oss selv.

Som vanlig er serien kreditert "Roy Søbstad & Ronny Haugeland". Ronny har vært generøs og satt mitt navn først, selv om det nok, tross alt, er han som har brukt flest timer på prosjektet. I manus sto hans navn først.

Boka med "Båtfolkets planet" har lanseringsdato 21. september. Fra før har vi jo også "Store nordmenn slenger dritt om Norge" liggende på vent, og vi skal akkurat til å ta fatt på enda et fellesprosjekt. Dessuten holder jeg i disse dager på å avslutte en lengre serie jeg har laget sammen med en annen samarbeidspartner.

Forhåpentligvis er alle fire serier ute i løpet av høsten.

Men tegneserier tar alltid lenger tid enn man tror.

Dere får smøre hverandre inn så lenge.

Ferdig!

Etiketter: Ronny Haugeland, tegneserier

Denne bibelen for en hel generasjon lørdagsgothere er for "seriøse tegneserier" det Nemi er for stripeserier.

Etiketter: Nemi, Sandman, tegneserier

Faen i fitta. Siste side blir til 2. 8 sider i alt. Hevethe. Du har jo dyttet inn kompliserte og digre panoreringer på slutten av manuset ditt! Pikk. Nå har jeg nesten fire sider ferdig. Er du klar over at båter ser teite ut.

ronny

Etiketter: Ronny Haugeland, tegneserier

Etiketter: Calexico, musikk, Pstereo, skriverier, tegneserier

Etiketter: Christopher Nielsen, media, tegneserier

De to aller første rutene fra Forresten nr. 4, 1997. På dette tidspunktet visste jeg ikke engang hvem som var Jesper og hvem som var Jonathan.



Denne lille dialogsekvensen var jeg så fornøyd med at jeg resirkulerte den i Rocky flere år senere.



En slags pin-up tegnet til en eller annen anledning. De så aldri akkurat slik ut i seriene.



Allerede coverstjerner!



Mer griseprat. Jeg husker hvor pinlig det var å sitte på stand under Raptus mens en dame sto rett foran meg og oversatte fra bladet til sin spanske venninne.



Tegneren observerer og kommenterer sine egne figurer. Denslags ble det mer av senere. Legg forresten merke til hvor uutviklede figurene er. Her er det Jesper som har lue og Jonathan som har hettegenser.



Coverstjerner på stort forlag!



Hodene var på sitt største i Smult-perioden.



Svært karakteristisk sekvens.



Jesper og Jonathan solgte overraskende nok ikke sjelene sine før i 2003.



Figurene forandret utseende så ofte at de etter hvert begynte å kommentere det selv.



Her begynner de så smått å gjøre opprør mot tegneren. Fra en av de første episodene jeg fargela selv.



Jespers bukseløse, konjakkdrikkende far og noe høyspente mor. Det er leit at jeg aldri vil få realisert de tankene og ideene jeg har om disse figurene.



Temaene ble ikke merkbart mer sofistikerte med tiden.



Figurene endret seg helt til det siste. I sine to siste opptredener hadde Jonathan fått en ekstra usunn hudfarge. Jeg tviler på at noen rakk å legge merke til det.



Jonathans kjederøykende, kaffeslurpende og kronisk oppgitte mor er en annen god figur som ikke vil bli utviklet videre.



Det eneste egentlig interessante med dette bildet av Jesper og Jonathan og deres sporadiske kompis Tetris, er at det er fra den eneste episoden som forblir uutgitt.



Takk for meg. Takk for Jesper og Jonathan.

Mer Jesper og Jonathan-historikk finner du i dette intervjuet med Tegneserier.no, og en komplett bibliografi finnes her.

Etiketter: Forresten, Jesper og Jonathan, Rocky,